Prosjektnummer
900771
Industriell produksjon av marine mikroalger som råvare for EPA og DHA i fôr til laksefisk: Grunnlag, kunnskapsstatus og muligheter
Utfordringen med den globale nedgangen i fiskeressurser til produksjon av fiskefôr
ProAlgae-prosjektet ble initiert av FHF på bakgrunn av den globale nedgangen i fiskeressurser til produksjon av fiskefôr. Noe av fiskeoljen og melet erstattes med raps, soya o.l., men samtidig har innholdet av essensielle flerumettede omega-3 fettsyrer (EPA og DHA) i laksen gått ned. Regulering av anchoveta-fisket har gitt en stabilisering av bestandene, og økende bruk av hele fiskeråstoffet (i stedet for å prosessere frem mel og olje) kan sørge for at tilgangen ikke blir ytterligere redusert i de nærmeste årene. Fiskeolje med høyt omega-3 innhold selges i dag for 3000 USD/t i Peru, og en 25 % økning i prisen er forventet. Det er også økende konkurranse fra andre markeder som helsekost og næringsmidler, og disse markedene kan kjøpe råstoffet til en høyere pris. Analyser viser at behovet for fiskeolje vil være betydelig større enn de 1 000 000 tonn per år som er tilgjengelige i dag, og man ser derfor etter alternative kilder til EPA/DHA. Landplanter, zooplankton, genmodifiserte sopp eller bakterier har vært vurdert, og nå rettes fokus mot mikroalger, som er produsenter av omega-3-fettsyrer og et naturlig råstoff å ta i bruk til produksjon av fiskefôr.
Hvordan kan mikroalger bli en ressurs?
Mikroalger er en organismegruppe med stor diversitet (og omfatter også thraustochytrider og blågrønnbakterier i mange sammenhenger), og de fleste algene er fototrofe og bruker sol- eller lysenergi til å omdanne CO2 til kjemisk organiske karbonforbindelser. Noen alger er heterotrofe og kan dyrkes uten tilførsel av lysenergi, og de tar opp enkle karbonforbindelser som sukker o.l. Mikroalgene kan syntetisere langkjedete fettsyrer med høy grad av umettethet, og innholdet av EPA/DHA varierer fra art til art. Det er også variasjoner i veksthastighet, biomasseproduktivitet og utbytte av fettsyrer i forhold til ressurstilgang og dyrkingsmetoder.
En viktig oppgave er å finne de rette mikroalgene for industriell produksjon, og optimalisere den biologiske produktiviteten av biomasse/fettsyrer ved hjelp av kunnskap om metabolske prosesser og moderne verktøy som genteknologi. En annen utfordring er å produsere nok biomasse til å utvinne betydelige mengder EPA/DHA, og for tiden jobbes det mye både med forskning og teknologiutvikling for å løse utfordringene med å produsere mikroalger i stor skala. Autotrofe mikroalger dyrkes i åpne dam-systemer eller i lukkede fotobioreaktor-systemer, og formålet med utforming/plassering er maksimal utnyttelse av innstrålt lysenergi. Lys som ressurs er ikke uproblematisk, for det kan bli begrensende for biomasseproduksjon både fordi cellene skygger for hverandre eller hvis det er for sterkt lys fordi cellene setter i verk beskyttelsesmekanismer som reduserer utnyttelsen av lyset. Åpne systemer er rimelige, men det er stor risiko for kontaminering og vanskelig å kontrollere temperatur o.l. I tillegg er biomasseproduktiviteten ofte lav (< 0.2 g tørrvekt/l). I lukkede systemer har man bedre kontroll og oppnår ofte høyere produktivitet (2–4 g tørrvekt/l), men de er mer kostbare i etablering og drift. Teknoøkonomiske analyser favoriserer åpne systemer, men i praksis er det oftest nødvendig å etablere et lukket system for å kunne produsere mikroalger med høyt innhold av EPA/DHA. De teknologiske utfordringene omhandler valg av rimelige materialer og reaktordesign for optimal lysenergiutnyttelse, og reduksjon av energiforbruk til omrøring og pumping av medium.
Heterotrofe organismer dyrkes i lukkede systemer kalt fermentorer, og det finnes allerede en etablert storskala industri på dette området. I heterotrof produksjon representerer imidlertid karbonkilden (ofte glukose eller sukrose) en kostnad, og det fokuseres på å finne rimelige råmaterialer. De produksjonssystemene som finnes er allerede optimalisert for biomasseproduksjon, men man jobber med å øke lipidutbyttet i biomassen. Det rapporteres om biomasseproduksjon på > 160 g/l med 70 % lipider, og dersom man kan optimalisere DHA-innholdet i lipidene så kan heterotrof produksjon av DHA gi betydelige mengder råstoff til fiskefôrproduksjonen.
Høsting og prosesseringskostnader
Høsting og prosesseringskostnader er andre viktige elementer i teknoøkonomisk analyse av mikroalgeproduksjon. Produksjon av ren EPA/DHA-olje krever høy grad av prosessering og medfører høye kostnader. Rent teknologisk kan man benytte allerede etablerte høstingsmestoder som sedimentering, flokkulering (kjemisk eller biologisk), membranfiltrering eller sentrifugering, eller prosessteknologier som fordampning, oppvarming og ekstrahering (mekanisk eller kjemisk). En utfordring i mikroalgeproduksjon i industriell skala er fjerning av vann, først store mengder dyrkingsmedium (som kan resirkuleres for bedre utnyttelse av næringsstoffer o.l.) og deretter avvanning for å fjerne vann knyttet til biomassen (rundt og inne i cellene). Frossent materiale med restvann kan ikke oppbevares særlig lenge før kvaliteten forringes, og fjerne resten av vannet fra cellene ved hjelp av tørking (frysetørking eller varmetørking) er energikrevende og kostbart. Hvis man skal ekstrahere oljer er det også nødvendig å fjerne mest mulig vann, for å minimere kjemikaliebruken. Det foregår imidlertid utvikling av prosesseringsteknologier for å øke effektiviteten og redusere kostnadene.
En måte å redusere kostnadene ved bruk av mikroalger i fiskefôr er å minimere prosesseringsgraden. Mikroalger består i hovedsak av proteiner, karbohydrater og lipider, i tillegg til mineraler, vitaminer og andre sporstoffer, og det er i utgangspunktet ingenting i veien for å benytte hele biomassen som en råvare. Det er imidlertid artsspesifikke forskjeller i oppbygging av cellevegg og lokalisering av karbohydrater/lipider, men forskning har vist at visse alger fordøyes godt av fisken og man kan bruke mikroalgebiomassen direkte i fôret. Forskningsutfordringer vil være å finne ernæringsmessig gunstige alger som kan produseres i stor skala, og deretter vurdere i hvilken grad fôrproduksjonen påvirkes og fôrkvaliteten beholdes ved tilsetting av algebiomasse direkte.
Produksjonsteknologi
Dagens mikroalgeindustri er i stor grad rettet mot høykostmarkeder som kosmetikk, helsekost eller andre næringsmidler, eller råvaremarkeder som biodrivstoff (der man trenger store mengder råvarer til lavere pris). Det brukes både åpne damsystemer og lukkede reaktorer, og produksjon foregår i solrike områder over hele verden. Fermentorteknologien finnes allerede, og teknologiutviklingen når det gjelder lysstyrt produksjon drives fremover i forbindelse med produksjon av biodrivstoff. Denne teknologien vil være den samme for produksjon av mikroalger til fôr o.l., uten behov for tilpasninger. Lukkede dyrkingssystemer plasseres ofte i veksthus for bedre regulering av lys og temperatur, og man ser klare synergieffekter i områder der man har utviklet veksthusteknologien eller har etablert infrastrukturen. Man kan også utnytte overskuddsenergi som spillvarme/restvarme, CO2-overskudd fra andre prosesser, for dermed å redusere noen av kostnadene. Det er også en trend mot “joint venture”-aktiviteter, der algeprodusenter innlemmes i et stort selskap med sterk markedsprofil og dermed kan basere seg på mer investeringsmidler og et apparat for videre håndtering/markedsføring. Produksjonsteknologien varierer ikke særlig fra høykost- til råvareproduksjon, men råvarer som produseres for menneskelig konsum er underlagt strenge regler for kontroll og produksjon i lukkede systemer kan være nødvendig. Dersom det åpnes for bruk av GM-alger så vil det også fremme bruken av lukkede systemer fremfor åpne dammer (og dermed øke kostnadene).
Industriell produksjon av mikroalger foregår over hele verden, spesielt i solrike områder, og det er hovedsakelig to markeder for biomassen: biodrivstoff (karakterisert ved store volum/lav pris) eller “høy-kost-markeder” som helsekost/kosmetikk (men mindre volumer). Den teknologiske utviklingen drives i stor grad av biodrivstoff-aktiviteter, og det forventes at det man oppnår der kan overføres til produksjon av mikroalger for andre formål, inkl. fôr. De ledende produsentene av Spirulina (Earthrise) og heterotroft produsert DHA (DSM- Martek) finnes i USA, og det er også i USA man finner de største selskapene som driver med fotoautotrof produksjon(f.eks. Sapphire Energy). På forskningssiden er det flere store EU-prosjekter som fokuserer på mikroalger og biomasseproduksjon, og AlgaePARC i Wageningen hvor ulike kostnadseffektive dyrkingssystemer sammenlignes – med mål om å produsere algebiomasse til 0.5 USD/kg i løpet av de neste 5 år.
Teknoøkonomiske analyser
Rapporten omfatter også en tekno-økonomisk analyse av ulike scenarioer rundt algedyrking, med fokus på hva som er de største kostnadsfaktorene og hvordan de kan utvikles i tiden fremover. I analysen er det tatt utgangspunkt i to lokaliteter, en solrik lokalitet i sør-Spania og en moderat solrik lokalitet i Holland. Det er tatt utgangspunkt i de biologiske parametere en kjenner til per i dag, med fotosyntetisk effektivitet som er relevant for store produksjonssystemer (og en eventuell økning av denne med ca. 60 %) og dobling av EPA/DHA-innhold i biomassen (noe som er realistisk med dagens kjennskap til valg av arter og genmodifisering o.l.). Videre er det lagt inn mulighet for innsparing ved f.eks. tilgang på CO2 eller næringssalter uten kostnader (gjenbruk av husdyrgjødsel o.l.), el reduksjon av energiforbruk ved å nedsette omrøringshastigheten i dyrkingssystemene. Analysen inkluderer også etablerings-, lønns- og driftskostnader, og tar høyde for at algedyrking investeringsmessig er høyrisiko-aktivitet. Med dette som ramme peker analysen på en positiv prisutvikling, der prisen på fremstilt EPA/DHA reduseres fra 39,8 USD/kg ned mot 14,8 USD/kg og videre ned mot 11,88 USD/kg.
Den største kostnadsreduksjonen fremkommer i scenarioet der produksjonen foregår i et solrikt område, ved bruk av panelreaktorer med mikroalger med som har 12 % andel EPA/DHA/tørrvekt biomasse (en dobling av “base case”), gratis CO2 og næringssalter/medium og redusert omrøringshastighet (og dermed lavere energiforbruk). En noe lavere prisreduksjon fremkommer dersom man oppnår en 60 % økning i fotosyntetisk effektivitet, mens biomassen bare inneholder halvparten så mye EPA/DHA (6 % av tørrvekt biomasse). De biologiske faktorene har stor betydning for prisestimatet, i tillegg til energikostnadene.
Risikoanalyse (SWOT) av temaet “industriell dyrking av mikroalger” peker på fortrinn som at mikroalger er en naturlig kilde til EPA/DHA i den marine næringskjeden, de har høy produktivitet og produksjonen er bærekraftig fordi det er et av de laveste trinnene i den trofiske pyramiden. Det er imidlertid utfordringer i forhold til høye investeringskostnader og behov for teknologisk utvikling på prosesseringssiden. Teknologisk utvikling er forventet og vil bidra til at kostnadene reduseres ytterligere. Det vil kunne være svingninger i biomasseproduksjon (artsbestemte forskjeller, dyrkingsbestemte forskjeller, eller årstidsvariasjoner for å nevne noen) men forskning fokusert mot dette vil kunne bidra til å optimalisere biomasseproduksjonen over hele produksjonen. Det finnes også mange arter av mikroalger og bare noen svært få utnyttes kommersielt i dag. Det ligger dermed et potensiale i å lete etter flere arter som har høyt innhold av EPA/DHA, eller ta i bruk moderne verktøy som genteknologi for å øke biomasseproduktivitet og/eller utbyttet av EPA/DHA. Man ser klare synergier fra integrering av ulike prosesser: drivhusteknologi, resirkulering av avløpsvann eller bruk av CO2 som stammer fra andre produksjoner. Mikroalgene inneholder også andre forbindelser som vitaminer, mineraler, antioksidanter som kan benyttes, og dersom man ekstraherer EPA/DHA vil restråstoffet være protein/karbohydratrikt. Utsiktene til å benytte mikroalger for å produsere EPA/DHA vil påvirkes av fall i fiskeoljeprisen, konkurranse fra transgene landplanter, gjær eller bakterier, eller mangel på strategiske forskningsmidler og/eller investeringsmidler.
Sluttrapporten viser status når det gjelder kunnskap om mikroalgedyrking (fototrof og heterotrof) og eksempler på industriell utnyttelse av algebiomasse. Rapporter om global tilgang på fiskeolje/mel viser en tydelig nedgang (som forventes å vare) i tilgang, sammen med en klar prisøkning. Per i dag er prisen på EPA/DHA-rik fiskeolje steget til 2300 USD/tonn, mens heterotroft produsert olje (DHA) har en pris på 1800-2200 USD/tonn. En teknoøkonomisk analyse gjort her viser at man – ved gitte betingelser – kan produsere EPA/DHA-rik olje fra mikroalger til en pris av 11.9 USD/kg (i løpet av de neste 5 år). Noen av de viktigste oppgavene for å nå dette målet er å sette i gang strategiske forskningsprosjekter for å løse utfordringer knyttet til biologi og prosessering, og etablere pilotskala-anlegg der man kan teste nye løsninger i realistisk skala. Det er også viktig å utnytte erfaringer fra biodrivstoff-bransjen, i tillegg til eventuelle synergier med for eksempel overskuddsvarme/vann fra andre prosesser, CO2-overskudd, resirkulering av næringsstoffer og lignende tiltak som kan redusere kostnadene i mikroalgeproduksjonen.
ProAlgae-prosjektet ble initiert av FHF på bakgrunn av den globale nedgangen i fiskeressurser til produksjon av fiskefôr. Noe av fiskeoljen og melet erstattes med raps, soya o.l., men samtidig har innholdet av essensielle flerumettede omega-3 fettsyrer (EPA og DHA) i laksen gått ned. Regulering av anchoveta-fisket har gitt en stabilisering av bestandene, og økende bruk av hele fiskeråstoffet (i stedet for å prosessere frem mel og olje) kan sørge for at tilgangen ikke blir ytterligere redusert i de nærmeste årene. Fiskeolje med høyt omega-3 innhold selges i dag for 3000 USD/t i Peru, og en 25 % økning i prisen er forventet. Det er også økende konkurranse fra andre markeder som helsekost og næringsmidler, og disse markedene kan kjøpe råstoffet til en høyere pris. Analyser viser at behovet for fiskeolje vil være betydelig større enn de 1 000 000 tonn per år som er tilgjengelige i dag, og man ser derfor etter alternative kilder til EPA/DHA. Landplanter, zooplankton, genmodifiserte sopp eller bakterier har vært vurdert, og nå rettes fokus mot mikroalger, som er produsenter av omega-3-fettsyrer og et naturlig råstoff å ta i bruk til produksjon av fiskefôr.
Hvordan kan mikroalger bli en ressurs?
Mikroalger er en organismegruppe med stor diversitet (og omfatter også thraustochytrider og blågrønnbakterier i mange sammenhenger), og de fleste algene er fototrofe og bruker sol- eller lysenergi til å omdanne CO2 til kjemisk organiske karbonforbindelser. Noen alger er heterotrofe og kan dyrkes uten tilførsel av lysenergi, og de tar opp enkle karbonforbindelser som sukker o.l. Mikroalgene kan syntetisere langkjedete fettsyrer med høy grad av umettethet, og innholdet av EPA/DHA varierer fra art til art. Det er også variasjoner i veksthastighet, biomasseproduktivitet og utbytte av fettsyrer i forhold til ressurstilgang og dyrkingsmetoder.
En viktig oppgave er å finne de rette mikroalgene for industriell produksjon, og optimalisere den biologiske produktiviteten av biomasse/fettsyrer ved hjelp av kunnskap om metabolske prosesser og moderne verktøy som genteknologi. En annen utfordring er å produsere nok biomasse til å utvinne betydelige mengder EPA/DHA, og for tiden jobbes det mye både med forskning og teknologiutvikling for å løse utfordringene med å produsere mikroalger i stor skala. Autotrofe mikroalger dyrkes i åpne dam-systemer eller i lukkede fotobioreaktor-systemer, og formålet med utforming/plassering er maksimal utnyttelse av innstrålt lysenergi. Lys som ressurs er ikke uproblematisk, for det kan bli begrensende for biomasseproduksjon både fordi cellene skygger for hverandre eller hvis det er for sterkt lys fordi cellene setter i verk beskyttelsesmekanismer som reduserer utnyttelsen av lyset. Åpne systemer er rimelige, men det er stor risiko for kontaminering og vanskelig å kontrollere temperatur o.l. I tillegg er biomasseproduktiviteten ofte lav (< 0.2 g tørrvekt/l). I lukkede systemer har man bedre kontroll og oppnår ofte høyere produktivitet (2–4 g tørrvekt/l), men de er mer kostbare i etablering og drift. Teknoøkonomiske analyser favoriserer åpne systemer, men i praksis er det oftest nødvendig å etablere et lukket system for å kunne produsere mikroalger med høyt innhold av EPA/DHA. De teknologiske utfordringene omhandler valg av rimelige materialer og reaktordesign for optimal lysenergiutnyttelse, og reduksjon av energiforbruk til omrøring og pumping av medium.
Heterotrofe organismer dyrkes i lukkede systemer kalt fermentorer, og det finnes allerede en etablert storskala industri på dette området. I heterotrof produksjon representerer imidlertid karbonkilden (ofte glukose eller sukrose) en kostnad, og det fokuseres på å finne rimelige råmaterialer. De produksjonssystemene som finnes er allerede optimalisert for biomasseproduksjon, men man jobber med å øke lipidutbyttet i biomassen. Det rapporteres om biomasseproduksjon på > 160 g/l med 70 % lipider, og dersom man kan optimalisere DHA-innholdet i lipidene så kan heterotrof produksjon av DHA gi betydelige mengder råstoff til fiskefôrproduksjonen.
Høsting og prosesseringskostnader
Høsting og prosesseringskostnader er andre viktige elementer i teknoøkonomisk analyse av mikroalgeproduksjon. Produksjon av ren EPA/DHA-olje krever høy grad av prosessering og medfører høye kostnader. Rent teknologisk kan man benytte allerede etablerte høstingsmestoder som sedimentering, flokkulering (kjemisk eller biologisk), membranfiltrering eller sentrifugering, eller prosessteknologier som fordampning, oppvarming og ekstrahering (mekanisk eller kjemisk). En utfordring i mikroalgeproduksjon i industriell skala er fjerning av vann, først store mengder dyrkingsmedium (som kan resirkuleres for bedre utnyttelse av næringsstoffer o.l.) og deretter avvanning for å fjerne vann knyttet til biomassen (rundt og inne i cellene). Frossent materiale med restvann kan ikke oppbevares særlig lenge før kvaliteten forringes, og fjerne resten av vannet fra cellene ved hjelp av tørking (frysetørking eller varmetørking) er energikrevende og kostbart. Hvis man skal ekstrahere oljer er det også nødvendig å fjerne mest mulig vann, for å minimere kjemikaliebruken. Det foregår imidlertid utvikling av prosesseringsteknologier for å øke effektiviteten og redusere kostnadene.
En måte å redusere kostnadene ved bruk av mikroalger i fiskefôr er å minimere prosesseringsgraden. Mikroalger består i hovedsak av proteiner, karbohydrater og lipider, i tillegg til mineraler, vitaminer og andre sporstoffer, og det er i utgangspunktet ingenting i veien for å benytte hele biomassen som en råvare. Det er imidlertid artsspesifikke forskjeller i oppbygging av cellevegg og lokalisering av karbohydrater/lipider, men forskning har vist at visse alger fordøyes godt av fisken og man kan bruke mikroalgebiomassen direkte i fôret. Forskningsutfordringer vil være å finne ernæringsmessig gunstige alger som kan produseres i stor skala, og deretter vurdere i hvilken grad fôrproduksjonen påvirkes og fôrkvaliteten beholdes ved tilsetting av algebiomasse direkte.
Produksjonsteknologi
Dagens mikroalgeindustri er i stor grad rettet mot høykostmarkeder som kosmetikk, helsekost eller andre næringsmidler, eller råvaremarkeder som biodrivstoff (der man trenger store mengder råvarer til lavere pris). Det brukes både åpne damsystemer og lukkede reaktorer, og produksjon foregår i solrike områder over hele verden. Fermentorteknologien finnes allerede, og teknologiutviklingen når det gjelder lysstyrt produksjon drives fremover i forbindelse med produksjon av biodrivstoff. Denne teknologien vil være den samme for produksjon av mikroalger til fôr o.l., uten behov for tilpasninger. Lukkede dyrkingssystemer plasseres ofte i veksthus for bedre regulering av lys og temperatur, og man ser klare synergieffekter i områder der man har utviklet veksthusteknologien eller har etablert infrastrukturen. Man kan også utnytte overskuddsenergi som spillvarme/restvarme, CO2-overskudd fra andre prosesser, for dermed å redusere noen av kostnadene. Det er også en trend mot “joint venture”-aktiviteter, der algeprodusenter innlemmes i et stort selskap med sterk markedsprofil og dermed kan basere seg på mer investeringsmidler og et apparat for videre håndtering/markedsføring. Produksjonsteknologien varierer ikke særlig fra høykost- til råvareproduksjon, men råvarer som produseres for menneskelig konsum er underlagt strenge regler for kontroll og produksjon i lukkede systemer kan være nødvendig. Dersom det åpnes for bruk av GM-alger så vil det også fremme bruken av lukkede systemer fremfor åpne dammer (og dermed øke kostnadene).
Industriell produksjon av mikroalger foregår over hele verden, spesielt i solrike områder, og det er hovedsakelig to markeder for biomassen: biodrivstoff (karakterisert ved store volum/lav pris) eller “høy-kost-markeder” som helsekost/kosmetikk (men mindre volumer). Den teknologiske utviklingen drives i stor grad av biodrivstoff-aktiviteter, og det forventes at det man oppnår der kan overføres til produksjon av mikroalger for andre formål, inkl. fôr. De ledende produsentene av Spirulina (Earthrise) og heterotroft produsert DHA (DSM- Martek) finnes i USA, og det er også i USA man finner de største selskapene som driver med fotoautotrof produksjon(f.eks. Sapphire Energy). På forskningssiden er det flere store EU-prosjekter som fokuserer på mikroalger og biomasseproduksjon, og AlgaePARC i Wageningen hvor ulike kostnadseffektive dyrkingssystemer sammenlignes – med mål om å produsere algebiomasse til 0.5 USD/kg i løpet av de neste 5 år.
Teknoøkonomiske analyser
Rapporten omfatter også en tekno-økonomisk analyse av ulike scenarioer rundt algedyrking, med fokus på hva som er de største kostnadsfaktorene og hvordan de kan utvikles i tiden fremover. I analysen er det tatt utgangspunkt i to lokaliteter, en solrik lokalitet i sør-Spania og en moderat solrik lokalitet i Holland. Det er tatt utgangspunkt i de biologiske parametere en kjenner til per i dag, med fotosyntetisk effektivitet som er relevant for store produksjonssystemer (og en eventuell økning av denne med ca. 60 %) og dobling av EPA/DHA-innhold i biomassen (noe som er realistisk med dagens kjennskap til valg av arter og genmodifisering o.l.). Videre er det lagt inn mulighet for innsparing ved f.eks. tilgang på CO2 eller næringssalter uten kostnader (gjenbruk av husdyrgjødsel o.l.), el reduksjon av energiforbruk ved å nedsette omrøringshastigheten i dyrkingssystemene. Analysen inkluderer også etablerings-, lønns- og driftskostnader, og tar høyde for at algedyrking investeringsmessig er høyrisiko-aktivitet. Med dette som ramme peker analysen på en positiv prisutvikling, der prisen på fremstilt EPA/DHA reduseres fra 39,8 USD/kg ned mot 14,8 USD/kg og videre ned mot 11,88 USD/kg.
Den største kostnadsreduksjonen fremkommer i scenarioet der produksjonen foregår i et solrikt område, ved bruk av panelreaktorer med mikroalger med som har 12 % andel EPA/DHA/tørrvekt biomasse (en dobling av “base case”), gratis CO2 og næringssalter/medium og redusert omrøringshastighet (og dermed lavere energiforbruk). En noe lavere prisreduksjon fremkommer dersom man oppnår en 60 % økning i fotosyntetisk effektivitet, mens biomassen bare inneholder halvparten så mye EPA/DHA (6 % av tørrvekt biomasse). De biologiske faktorene har stor betydning for prisestimatet, i tillegg til energikostnadene.
Risikoanalyse (SWOT) av temaet “industriell dyrking av mikroalger” peker på fortrinn som at mikroalger er en naturlig kilde til EPA/DHA i den marine næringskjeden, de har høy produktivitet og produksjonen er bærekraftig fordi det er et av de laveste trinnene i den trofiske pyramiden. Det er imidlertid utfordringer i forhold til høye investeringskostnader og behov for teknologisk utvikling på prosesseringssiden. Teknologisk utvikling er forventet og vil bidra til at kostnadene reduseres ytterligere. Det vil kunne være svingninger i biomasseproduksjon (artsbestemte forskjeller, dyrkingsbestemte forskjeller, eller årstidsvariasjoner for å nevne noen) men forskning fokusert mot dette vil kunne bidra til å optimalisere biomasseproduksjonen over hele produksjonen. Det finnes også mange arter av mikroalger og bare noen svært få utnyttes kommersielt i dag. Det ligger dermed et potensiale i å lete etter flere arter som har høyt innhold av EPA/DHA, eller ta i bruk moderne verktøy som genteknologi for å øke biomasseproduktivitet og/eller utbyttet av EPA/DHA. Man ser klare synergier fra integrering av ulike prosesser: drivhusteknologi, resirkulering av avløpsvann eller bruk av CO2 som stammer fra andre produksjoner. Mikroalgene inneholder også andre forbindelser som vitaminer, mineraler, antioksidanter som kan benyttes, og dersom man ekstraherer EPA/DHA vil restråstoffet være protein/karbohydratrikt. Utsiktene til å benytte mikroalger for å produsere EPA/DHA vil påvirkes av fall i fiskeoljeprisen, konkurranse fra transgene landplanter, gjær eller bakterier, eller mangel på strategiske forskningsmidler og/eller investeringsmidler.
Sluttrapporten viser status når det gjelder kunnskap om mikroalgedyrking (fototrof og heterotrof) og eksempler på industriell utnyttelse av algebiomasse. Rapporter om global tilgang på fiskeolje/mel viser en tydelig nedgang (som forventes å vare) i tilgang, sammen med en klar prisøkning. Per i dag er prisen på EPA/DHA-rik fiskeolje steget til 2300 USD/tonn, mens heterotroft produsert olje (DHA) har en pris på 1800-2200 USD/tonn. En teknoøkonomisk analyse gjort her viser at man – ved gitte betingelser – kan produsere EPA/DHA-rik olje fra mikroalger til en pris av 11.9 USD/kg (i løpet av de neste 5 år). Noen av de viktigste oppgavene for å nå dette målet er å sette i gang strategiske forskningsprosjekter for å løse utfordringer knyttet til biologi og prosessering, og etablere pilotskala-anlegg der man kan teste nye løsninger i realistisk skala. Det er også viktig å utnytte erfaringer fra biodrivstoff-bransjen, i tillegg til eventuelle synergier med for eksempel overskuddsvarme/vann fra andre prosesser, CO2-overskudd, resirkulering av næringsstoffer og lignende tiltak som kan redusere kostnadene i mikroalgeproduksjonen.
-
Final report: ProAlgae Industrial production of marine microalgae as source of EPA and DHA rich raw material in fish feed: Basis, knowledge status and possibilities
Uni Research/SINTEF. Final Report. April 2013. By Hans Kleivdal (Uni Research), Matilde S. Chauton (SINTEF), and Kjell Inge Reitan (SINTEF).
-
Presentation: (Emerging) industrial production of Nannochloropsis microalgae biomass around the world 2012
A4F AlgaFuel SA. Presentation at the ProAlgae workshop. 30.04.2013. By Vítor Verdelho Vieira.
-
Presentation: Algae: A glimpse into the near future
Produs Aqua AS. Presentation at the ProAlgae workshop. 30.04.2013. By Trond Mork Pedersen.
-
Presentation: Algae-based feed ingredients for aquaculture: Synergies from microalgal fuel industry
Synthetic Genomics. Presentation at the ProAlgae workshop. 30.04.2013. By Miguel Olaizola and Justin Butler.
-
Presentation: AlgaeParc: Algae Production and Research Centre
Wageningen University. Presentation at the ProAlgae workshop. 30.04.2013. By Rene Wijffels and Maria Barbosa.
-
Presentation: Feed development from novel marine resources
Norwegian University of Life Sciences (UMB). Presentation at the ProAlgae workshop. 30.04.2013: By Margareth Øverland.
-
Presentation: Microalgae for salmon feed
EWOS Innovation. Presentation at the ProAlgae workshop. 30.04.2013. By Domonique Nanton.
-
Presentation: Optimizing algal productivity
NTNU/Department of biotechnology: Presetantion at the ProAlgae workshop. 30.04.2013. By Martin Hohmann-Marriott.
-
Presentation: Phototrophic microalgal EPA and DHA production: A techno-economic analysis
Uni Reseach/SINTEF/University of Stavanger (UiS)/Bergen Teknologioverføring AS (BTO)/bioTOPIC. Presentation at the ProAlgae workshop. 30.04.2013. By Hans Kleivdal (Uni Research), Kjell Inge Reitan (SINTEF), Ragnar Tveterås (University of Stavanger), Steffen Boga (BTO), and Niels-Henrik Norsker (bioTOPIC).
-
Presentation: ProAlgae2013: Industrial production of marine microalgae as an EPA- and DHA-source for use in fish feed: Summary of final report
Uni Reseach/SINTEF. Presentation at the ProAlgae workshop. 30.04.2013. By Hans Kleivdal (Uni Research), Mathilde S Chauton (SINTEF), and Kjell Inge Reitan (SINTEF).
-
Presentation: ProAlge2013: Industrial production of marine microalgae as an EPA- and DHA-source for use in fish feed
Uni Research. Welcome speech at the final seminar ProAlgea 2013. 25.06.2013. By Hans Kleivdal.
-
Presentation: Production of DHA by heterotrophic microorganisms
SINTEF Materials and Chemistry. Presentation at the ProAlgae workshop. 30.04.2013: By Inga Marie Aasen.
-
Programme: ProAlgae 2013: ProAlgae 2013: Final conference programme
Uni Research/SINTEF/FHF/Research Council of Norway/Stiftelsen Fiskeriforum Vest. Conference programme. 30.04.2013.
Oppdrettsnæringen står overfor en fremtidig underdekning av fiskeolje som fettkilde i fôr, som kan sette en avgjørende begrensning for næringens videre utvikling. Næringen ser på ulike strategier for kollektiv håndtering av dette – både bedre utnyttelse av tilgjengelig fiskeolje og søken etter alternative EPA- og DHA-kilder.
Problemstillingen ble omhandlet av fôr og lakseoppdrettsnæringen i “Føre var”-rapporten (NILF, 2010) (FHF-prosjekt 900456), og peker blant annet på marine mikroalger som en mulig EPA- og DHA-kilde for å opprettholde nivået i fiskefôr.
Med bakgrunn i dette ønsker FHF å få utarbeidet en rapport som viser internasjonal kunnskapsstatus for industriell produksjon av aktuelle marine mikroalger som råvare i fôr til lakseoppdrett. Det skal legges vekt på å beskrive muligheten til å produsere et råstoff med tilstrekkelig innhold av EPA og DHA til en økonomisk forsvarlig kostnad og som forventes å kunne fungere i et marked til forindustrien.
Prosjektet har forankring i både Uni Miljø sin strategi for “Senter for anvendt bioteknologi” og SINTEF Fiskeri og havbruk sin satsing mot utnyttelse av marine ressurser.
Problemstillingen ble omhandlet av fôr og lakseoppdrettsnæringen i “Føre var”-rapporten (NILF, 2010) (FHF-prosjekt 900456), og peker blant annet på marine mikroalger som en mulig EPA- og DHA-kilde for å opprettholde nivået i fiskefôr.
Med bakgrunn i dette ønsker FHF å få utarbeidet en rapport som viser internasjonal kunnskapsstatus for industriell produksjon av aktuelle marine mikroalger som råvare i fôr til lakseoppdrett. Det skal legges vekt på å beskrive muligheten til å produsere et råstoff med tilstrekkelig innhold av EPA og DHA til en økonomisk forsvarlig kostnad og som forventes å kunne fungere i et marked til forindustrien.
Prosjektet har forankring i både Uni Miljø sin strategi for “Senter for anvendt bioteknologi” og SINTEF Fiskeri og havbruk sin satsing mot utnyttelse av marine ressurser.
Å utarbeide et beslutningsgrunnlag på bakgrunn av internasjonal kunnskapsstatus for industriell produksjon av marine mikroalger, og beskrive muligheter for å produsere EPA og DHA i mikroalger for anvendelse i fiskefôr til en økonomisk forsvarlig kostnad.
Rapporten skal videre utrede faglig grunnlag, med vekt på potensiale og begrensninger, samt å identifisere framtidige forskningsbehov og muligheter for å utvikle en drivverdig bioindustri basert på dette.
Prosjektet skal deles i 2 faser, med følgende delmål:
Del 1: Kartlegging av status og muligheter
a) Å beskrive prosjektets fokus gjennom dialog med styringsgruppen og referansegruppen.
b) Å kartlegge relevant internasjonal industriell status, kunnskapsstatus og forskningsmuligheter.
c) Å presentere preliminære resultat til styringsgruppen, med vekt på å sannsynliggjøre muligheten for industriell produksjon av EPA og DHA i mikroalger til en forsvarlig økonomisk kostnad.
d) Å avgjøre om prosjektet skal videreføres (Del 2). Dette gjøres av styringsgruppen.
Del 2: Utrede grunnlag, forskningsbehov og utviklingsmuligheter
e) Å utrede internasjonal industri- og kunnskapsstatus for mikroalger som en kilde til EPA og DHA i fiskefôr.
f) Å beskrive muligheter og fremtidig forskningsbehov for å utvikle en drivverdig industriell produksjon av EPA og DHA i mikroalger for bruk i fiskefôr til en økonomisk forsvarlig kostnad.
g) Å formidle resultater i rapport og åpent arbeidsmøte (workshop).
Rapporten skal videre utrede faglig grunnlag, med vekt på potensiale og begrensninger, samt å identifisere framtidige forskningsbehov og muligheter for å utvikle en drivverdig bioindustri basert på dette.
Prosjektet skal deles i 2 faser, med følgende delmål:
Del 1: Kartlegging av status og muligheter
a) Å beskrive prosjektets fokus gjennom dialog med styringsgruppen og referansegruppen.
b) Å kartlegge relevant internasjonal industriell status, kunnskapsstatus og forskningsmuligheter.
c) Å presentere preliminære resultat til styringsgruppen, med vekt på å sannsynliggjøre muligheten for industriell produksjon av EPA og DHA i mikroalger til en forsvarlig økonomisk kostnad.
d) Å avgjøre om prosjektet skal videreføres (Del 2). Dette gjøres av styringsgruppen.
Del 2: Utrede grunnlag, forskningsbehov og utviklingsmuligheter
e) Å utrede internasjonal industri- og kunnskapsstatus for mikroalger som en kilde til EPA og DHA i fiskefôr.
f) Å beskrive muligheter og fremtidig forskningsbehov for å utvikle en drivverdig industriell produksjon av EPA og DHA i mikroalger for bruk i fiskefôr til en økonomisk forsvarlig kostnad.
g) Å formidle resultater i rapport og åpent arbeidsmøte (workshop).
På kort sikt vil rapporten, som skal utarbeides gjennom dette prosjektet, være et beslutningsgrunnlag for industrielle aktører som vurderer å etablere industriell mikroalgeproduksjon i Norge.
Utredningen vil gi oversikt over internasjonal industriell status og en beskrivelse av de forskningsdrevne utviklingsmuligheter basert på internasjonalt kunnskapsfront. Dersom norske industriaktører vurderer utredningen slik at det er grunnlag for etablering av slik industri, kan rapporten danne et viktig grunnlag for videre forskningsinnsats og utvikling av en ny bioindustri som kan understøtte oppdrettsnæringens behov for nye fôrressurser samt EPA- og DHA-kilder.
Som følge av økt etterspørsel og knapphet på EPA og DHA globalt, kan en stadig synkende andel i fiskefôr også påvirke oppdrettslaks som produkt. Oppdrettsnæringen har nedlagt betydelige ressurser i å utvikle en positiv markedsoppfatning av laks som helsefremmende blant annet basert på fettsyreprofilen, noe som igjen har ført til økt etterspørsel og vekst. Dersom næringen må ty til en gradvis erstatning av fiskeolje med planteolje som fettkilde i fiskefôret, kan dette endre markedsoppfatningen og etterspørselen til det negative. Kostnadene som er lagt til grunn for dette strategiske prosjektet er således en rimelig investering dersom det kan føre til utvikling av nye og mer bærekraftige fôrressurser – som både fôr- og oppdrettsnæringen vil nyte godt av på sikt. Samtidig er dette en fremovervirkende tilnærming til den økende underdekning av fiskeoljer, samtidig som det konkret kan bidra til en forbedring av oppdrettsnæringens klimaregnskap.
Utredningen vil gi oversikt over internasjonal industriell status og en beskrivelse av de forskningsdrevne utviklingsmuligheter basert på internasjonalt kunnskapsfront. Dersom norske industriaktører vurderer utredningen slik at det er grunnlag for etablering av slik industri, kan rapporten danne et viktig grunnlag for videre forskningsinnsats og utvikling av en ny bioindustri som kan understøtte oppdrettsnæringens behov for nye fôrressurser samt EPA- og DHA-kilder.
Som følge av økt etterspørsel og knapphet på EPA og DHA globalt, kan en stadig synkende andel i fiskefôr også påvirke oppdrettslaks som produkt. Oppdrettsnæringen har nedlagt betydelige ressurser i å utvikle en positiv markedsoppfatning av laks som helsefremmende blant annet basert på fettsyreprofilen, noe som igjen har ført til økt etterspørsel og vekst. Dersom næringen må ty til en gradvis erstatning av fiskeolje med planteolje som fettkilde i fiskefôret, kan dette endre markedsoppfatningen og etterspørselen til det negative. Kostnadene som er lagt til grunn for dette strategiske prosjektet er således en rimelig investering dersom det kan føre til utvikling av nye og mer bærekraftige fôrressurser – som både fôr- og oppdrettsnæringen vil nyte godt av på sikt. Samtidig er dette en fremovervirkende tilnærming til den økende underdekning av fiskeoljer, samtidig som det konkret kan bidra til en forbedring av oppdrettsnæringens klimaregnskap.
Prosjektet skal gjennomføres i 2 faser; en innledende kartleggingsfase og en utredningsfase. Del 1 avsluttes med evaluering av preliminære resultat, og styringsgruppens beslutning om prosjektet skal videreføres med en utredning i Del 2.
Prosjektet har som ambisjon å involvere nasjonale og internasjonale kompetansemiljø for å beskrive kunnskapsfronten, identifisere FoU-utfordringene og sannsynliggjøre mulighetene for utvikling av industriell algeproduksjon. For å oppnå dette planlegges følgende aktiviteter
Del 1: Kartlegging av status og muligheter
Ved oppstart skal det inviteres til et arbeidsmøte (Workshop) hvor utvalgte aktører med faglig spisskompetanse på dette feltet skal inviteres. Disse aktørene skal utgjøre en referansegruppe og skal sammen med Uni Research og SINTEF Fsikeri og havbruk dekke alle tema som rapporten skal inkludere. Hensikten med å etablere en slik referansegruppe er å danne et solid faglig fundament for arbeidet, samt å identifisere fokusområder og problemstillinger som bør spesielt vektlegges i utredningen. Referansegruppen skal videre kunne engasjeres til å bidra med deler av rapporten. Styringsgruppen (med representanter fra alle 4 fôrselskapene, og aktuelle fagpersoner i FHL og FHF skal inviteres til arbeidsmøtet.
En viktig del av kartleggingsarbeidet blir å besøke og ha møter med akademiske og industrielle miljø i Nederland, Tyskland og Spania som har etablert systemer for storskala algedyrking. Miljøene som er aktuelle å besøke er:
• Wageningen UR, Nederland. Kontaktperson: Prof. Rene Wijffels.
• IGV Institut für Getreideverarbeitung og tilgrensende produksjonsenheter, Tyskland (Klötze, Salater, BlueBioTech). Kontaktperson ved IGV og deres samarbeidspartnere: Prof. Otto Pulz.
• NOVAgreen, Tyskland. Kontaktperson: Dr. Theodor Fahrendorf.
• Fitoplankton Marino, Spania. Kontaktperson: Dir. Carlos Unamunzaga Escosura
• Eco-Solution, Frankrike. Kontaktperson: Dr. Bernard Kudla.
Det skal også hentes inn informasjon om algedyrkingselskaper og utstyrsleverandører i andre land som Australia og USA (University of Arizona og University of Berkeley, hvor BP gjennomfører prosjekter rettet mot biodrivstoff).
Videre skal Uni Research og SINTEF Fiskeri og havbruk delta på 9th European Workshop “Biotechnology of Microalgae” (Tyskland, 4.–5. juni 2012) i regi av European Society of Microalgal Biotechnology, samt “Algal Biomass Summit” (USA, 24.–27. september 2012) i regi av Algal Biomass Organization, for å sikre en bred oppdatering med førstehånds innspill til arbeidet.
Gjennom samhandling med referansegruppen, og på bakgrunn av møter med internasjonale industri- og fagmiljø, skal de foreløpige resultatene sammenfattes og presenteres for styringsgruppen og inviterte observatører. Det skal legges vekt på å beskrive muligheten for å utvikle industriell algeproduksjon av EPA og DHA i mikroalger for anvendelse i fiskefôr til økonomisk forsvarlig kostnad.
Etter evaluering av foreløpige resultat i Del 1 foretar styringsgruppen en beslutning om stans eller videreføring av prosjektet.
Del 2: Utrede grunnlag, forskningsbehov og utviklingsmuligheter
Det skal utarbeides en rapport som beskriver internasjonal kunnskapsfront for industriell dyrking av marine mikroalger. Rapporten skal belyse de grunnleggende aspekter ved biologisk potensiale, produksjonsteknologi, produktkvalitet, anvendelse, samt økonomi og lønnsomhetsberegninger.
På bakgrunn av kartlegginsarbeidet skal framtidige forskningsbehov identifiseres når det gjelder industriell dyrking av mikroalger som kilde til EPA- og DHA-rikt råstoff i fiskefôr. Videre skal konkrete utviklingsmuligheter beskrives – som sannsynliggjør muligheten for utvikling av drivverdig, industriell algeproduksjon i løpet av 5–8 år.
Utredningsrapporten vil bli laget av Uni Research og SINTEF Fiskeri og havbruk. Rapporten skal skrives på engelsk med en fyldig norsk sammendrag.
Rapporten skal inneholde følgende kapittel:
1. Bakgrunn
2. Mikroalger som mulig EPA- og DHA-kilde i fiskefôr
3. Biologisk grunnlag
4. Produksjonsteknologi for mikroalger
5. Prosessering av algeråstoff
6. Innblanding av algeråstoff i fôr
7. Ulike aspekt ved industriell algeproduksjon
8. Økonomiske beregninger
9. Status - internasjonal industriell algeproduksjon
10. Konklusjoner og anbefalinger
Utredningsrapporten, som er prosjektets hovedleveranse, skal presenteres på et åpent arbeidsmøte (workshop) med internasjonalt tilsnitt. Man vil ta sikte på å invitere internasjonale forskere som arbeider med problemstillinger knyttet til de definerte FoU-utfordringene rapporten har påpekt.
Uni Miljø har nylig avsluttet prosjektet “CO2 to Bio” som foretok en utredning av industriell algeproduksjon på Mongstad ved å benytte renset CO2 fra Teknologisenter Mongstad, med bidrag fra Universitetet i Wageningen. SINTEF Fiskeri og havbruk har nylig avsluttet prosjektet “Algafeed” som tok for seg innblanding av algebiomasse i fiskefôr og dokumentasjon av biologisk effekter. Samtidig har både Hans Kleivdal og Kjell Inge Reitan nylig bidratt inn i en nasjonal arbeidsgruppe i regi av Innovasjon Norge, innen industriell algeproduksjon. Det planlagte utredningsprosjektet bygger dermed videre på både Uni Miljø og SINTEF Fiskeri og havbruk sine tidligere prosjekt og komplementære kompetanse.
Samtidig skal en referansegruppen settes sammen av forskere, både nasjonale og internasjonale, med spisskompetanse innen de berørte tema som rapporten skal omhandle. Det er den samlede kompetanse i både prosjektgruppen og referansegruppen som vil muliggjøre en tung og gjennomgående god beskrivelse av kunnskapsfronten, identifisering av FoU-utfordringene og sannsynliggjøring av de mulighetene som finnes for en fremtidig utvikling av industriell algeproduksjon. Det er også derfor det er satt av midler til disse forskerne, slik at man sikrer gode bidrag.
Det skal opprettes en styringsgruppe hvor alle de 4 fôrselskapene inviteres inn som deltakere.
Milepæler
M1: Styringsgruppen har innledende møte med prosjektgruppen.
M2: Referansegruppen er etablert.
M3: Deltagelse på 9th European microalgae workshop.
M4: Deltagelse på Algal Biomass Summit.
M5: Besøk og møter med internasjonale miljø rettet mot industriell algeproduksjon er gjennomført.
M6: Beslutning om stans eller videreføring av prosjektet.
M7: Utarbeidet utredningsrapport levert til styringsgruppen.
Prosjektet har som ambisjon å involvere nasjonale og internasjonale kompetansemiljø for å beskrive kunnskapsfronten, identifisere FoU-utfordringene og sannsynliggjøre mulighetene for utvikling av industriell algeproduksjon. For å oppnå dette planlegges følgende aktiviteter
Del 1: Kartlegging av status og muligheter
Ved oppstart skal det inviteres til et arbeidsmøte (Workshop) hvor utvalgte aktører med faglig spisskompetanse på dette feltet skal inviteres. Disse aktørene skal utgjøre en referansegruppe og skal sammen med Uni Research og SINTEF Fsikeri og havbruk dekke alle tema som rapporten skal inkludere. Hensikten med å etablere en slik referansegruppe er å danne et solid faglig fundament for arbeidet, samt å identifisere fokusområder og problemstillinger som bør spesielt vektlegges i utredningen. Referansegruppen skal videre kunne engasjeres til å bidra med deler av rapporten. Styringsgruppen (med representanter fra alle 4 fôrselskapene, og aktuelle fagpersoner i FHL og FHF skal inviteres til arbeidsmøtet.
En viktig del av kartleggingsarbeidet blir å besøke og ha møter med akademiske og industrielle miljø i Nederland, Tyskland og Spania som har etablert systemer for storskala algedyrking. Miljøene som er aktuelle å besøke er:
• Wageningen UR, Nederland. Kontaktperson: Prof. Rene Wijffels.
• IGV Institut für Getreideverarbeitung og tilgrensende produksjonsenheter, Tyskland (Klötze, Salater, BlueBioTech). Kontaktperson ved IGV og deres samarbeidspartnere: Prof. Otto Pulz.
• NOVAgreen, Tyskland. Kontaktperson: Dr. Theodor Fahrendorf.
• Fitoplankton Marino, Spania. Kontaktperson: Dir. Carlos Unamunzaga Escosura
• Eco-Solution, Frankrike. Kontaktperson: Dr. Bernard Kudla.
Det skal også hentes inn informasjon om algedyrkingselskaper og utstyrsleverandører i andre land som Australia og USA (University of Arizona og University of Berkeley, hvor BP gjennomfører prosjekter rettet mot biodrivstoff).
Videre skal Uni Research og SINTEF Fiskeri og havbruk delta på 9th European Workshop “Biotechnology of Microalgae” (Tyskland, 4.–5. juni 2012) i regi av European Society of Microalgal Biotechnology, samt “Algal Biomass Summit” (USA, 24.–27. september 2012) i regi av Algal Biomass Organization, for å sikre en bred oppdatering med førstehånds innspill til arbeidet.
Gjennom samhandling med referansegruppen, og på bakgrunn av møter med internasjonale industri- og fagmiljø, skal de foreløpige resultatene sammenfattes og presenteres for styringsgruppen og inviterte observatører. Det skal legges vekt på å beskrive muligheten for å utvikle industriell algeproduksjon av EPA og DHA i mikroalger for anvendelse i fiskefôr til økonomisk forsvarlig kostnad.
Etter evaluering av foreløpige resultat i Del 1 foretar styringsgruppen en beslutning om stans eller videreføring av prosjektet.
Del 2: Utrede grunnlag, forskningsbehov og utviklingsmuligheter
Det skal utarbeides en rapport som beskriver internasjonal kunnskapsfront for industriell dyrking av marine mikroalger. Rapporten skal belyse de grunnleggende aspekter ved biologisk potensiale, produksjonsteknologi, produktkvalitet, anvendelse, samt økonomi og lønnsomhetsberegninger.
På bakgrunn av kartlegginsarbeidet skal framtidige forskningsbehov identifiseres når det gjelder industriell dyrking av mikroalger som kilde til EPA- og DHA-rikt råstoff i fiskefôr. Videre skal konkrete utviklingsmuligheter beskrives – som sannsynliggjør muligheten for utvikling av drivverdig, industriell algeproduksjon i løpet av 5–8 år.
Utredningsrapporten vil bli laget av Uni Research og SINTEF Fiskeri og havbruk. Rapporten skal skrives på engelsk med en fyldig norsk sammendrag.
Rapporten skal inneholde følgende kapittel:
1. Bakgrunn
2. Mikroalger som mulig EPA- og DHA-kilde i fiskefôr
3. Biologisk grunnlag
4. Produksjonsteknologi for mikroalger
5. Prosessering av algeråstoff
6. Innblanding av algeråstoff i fôr
7. Ulike aspekt ved industriell algeproduksjon
8. Økonomiske beregninger
9. Status - internasjonal industriell algeproduksjon
10. Konklusjoner og anbefalinger
Utredningsrapporten, som er prosjektets hovedleveranse, skal presenteres på et åpent arbeidsmøte (workshop) med internasjonalt tilsnitt. Man vil ta sikte på å invitere internasjonale forskere som arbeider med problemstillinger knyttet til de definerte FoU-utfordringene rapporten har påpekt.
Uni Miljø har nylig avsluttet prosjektet “CO2 to Bio” som foretok en utredning av industriell algeproduksjon på Mongstad ved å benytte renset CO2 fra Teknologisenter Mongstad, med bidrag fra Universitetet i Wageningen. SINTEF Fiskeri og havbruk har nylig avsluttet prosjektet “Algafeed” som tok for seg innblanding av algebiomasse i fiskefôr og dokumentasjon av biologisk effekter. Samtidig har både Hans Kleivdal og Kjell Inge Reitan nylig bidratt inn i en nasjonal arbeidsgruppe i regi av Innovasjon Norge, innen industriell algeproduksjon. Det planlagte utredningsprosjektet bygger dermed videre på både Uni Miljø og SINTEF Fiskeri og havbruk sine tidligere prosjekt og komplementære kompetanse.
Samtidig skal en referansegruppen settes sammen av forskere, både nasjonale og internasjonale, med spisskompetanse innen de berørte tema som rapporten skal omhandle. Det er den samlede kompetanse i både prosjektgruppen og referansegruppen som vil muliggjøre en tung og gjennomgående god beskrivelse av kunnskapsfronten, identifisering av FoU-utfordringene og sannsynliggjøring av de mulighetene som finnes for en fremtidig utvikling av industriell algeproduksjon. Det er også derfor det er satt av midler til disse forskerne, slik at man sikrer gode bidrag.
Det skal opprettes en styringsgruppe hvor alle de 4 fôrselskapene inviteres inn som deltakere.
Milepæler
M1: Styringsgruppen har innledende møte med prosjektgruppen.
M2: Referansegruppen er etablert.
M3: Deltagelse på 9th European microalgae workshop.
M4: Deltagelse på Algal Biomass Summit.
M5: Besøk og møter med internasjonale miljø rettet mot industriell algeproduksjon er gjennomført.
M6: Beslutning om stans eller videreføring av prosjektet.
M7: Utarbeidet utredningsrapport levert til styringsgruppen.
Resultatene som fremkommer i utredningsrapporten skal presenteres ved prosjektslutt på et åpent arbeidsmøte (workshop) med internasjonale foredragsholdere, som retter seg både mot forskningsmiljø og industri.
Rapporten skal også sammenfattes (ekstraheres) til et manuskript for en oversiktsartikkel, som kan sendes til et internasjonalt tidsskrift innenfor algedyrking eller fôrframstilling.
Rapporten skal også sammenfattes (ekstraheres) til et manuskript for en oversiktsartikkel, som kan sendes til et internasjonalt tidsskrift innenfor algedyrking eller fôrframstilling.
-
Final report: ProAlgae Industrial production of marine microalgae as source of EPA and DHA rich raw material in fish feed: Basis, knowledge status and possibilities
Uni Research/SINTEF. Final Report. April 2013. By Hans Kleivdal (Uni Research), Matilde S. Chauton (SINTEF), and Kjell Inge Reitan (SINTEF).
Medieomtale
Vil resirkulere CO2 til laksefor
www.ewos.com