Prosjektnummer
900721
Undersøking av potensielle reservoarer for patogene virus: Fokus på NSAV og PMCV i marine akvakulturanlegg for atlantisk laks
Pankreassyke (PD) og kardiomyopatisyndrom (CMS) gir betydelige økonomiske tap i sjøbasert oppdrett. PD er forårsaket av salmonid alfavirus (SAV) og CMS av piscine myocarditis-viruset (PMCV). PD er et stort problem fra Rogaland til Sør‐Trøndelag og CMS et problem langs hele Norskekysten. For å forsøke å redusere spredning av PD er det innført “Forskrift om sone for å hindre smitte og bekjempe pankreassjukdom hos akvakulturdyr”. I forskriftens §13: “Tiltak overfor akvakulturanlegg med klinisk utbrudd av PD”, ligger et pålegg om at oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra akvakulturanlegg med klinisk utbrudd av PD skal rengjøres og desinfiseres før utstyret tas i bruk igjen.
Formålet med dette prosjektet var å identifisere mulige virusreservoar og nye smitteveier for SAV og PMCV. I prosjektet er det samlet inn prøvemateriale fra anlegg under utbrudd, for å være sikker på at virus var tilstede på lokaliteten. Det ble samlet inn fastsittende og frittlevende organismer ved merdkanten, bunnlevende organismer, sediment, biofilm og plankton. Det ble også samlet inn hjerter fra laks som referanseprøver. I tillegg ble slim, feces og lakselus fra laks undersøkt. Fettavsiv fra utskjært pylorus‐ og bukfett fra dødlaks med PD har også blitt undersøkt for virus.
Av det innsamlede materialet var alle organismene fra merd og bunn, sediment, biofilm og plankton negative for SAV og PMCV ved Real‐Time RT‐PCR. I slim, feces og lakselus fra laks var det funn av SAV og PMCV. I fettavsivet fra pylorus‐ og bukfett fra dødlaks med PD ble SAV påvist. SAV i fettavsivet ble undersøkt for replikerende virus i cellekultur og det ble bekreftet infektivitet ved immunfarging.
Gjennom dette prosjektet så har man ikke fått noen indikasjoner på at fastsittende og frittlevende organismer på merdkanten, bunnlevende organismer, sediment, biofilm og plankton er reservoar for SAV. Det innsamlede materialet for PMCV er kun fra ett anlegg – men gir de samme indikasjonene som for SAV. Selv om det ikke har blitt identifisert reservoarer i fastsittende og frittlevende organismer på merdkanten o.a. for SAV og PMCV så ansees brakklegging og rengjøring nødvendig for å sikre at lokaliteten renses for eventuell opphoping av organisk materiale mellom utsett. Det kan også tenkes at andre agens kan ha reservoar i andre organismer enn laks (f.eks. Paramoeba Perurans).
Dette prosjektet indikerer at laksen selv utgjør hovedreservoaret for virus og at fett som flyter på overflaten i et anlegg med høyt smittepress kan være en faktor for spredning av PD.
Brakklegging og rengjøring av utstyr vil hindre overføring av virus til nyutsatt smolt ved at organisk materiale fra laks blir fjernet. Bedre dødfiskhåndtering vil være viktig for å forhindre smittespredning siden fettfilm kan transporteres med de øvre vannmasser.
Formålet med dette prosjektet var å identifisere mulige virusreservoar og nye smitteveier for SAV og PMCV. I prosjektet er det samlet inn prøvemateriale fra anlegg under utbrudd, for å være sikker på at virus var tilstede på lokaliteten. Det ble samlet inn fastsittende og frittlevende organismer ved merdkanten, bunnlevende organismer, sediment, biofilm og plankton. Det ble også samlet inn hjerter fra laks som referanseprøver. I tillegg ble slim, feces og lakselus fra laks undersøkt. Fettavsiv fra utskjært pylorus‐ og bukfett fra dødlaks med PD har også blitt undersøkt for virus.
Av det innsamlede materialet var alle organismene fra merd og bunn, sediment, biofilm og plankton negative for SAV og PMCV ved Real‐Time RT‐PCR. I slim, feces og lakselus fra laks var det funn av SAV og PMCV. I fettavsivet fra pylorus‐ og bukfett fra dødlaks med PD ble SAV påvist. SAV i fettavsivet ble undersøkt for replikerende virus i cellekultur og det ble bekreftet infektivitet ved immunfarging.
Gjennom dette prosjektet så har man ikke fått noen indikasjoner på at fastsittende og frittlevende organismer på merdkanten, bunnlevende organismer, sediment, biofilm og plankton er reservoar for SAV. Det innsamlede materialet for PMCV er kun fra ett anlegg – men gir de samme indikasjonene som for SAV. Selv om det ikke har blitt identifisert reservoarer i fastsittende og frittlevende organismer på merdkanten o.a. for SAV og PMCV så ansees brakklegging og rengjøring nødvendig for å sikre at lokaliteten renses for eventuell opphoping av organisk materiale mellom utsett. Det kan også tenkes at andre agens kan ha reservoar i andre organismer enn laks (f.eks. Paramoeba Perurans).
Dette prosjektet indikerer at laksen selv utgjør hovedreservoaret for virus og at fett som flyter på overflaten i et anlegg med høyt smittepress kan være en faktor for spredning av PD.
Brakklegging og rengjøring av utstyr vil hindre overføring av virus til nyutsatt smolt ved at organisk materiale fra laks blir fjernet. Bedre dødfiskhåndtering vil være viktig for å forhindre smittespredning siden fettfilm kan transporteres med de øvre vannmasser.
-
Sluttrapport: Potensielle reservoarer for SAV og PMCV på marine akvakulturanlegg
Møreforsking. Rapport mai 2014. Av Audny Hellebø (Møreforsking), Anne Stene (Høgskolen i Ålesund) og Vidar Aspehaug (PatoGen Analyse AS).
Pankreassyke (PD) og kardiomyopatisyndrom (CMS) (eller hjertesprekk) er sykdommer som gir betydelige økonomiske tap for akvakulturnæringen. For å kunne forstå og kontrollere PD og CMS, er det nødvendig å undersøke ulike smitteveier. I et tidligere Regionalt utviklingsprogram (RUP)-prosjekt “Tiltak mot spredning av virussykdommer i sjøbasert oppdrett i Møre og Romsdal” ble det bl.a. gjennomført analyser på ulike organismer på og ved oppdrettsanlegg for tilstedeværelse av Norsk Pankreassyke Virus ((Norwegian Salmonid Alphavirus (NSAV)). For å kunne konkludere med større sikkerhet trengs det flere analyser. Tilsvarende ønsker man å undersøke tilstedeværelse av piscine myocarditis virus (PMCV) for å få en bedre forståelse av spredning av CMS hos oppdrettslaks.
• Å redusere spredning av pankreassyke (PD) og kardiomyopatisyndrom (CMS) i akvakulturnæringen.
• Å undersøke potensielle reservoarer på anlegg og lokaliteter med PD og CMS for tilstedeværelse av NSAV og PMCV i ulike organismer og substanser.
• Å undersøke potensielle reservoarer på anlegg og lokaliteter med PD og CMS for tilstedeværelse av NSAV og PMCV i ulike organismer og substanser.
Med kunnskap om reservoarer av NSAV og PMCV kan en evaluere bl.a. retningslinjene for brakklegging, desinfeksjon og håndtering av dødfisk for å begrense overføring av de patogene virusene.
Dette prosjektet inneholder tre arbeidspakker (WP):
WP 1: Konkludere med henblikk på reservoarer for NSAV på marine akvakulturanlegg (10.12.2011–31.03.2014)
Denne arbeidspakken er en komplementering av RUP-prosjektet “Tiltak mot spredning av virussykdommer i sjøbasert oppdrett i Møre og Romsdal”. I dette prosjektet ble en lokalitet med PD smittet fisk undersøkt for NSAV-reservoarer. Det ble samlet inn fastsittende organismer på nøter og anlegg, samt biofilm, sedimenter og bunnlevende organismer. Det ble arbeidet med metoder for prøvetaking samt for analysering. Prøvene ble analysert ved real-time RT-PCR for tilstedeværelse av NSAV. For å kunne konkludere og publisere dataene fra dette prosjektet, trengs det flere analyser av hver organismegruppe, samt sediment. Dersom det blir positive funn vil smittsomhet bli undersøkt. Resultatene vil bli presentert på faktaark og i vitenskapelig artikkel.
WP2: Undersøkelse av potensielle reservoarer for PMCV (10.12.2011-31.06.2013)
Denne arbeidspakken vil være lik det arbeidet som ble gjort på NSAV i det nevnte RUP-prosjektet, men det er potensielle reservoarer av PMVC som vil bli undersøkt på CMS-anlegg. Dette vil innebære optimalisering av prøvetaking, real-time RT-PCR-analyser av organismer, sediment og biofilm. Resultatene vil bli presentert på faktaark og i en populærvitenskapelig artikkel. Når denne arbeidspakken er over vil en på bakgrunn av resultatene vurdere å søke om midler for å gjennomføre WP1 også for PMCV og eventuelt andre aktuelle fiskepatogener.
Denne arbeidspakken vil være lik det arbeidet som ble gjort på NSAV i det nevnte RUP-prosjektet, men det er potensielle reservoarer av PMVC som vil bli undersøkt på CMS-anlegg. Dette vil innebære optimalisering av prøvetaking, real-time RT-PCR-analyser av organismer, sediment og biofilm. Resultatene vil bli presentert på faktaark og i en populærvitenskapelig artikkel. Når denne arbeidspakken er over vil en på bakgrunn av resultatene vurdere å søke om midler for å gjennomføre WP1 også for PMCV og eventuelt andre aktuelle fiskepatogener.
WP3: Undersøke infektivitet i fett fra PD-død laks (10.12.2011-31.03.2014)
I det nevnte RUP-prosjektet ble det påvist NSAV i avføring og fett fra død laks på anlegg med PD. Virus i avføring og fett på vannoverflaten kan lett bli spredt med strøm og vind. Det er derfor viktig å undersøke om det er smittsomme viruspartikler som blir utskilt fra smittet og PD-død laks. Hvis fett og avføring inneholder smittsomme virus er dette en svært viktig smittevei for PD. Metoder for og gjennomføring av smitteforsøk på celler må etableres. Dersom dette arbeidet ikke fører frem vil det bli søkt om midler for å utføre smitteforsøk på fisk på VESO Vikan. Resultatene vil bli presentert på faktaark og i vitenskapelig artikkel.
I det nevnte RUP-prosjektet ble det påvist NSAV i avføring og fett fra død laks på anlegg med PD. Virus i avføring og fett på vannoverflaten kan lett bli spredt med strøm og vind. Det er derfor viktig å undersøke om det er smittsomme viruspartikler som blir utskilt fra smittet og PD-død laks. Hvis fett og avføring inneholder smittsomme virus er dette en svært viktig smittevei for PD. Metoder for og gjennomføring av smitteforsøk på celler må etableres. Dersom dette arbeidet ikke fører frem vil det bli søkt om midler for å utføre smitteforsøk på fisk på VESO Vikan. Resultatene vil bli presentert på faktaark og i vitenskapelig artikkel.
Formidling av oppnådde resultater underveis i prosjektet vil bli vektlagt slik at næringen, forvaltningen og andre interessegrupper kan være kjent med kunnskapsstatus og slik at ny kunnskap kan implementeres raskt.
Resultater fra prosjektet vil presenteres i møter med prosjektets styringsgruppe samt i passende eksterne møter der deler av prosjektgruppen deltar. I tillegg skal resultater publiseres i egnede medier etter hvert som de foreligger, slik at FHF er orientert om status og oppnådd kunnskap i prosjektet.
Resultater fra prosjektet vil presenteres i møter med prosjektets styringsgruppe samt i passende eksterne møter der deler av prosjektgruppen deltar. I tillegg skal resultater publiseres i egnede medier etter hvert som de foreligger, slik at FHF er orientert om status og oppnådd kunnskap i prosjektet.
-
Sluttrapport: Potensielle reservoarer for SAV og PMCV på marine akvakulturanlegg
Møreforsking. Rapport mai 2014. Av Audny Hellebø (Møreforsking), Anne Stene (Høgskolen i Ålesund) og Vidar Aspehaug (PatoGen Analyse AS).