Prosjektnummer
Blandingsfiske som reguleringsmodell: Forprosjekt
Det ble også utarbeidet en skisse til forprosjekt basert på planleggingsmøtet.
Prosjektgruppen ser for seg at neste trinn vil være en fase 2 av forprosjektet, der en tar sikte på å utarbeide en prosjektbeskrivelse for hovedprosjektet.
Havressursloven pålegger fiskere å bringe all fangst (som ikke med sikkerhet vil overleve ved utsetting) til lands. Dette åpner for et større mangfold av arter på fiskemarkedet og økt verdiskaping fra fjordressursene. Det forutsetter at biomassen som høstes er innenfor de rammene som settes av fjordsystemet produksjonsevne og at høstingen skjer på en måte som gjør det mulig å utnytte markedspotensialet til de artene som høstes på en effektiv og lønnsom måte.
En art i et område avhenger og påvirkes av de andre artene i et område samt det abiotiske (ikke-levende) miljø. Når en art beskattes påvirker dette balansen mellom de ulike artene i området, både direkte og indirekte. Et eksempel på dette er innføringen av sorteringsrist i kystrekefisket som resulterte i økt kveitebestand nord for Stad. Før sorteringsristen ble innført ble mye fiskeyngel drept. Etter innføringen av rist ble yngel større enn rekestørrelse sortert ut og man fikk bedre overleving av kveite men også skatearter, flatfisk, lysing, havmus, øyepål, kolmule m.fl. Den økte overlevelsen av skate og andre predator arter økte trolig beitepresset på reke og kan ha resultert i en nedgang i rekebestanden. Dette er et eksempel på hvordan fangst på en målart ikke bare påvirker målarten selv, men også påvirker samspillet mellom andre arter i et økosystem. For å hindre uønskede konsekvenser på andre arter når en fangster en art må en forsøke å identifisere mulige årsakssammenhenger. Arter som i dag blir sortert og kastet ut kan ha en markedsverdi for fiskerne. Dette kan bidra til å gi bedre totaløkonomi til kystfiskerne.
I dette prosjektet vil oppmerksomheten rettes mot hvordan et avgrenset fjordsystem kan danne grunnlag for økt næringsaktivitet knyttet til fangst, foredling og omsetning med basis i økosystembasert forvaltning. I prosjektet vil kunnskap om økosystemet, og interaksjonen mellom ulike arter, kombineres med markedskunnskap for å øke verdiskaping fra biomasse-produksjon i et avgrenset fjordsystem.
• Å sikre biodiversitet og fjordøkosystemets langsiktige biomasseproduksjon.
• Å utvikle kunnskap om sammenhengen mellom biomasseproduksjon, fangstregulering og næringsaktivitet basert på høsting av ville bestander fra lukkede fjordsystem, med utgangspunkt i Havressursloven.
• Å utvikle bærekraftige og effektive reguleringssystemer for et blandingsfiske i et lukket fjordsystem.
• Å utnytte biomasseproduksjonen i et lukket fjordsystem markedsmessig optimalt.
Prosjektet vil
• gi økt kunnskap om hvordan sikre biodiversitet og fjordøkosystemets funksjon både på kort og lang sikt
• utvikle robuste og effektive verdikjeder fra ressurs via fangstledd (beskatningsform og teknologi) og mottak til marked
• utnytte biomasseproduksjonen i fjordsystemer bedre gjennom økt biomasseproduksjon og produksjon av mer verdifulle produkter
• øke det økonomiske utbyttet til næringsaktører – både i fangst- og produksjonsledd
2. forprosjekt / studie (2012)
3. pilotprosjekt (5 år, 2012–2016)
Ettersom ulike fjordsystemer har ulike utfordringer, foreslås at både forprosjekt og pilotprosjekt fokuserer på fjordene Lyngenfjorden og Oslofjorden. Gjennom valg av disse fjordene er variasjon i den geografiske dimensjonen ivaretatt, samtidig som variasjon i biomasseproduksjon og næringsaktivitet er dekket. I tillegg er variasjon i reguleringstekniske utfordringer godt dekket gjennom valg av disse to fjordene. Dessuten har næringsaktiviteten en del fellestrekk – for eksempel et betydelig fiske etter reke/skalldyr og fisk.
En viktig faglig dimensjon i gjennomføring av prosjektet er å kombinere fagfeltene biologi/økologi og økonomi/marked. Dette vil være viktig for å sikre et forvaltningssystem som både vektlegger fjordøkosystemets langsiktige biomasseproduksjon, samtidig som biomassen blir høstet på en slik måte at næringsaktørene er i stand til å utnytte det markedsmessige og økonomiske potensialet fra de ulike bestandene i fjorden.
En ønsker å etablere en referanse-/rettledningsgruppe der følgende institusjoner/selskap er aktuelle å ha med: Havforskningsinstituttet (ressurs og fangst), Universitetet i Tromsø, NOFIMA Marked, Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag, Norges Råfisklag, Skagerakfisk SA, Lyngenreker AS, Forskningsfondet FHF (til sammen maksimum 9–10 personer).
Det tas sikte på å holde et arbeidsmøte (workshop), der referansegruppen deltar, i løpet av januar–februar 2012, der målsetningen vil bli ytterligere diskutert og formulert. På møtet vil man også belyse eksisterende erfarings- og kunnskapsgrunnlag. Møtet markerer starten av forprosjektet/-studiet som i løpet av 2012 vil utarbeide en endelig prosjektbeskrivelse og søknad til ulike finansieringskilder om finansiering av pilotprosjektet som en tar sikte på vil gå over 5 år.
Skalldyr- og fiskeressursene er selve grunnlaget for resten av verdikjeden, og i det følgende har man skissert hvilke elementer som bør analyseres og forskes nærmere på innenfor denne delen av prosjektet, både i forprosjektet og pilotprosjektet:
• Hydrografi – Havforskningsinstituttet har i dag verktøy til å modellere strøm og temperatur i de to fjordene med formål å se hvor stabile disse fjordsystemene er over sesonger og år – noe som virker inn på matforhold og ressursene som høstes.
• Oversikt over alle nåværende fiskeri inkl. bifangst. I 2010 ble det fra Lyngenfjorden registrert 2.655 sluttsedler fra 55 ulike fartøy. Fra Oslofjorden ble det samme år registrert 42.538 sluttsedler fra 168 ulike fartøy.
• Fiskeriuavhengige kilder (samt referansefisker i ytre Oslofjord) som langt på vei viser hele artsmangfoldet i de to fjordsystemene:
o Lyngenfjorden:
– Data innsamlet av Fiskeridirektoratets overvåkningstjeneste for fiskefelt/rekefelt siden 1983 (gjennomsnittlig 35 reketrålhal per år)
– Havforskningsinstituttets kysttokt i Lyngenfjorden, okt.–nov. hvert år siden 1995. 4–10 trålstasjoner hvert år.
– Regelmessige (årlig) stasjoner med strandnottrekk i Oslofjorden siden 1936
– Fiskestasjoner med trollgarn i områdene Hvaler og Hvasser 1984–1990 og 2001–2010 samt indre Oslofjord 1999
– Akustikk tokt inkl. flytetrål etter sild og brisling 1999–2008
– Data fra en fisker i Kystreferanseflåten siden 2006 – ytre Oslofjord, garn og teiner.
• Analyse av ovenfornevnte tidsserier i forprosjektet kan vise utviklingstrekk som pilotprosjektet bør bygge på. Slike historiske data vil være en styrke for prosjektet siden man da har noe mer langsiktig å knytte endringer i prosjektperioden til.
• Hvem spiser hvem i disse fjordsystemene? Et visst antall mageprøver må innsamles og analyseres av alle arter i ulike sesonger. Dette er nødvendig grunnleggende informasjon for å kunne optimalisere utbyttet fra disse økosystemene.
• Merkeforsøk gir viktig informasjon om artene som det høstes på tilhører lokale populasjoner, eller må sees i en videre sammenheng. Evt. tidligere merkeforsøk i disse fjordene vil bli gjennomgått. Nye merkeforsøk må vurderes.
• Det må etableres alder-lengde-oversikter for alle artene, inkl. lengde (evt. også alder) ved kjønnsmodning. Kunnskap om vekst og på hvilket tidspunkt arten blir kjønnsmoden er fundamental kunnskap som trengs for å sikre/oppnå optimal høsting og økt verdiskapning over tid.
• Mengdeberegning av ressursene i fjordsystemene. Det er helt nødvendig å kunne følge med hvordan mengden av fisk eller skalldyr utvikler seg for å se om tiltak og høstingsmåte har ønskelig effekt. Dette må baseres på data fra fiskeriene (størrelsessammensetning i fangstene og fangst versus innsats) og evt. feltarbeid i form av eggkartlegging i gytetiden og akustikk. Matematiske formler og beregningsmetoder eksisterer, men må vurderes iht. datagrunnlaget.
• Kartlegge næringsstrukturen (fartøy, landingsmønster, produksjonsanlegg på land, produktportefølje og lønnsomhet) som lever av å høste og produsere fra fjordsystemene som studeres.
• Kartlegge det markedsmessige potensialet til de ulike bestandene som høstes.
• Avdekke barrierer og forbedringspotensialet knyttet til høstingsstrategier, effektivitet og produktsammensetning i de ulike verdikjedene.