Til innholdet
fhf.no Prosjekter Prosjektbasen 900651

Prosjektnummer

900651

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900651
Status: Avsluttet
Startdato: 15.06.2011
Sluttdato: 31.01.2012
Fagfelt: Villfisk; Marine ressurser

Fiskeflåtens fremtidige rammebetingelser: Forprosjekt

Med opprettelsen av 200 mils økonomiske soner i 1977 fikk Norge nasjonal kontroll over store havområder. Dette var selve grunnlaget for etableringen av ressursforvaltningsregimet av i dag. Siden introduksjonen av Havrettstraktaten (UNCLOS) i 1982 har ressursforvaltning vært det sentrale elementet i myndighetenes intervensjon i norsk fiskerinæring. Et integrert forvaltningssystem har vært hovedmålet for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av viltlevende havressurser. I dette systemet er fiskeflåten det sentrale reguleringsobjektet, og ressursforvaltningspolitikken har gradvis fremstått som den viktigste “leverandør” av fiskeflåtens rammebetingelser. 

Havressursloven av 2008 representerte en betydelig utvidelse av forvaltningens ansvarsområde. En økosystembasert tilnærming til forvaltningen av havressursene skal også inkludere andre bestander og habitater. Det er også forventninger om en betydelig vekst innen havbruk, olje og gass, skipstrafikk og vindkraft til havs. I tillegg forventes det at klimaendringer kan påvirke utbredelsesmønsteret til de store kommersielle fiskeressursene. Summen av slike endringer fører med seg økt bruk av havet og at et mangfold av nye aktører får en rolle i ressursforvaltningssystemet. I fremtiden vil ikke lenger forvaltningen av marine ressurser og havarealer bli et ensidig anliggende mellom staten og Norges Fiskarlag.

Fiskerienes stilling og vilkår er også i stor grad avhengig av den posisjon og rolle andre av havets ressursbrukere til enhver tid tildeles i det gjeldende forvaltningssystemet. Aktuelle havområder inneholder flere typer ressurser som hver for seg er en kilde til konkurranse og rivalisering mellom forskjellige aktører om tilgang til sine havarealer og ressurser. Olje og gass, akvakultur, og havvind er ressurser i norsk økonomisk sone som i fremtiden vil kreve stadig større havarealer for å kunne utnyttes effektivt. Hvilken effekt dette vil ha på fiskeflåtens fremtidige rammevilkår gjenstår å finne ut.

Forprosjektet tjener som grunnlag for et omfattende tverrfaglig hovedprosjekt om fiskeflåtens fremtid med hovedvekt på norsk fiskerier. Initiativtakerne forventer at et hovedprosjekt vil tiltrekke seg stor interesse ikke bare i Norge men også i andre land med liknende interesser innen fiskerisektoren.

Hovedprosjektet vil inkludere flere forskningsmiljøer i Norge og andre land. Den helhetlige tilnærmingen og størrelsen på hovedprosjektet fører med seg identifisering og analyse av en stor og til dels uvanlig mengde faktorer og elementer. De faktorer som må analyseres og tillegges vekt, eller ikke, er enkeltvis til dels meget kompliserte.

I de senere årene har nasjonale og internasjonale politiske, økonomiske, sosiale, juridiske and miljømessige forhold vært gjennom til dels store forandringer som berører praktisk talt all næringsvirksomhet i Norge, ikke minst de som er avhengige av havets ressurser. Dette gjelder spesielt fiskeriene som står foran store utfordringer, eksempelvis:

• En økende global befolkning som krever mer ressurser
• Stadig større interesse for og visshet om uutnyttede petroleumsressurser i den nordlige delen av verden, der betydelige mengder av disse ressursene befinner seg i norske havområder hvor utnyttelsen av levende ressurser, spesielt fisk, har hatt hevd i århundrer.
• Vekst i oppdrettsnæringen som innebærer mer arealbruk og tilgang på fόr basert på marint råstoff.
• Havbasert vindkraft som et attraktivt og fornybart energialternativ til kull og petroleumsbasert energiproduksjon,men som samtidig er arealkrevende.
• Økt skipsfart der bl.a den nordlige sjøruten (NSR) og den nordlige maritime korridor (NMK) forventes å bli mer aktuelle og brukte trafikkårer både lokalt og regionalt og mellom havner i Atlanterhavet og Stillehavet.
• Turisme til havs, der de nordlige og arktiske områdene er stadig mer populære reise og opplevelsesmål.
• Næringsbaserte aktiviteter til havs som ofte har utilsiktede konsekvenser i form av forurensning, miljøgifter, sykdom, utslipp, osv som kan ha potensielt alvorlige konsekvenser for villfiskbestander.
• Landbaserte næringer som bidrar til havforurensing og ikke sjeldent bruker havet som avfallsplass.
• Endringer i havområdenes økologi og fysiske tilstand gjennom andre typer av miljøpåvirkning og klimaendringer.
• En internasjonal endring i forvaltningen av marine ressurser, der enbestandstilnærmingen erstattes av økosystembaserte tilnærminger.
• Nasjonale og internasjonale faktorer av politisk, militært, økonomisk, sosialt, juridisk og miljømessig art.
 
Gitt fiskerienes historiske, nåtidige og antatt fremtidige betydning for Norges økonomiske og sosiale utvikling og velstand, er det viktig å danne seg et bilde av hvordan fiskeriene vil utvikle seg fremover under endrede og til dels nye rammevilkår.
 
Prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for 2011 når det gjelder “å identifisere langsiktige utfordringer i næringen, forstå problemene i de ulike sektorene, finne fram til de riktige strategiene, og velge ut tiltak med størst mulig effekt”. Det er også knyttet nært opp mot Fiskarlagets nylig vedtatte “Fiskernes strategiske plan for FoU”, der det er et mål “å identifisere og forstå problemene og utfordringene på de områdene som har størst betydning for næringens videre utvikling” og finne “fram til de riktige strategiene, og for å velge tiltak med størst mulig effekt når det gjelder fiskernes muligheter til fortsatt å opprettholde vår hevd på de store havområdene omkring oss”.
 
Prosjektet er også i tråd med strategiske mål og planer for forskning ved  Ocean Futures som gjennom helhetlig og tverrfaglig tilnærming fokuserer på havenes, havbunnens og polaromådenes mineralske og biologiske ressurser og andre politiske, sosiale, økonomiske, milljømessige og juridiske faktorer av betydning.
Å identifisere og systematisere de faktorer og utviklingstendenser som i de senere årene har hatt, og i de neste 5, 10, og 15 årene vil, eller kan, forventes å ha vesentlig eller avgjørende betydning for fiskerienes utvikling. Resultatet av forprosjektet vil danne grunnlag for utformingen av et hovedprosjekt om den norske fiskeflåtens framtidige rammebetingelser.
Det aller viktigste vil være å produsere en helhetlig og tverrfaglig analyse av fiskerienes rammevilkår. Den skisserte tilnærmingen vil produsere resultater og konklusjoner som først og fremst næringsutøverne, men også næringspolitikere, forskningsinstitusjoner og fiskerinæringens organisasjoner, vil kunne se på som et mangfoldig og solid faglig grunnlag for formuleringen av nye tiltak, planer og politikk for å møte framtidige utfordringer.
 
Forskningsresultatene vil også kunne utgjøre et vesentlig grunnlag for vurderinger av fiskerienes utviklingsmuligheter og behov for tilrettelegging som offentlige institusjoner og folkevalgte organer måtte finne det formålstjenlig å iverksette.
 
Norske fiskerier operer innenfor et system som er lokalt forankret men internasjonalt i utstrekning. Ca. 90 prosent av norsk villfanget fisk komme fra bestander som Norge deler med andre land. Bærekraftig utnyttelse av bestandene står høyt på den internasjonale fiskeridagsorden. Et flernasjonalt nettverk av fiskeriinstitusjoner er allerede i arbeid, og nye er under utvikling der også Norge deltar. Dette er vanskelige, men også  helt nødvendige prosesser. Den måte norske fiskerier drives på har potensielt internasjonale konsekvenser og betydning. Prosjektet tar sikte på å produsere data om og analyser av norske metoder og tiltak som kan være med på å beskrive, forme og legge grunnlag for å kodifisere betingelsene for mer effektiv og bærekraftig mellomstatlig forvaltning og utnyttelse av felles fiskebestander.
 
Forprosjektet vil bli etterfulgt av et omfattende hovedprosjekt som forventes å vare tre til fire år. Dette vil bygge på forprosjektets resultater og vil videreføre det helhetlige og tverrfaglige perspektivet som er en viktig del av forprosjektets måte å tilnærme seg det tematiske innholdet. Et grundig utført og solid forprosjekt er en forutsetning for at hovedprosjektet skal kunne utnytte tilgjengelig forskningsmidler på en effektiv, økonomisk forsvarlig og vellykket måte.
Forprosjektet vil i utgangspunktet være åpent for å benytte både natur- og samfunnsvitenskapelige så vel som kvantitative og kvalitative metoder. Prosjektet vil delvis bli brukt til å identifisere og velge de metoder som vil vise seg mest fruktbare i analysen av de data og den informasjon av mange slag som de forskjellig tema- og saksområdene i hovedprosjektet vil omfatte.

En referansegruppe vil gi kommentarer og forslag som vil bli spesielt viktige i forprosjektets sluttfase da endelige vurderinger og konklusjoner skal utformes. 
Det skal leveres en rapport ved prosjektets slutt, 30.11.2011. Rapporten skal svare på problemstillingene nevnt under resultatmål. Den skal også inneholde forslag til design av et hovedprosjekt.

Relaterte FHF-prosjekter

Økt lønnsomhet i torskesektoren: Rammeprogram 2011–2015 Prosjektnummer: 900543
keyboard_arrow_up