Til innholdet

Prosjektnummer

900641

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900641
Status: Avsluttet
Startdato: 01.05.2011
Sluttdato: 31.12.2011

Studier av helseeffekter av fôr til oppdrettsfisk: En kritisk gjennomgang av helseindikatorer, forsøksdesign og statistiske metoder

I vitenskapelige litteratur finnes et begrenset antall forsøk som viser at tilsetning av immunstimulerende beta-glukaner og nukleotider til laks- og/eller ørretfôr kan gi en påvisbar klinisk helsegevinst for fisken. Når det gjelder tilsetning av probiotika (levende bakterier og gjær) og vitaminer og karotenoider (fargestoffer) er moderate kliniske fordeler kun vist for ferskvannsoppdrett av regnbueørret og ikke for oppdrett i sjø slik som er vanlig i Norge. Sett i forhold til den store satsingen i næringen er det overraskende få forsøk med slike “helsefôr” til laksefisk som har blitt offentliggjort i tidsskrifter med fagfellevurdering. Det er dessuten nesten helt fravær av feltstudier som kan bekrefte de funn som er gjort under eksperimentelle betingelser. Dette kommer fram i rapporten “Clinical studies on the effects of functional feeds for cultured salmonids: a critical assessment of health indicators, results, experimental designs and statistical methods” som er utarbeidet av Senter for Epidemiologi og Biostatistikk ved Norges veterinærhøgskole på oppdrag av FHF.

I rapporten foretas det en gjennomgang av om lag 150 vitenskapelige originalartikler om fôr-ingredienser eller –tilsetningsstoffer med påstått gunstig helsevirkning. Om lag halvparten av publikasjonene omhandler effekten på direkte (kliniske) helseparametre som dødelighet, sykelighet eller organskader, mens resten kun måler indirekte helseparametre (antistoffer, immunceller, eller aktivering av immungener). I tillegg vises det til over 70 oversiktsartikler som er publisert om ulike kategorier av immunstimulerende eller helsebringende fôrmidler fisk og andre dyr. Rapporten argumenterer sterkt for at de “direkte” helseeffektene fra funksjonelle fôr må kvantifiseres og publiseres dersom oppdrettsindustrien skal kunne gjøre egne kost-nyttevurderinger.

Det er betydelige metodiske utfordringer når man skal studere infeksjonssykdommer i grupper av fisk eller dyr, og både forsøksdesign og statistiske metoder i mange av artiklene tar ofte lite hensyn til hvordan andre faktorer (særlig smittedynamikken fra fisk til fisk) kan påvirke utfallet som måles. Forfatterne anbefaler derfor at man må dokumentere effekt av helsefôr i fiskeforsøk både under kontrollerte betingelser og i felt. Feltforsøkene er spesielt viktige for å bekrefte at de fordelene man har påvist i mindre og velkontrollert skala lar seg gjenskape i den industrielle hverdagen. Framfor alt trengs feltforsøk også for å kvantifisere den fordelen som realistisk sett kan oppnås. Rapporten gir flere eksempler forsøksoppsett som kan brukes både kontrollerte forsøk og feltstudier for å unngå fallgruver i forsøksdesign og statistisk analyse. Særlig for større feltforsøk på flere lokaliteter anbefales å bruke såkalt flernivå regresjonsanalyse, hvor man kan ta aktuelle miljø- og lokalitetsfaktorer inn i analysene og dermed unngå mulig feiltolkning av resultatene.
Ved forsøk som skal påvise effekter av fôr på oppdrettsfiskens helse, er ofte forsøksdesign og –metoder avgjørende for om effekten en måler faktisk er reell.

For å gi kjøperne av fiskefôr et bedre faglig grunnlag for å vurdere de påstander som framsettes om bestemte fôrtypers eller –ingrediensers helsefremmende effekt, ønsker FHF å gjennomføre en vitenskapelig gjennomgang og drøfting av metodene som brukes for denne type forsøk. En gjennomgang og drøfting av metodene som brukes vil også gi fôrindustrien, anvendte forskningsinstitutter og andre FoU-miljøer en faglig-vitenskapelig referanse og veileder i planlegging og gjennomføring av forsøk.
Å gi en vitenskapelig oversikt over publisert informasjon om helseeffekter av fôr til oppdrettsfisk, samt gjøre en kritisk vurdering av forsøksdesign og –metoder som brukes i slike forsøk.

Som ledd i dette skal prosjektet gi
• en samlet framstilling av offentlig tilgjengelig informasjon om effekten av fôr og/eller fôr-ingredienser på oppdrettsfisks helse
• en kritisk vurdering av forsøksdesign, statistiske- og biomedisinske metoder som er brukt i disse forsøkene
• anbefalinger om hvilke forsøksoppsett og statistiske metoder som bør brukes for å dokumentere helseeffekter av fiskefôr

Det forventes at prosjektet
• vil gi kjøperne av fiskefôr et bedre faglig grunnlag for å vurdere de påstander som framsettes om bestemte fôrtypers eller –ingrediensers helsefremmende effekt, og for å vurdere de forsøksresultater som presenteres for å underbygge slike påstander
• vil gi fôrindustrien, anvendte forskningsinstitutter og andre FOU-miljøer en faglig-vitenskapelig referanse og veileder i planlegging og gjennomføring.

Fôret er den økonomisk største innsatsfaktoren, og sykdommer den største tapsfaktoren i moderne oppdrett av laksefisk. Prosjektet anses derfor å ha en svært god nytte/kostnadsfaktor.

Prosjektarbeidet består av følgende arbeidspakker:

WP1: Sammenstilling av publisert informasjon og framsatte helsepåstander.
Gjennomgangen tar utgangspunkt i en samling av åpent tilgjengelig informasjon om fem definerte særemner og sammenstiller resultatene i en arbeidsrapport.
 
WP2: Kritisk gjennomgang av helseindikatorer, forsøksdesign, statistiske og biomedisinske metoder.
Arbeidet munner ut i minst en prosjektrapport i form av minst ett engelskspråklig vitenskapelig manuskript, samt et populærvitenskapelig sammendrag/faktaark.
 
WP3: Informasjonsspredning og fagseminarer med referansegruppen.
De viktigste elementene i denne arbeidspakken er gjennomføring av to fagseminarer (møter med styringsgruppen og referansegruppen samt evt. andre inviterte deltakere), samt publisering av informasjonsmateriell og offentliggjøring av prosjektets sluttrapport og populærvitenskapelige sammendrag/faktaark.

Prosjektet omfatter studier av eller påstander om positiv effekt av fôring på oppdrettsfisks helse, mens studier som utelukkende omfatter andre produksjonsparametre (for eksempel tilvekst, kjøttkvalitet, osv.) holdes utenfor. Prosjektet skal ikke fokusere på ernæringsmangler eller negative helseeffekter, men fôring for å bøte på negative helseeffekter framkalt av fôrmidler skal gjennomgås.
Prosjektets resultater skal nedfelles i ett eller flere manuskript som kan publiseres i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift, samt et populærvitenskapelig sammendrag/ faktaark på norsk.
 
Prosjektets resultater formidles under Aqua Nor 2011 og ved publisering av prosjektets rapporter og resultatsammendrag på FHFs nettsider.
keyboard_arrow_up