Til innholdet

Prosjektnummer

900633

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900633
Status: Avsluttet
Startdato: 02.05.2011
Sluttdato: 15.08.2011

Økt verdiskaping ved utnyttelse av fiskeskinn

Skinn fra hvitfisk utgjør ca. 10 % av filetvekten. Tilgang på fiskeskinn fra norsk filetindustri er årlig omkring 4000–5000 tonn. Dagens priser (omkring 1 kr/kg) gir lav verdiskaping og dermed også dårlig utnyttelse. Grunnlaget for økt verdiskaping er først og fremst økt fokus på kvalitet og konservering. Dersom ferskt fiskeskinn pakkes i plast og fryselagres, vil det være et fullverdig råstoff for alle produkter omtalt i rapporten.

Skinn fra våre hvitfiskarter er et unikt råstoff med mange anvendelsesmuligheter. Internasjonalt er det økende interesse for bruk av garvede lærprodukter av fiskeskinn til framstilling av sko, suvenirer, klær, vesker etc. Av våre råstoffer er skinn fra torsk og steinbit særlig velegnet til slike formål. For tiden er det ingen norsk produksjon av lær fra fiskeskinn.

Bindevevsproteinet kollagen utgjør ca. 80 % av tørrstoffet i fiskeskinn. Mesteparten av kollagenet kan ekstraheres med svak syre i varmt vann og blir under ekstraksjonen omdannet til gelatin. Etter en renseprosess i mange trinn er det mulig å framstille ca. 100 kg rent, nesten lukt- og smakfritt gelatin fra ett tonn fiskeskinn.

I Norge er det ingen produksjon av fiskegelatin, men på verdensbasis framstilles årlig ca. 1500 tonn. Dette utgjør mindre enn 1 % av verdens totale gelatinproduksjon. Det aller meste av gelatinet ekstraheres fra huder av gris og storfe. Gelatin laget av fiskeråstoff har andre egenskaper enn gelatin laget av råstoffer fra varmblodige dyr. Dette gjør at fiskegelatin ikke uten videre kan erstatte dyregelatin. Hovedårsaken til dette er at geleer laget av fiskegelatin, særlig gelatin fra kaldtvannsfisk, har lavere smeltepunkt enn geler laget av råstoffer fra varmblodige dyr. Fiskegelatin har likevel positive egenskaper som gjør det velegnet til bruk ved framstilling av spesialprodukter; særlig innen elektronikk, optikk og til mikroinnkapsling. En annen klar fordel med fiskegelatin er at det, i motsetning til dyregelatin, kan brukes i konsumprodukter for kosher- og halalmarkeder. I tillegg er det en viktig positiv faktor at fiskegelatin ikke kan overføre kugalskap og trolig heller ikke andre sykdommer som overføres ved prioner (smittestoffer som noen ganger kan forekomme i dyregelatin). For en produsent er det også gunstig at salgsprisen (ca. 100 kr/kg) er omkring dobbelt så høy for fiskegelatin som for dyregelatin.

Ved ny teknologiutvikling kan det bli mulig å utnytte fiskegelatin til injisering i eller til coating av fiskefilet. Dersom en lykkes med dette, kan det bidra både til bedre konservering og til økt vekt- og proteinutbytte i sluttproduktet. En annen spennende mulighet er å framstille gelatinkapsler til innkapsling av fiskeoljeprodukter. Teknologi finnes allerede for framstilling av funksjonelle gelatinkapsler av skinn fra varmtvannsfisk, men tilsvarende teknologi er enda ikke utviklet for framstilling av gelatinkapsler fra kaldtvannsfisk.

Hydrolysater av fiskekollagen kan framstilles ved hjelp av kommersielle enzymer. Rensede hydrolysater kalles gjerne kollagenpeptid fordi de består av proteinbiter (peptider) som oppstår når kollagenet spaltes av enzymene. Slike peptider fra kollagen kan ha forskjellige bioaktiviteter som er verdifulle både i helsekost, i kosmetikk og til farmasøytiske produkter. Det er mulig å oppnå gode priser for kollagenhydrolysater til slik anvendelse, men for å lykkes kommersielt er det ekstremt viktig å ha gode markedskontakter og dessuten god kompetanse når det gjelder produksjon og kvalitetskontroll.
Skinn utgjør omkring 5 % av rundfiskvekten til hvitfisk. Dette betyr at store mengder skinn kan samles som biprodukt fra filétindustrien. Hovedkomponenten i fiskeskinn er proteinet kollagen som utgjør ca. 70 % av tørrstoffet. Ved kjemisk behandling kan kollagen omdannes til gelatin.
 
Verdens totale gelatinproduksjon er omkring 250 000 tonn, og fiskegelatin utgjør i dag bare ca 1 % av dette. Bare i Norge er det råstoff nok til å mangedoble verdens produksjon av fiskegelatin. Det er flere grunner til at dette ikke har skjedd. En av de viktigste er at gelatin fra fisk, og særlig kaldtvannsfisk, er forskjellig fra pattedyrgelatin. Den viktigste forskjellen er at en gel laget av fiskegelatin har lavere smeltepunkt enn gel laget av gelatin fra varmblodige dyr. Til noen anvendelser kan dette være et problem, mens det til andre bruksområder kan være en fordel. Brukt i næringsmidler vil fiskegelatin dessuten være akseptabelt på kosher/halal–markeder hvor gelatin fra pattedyr ikke blir godtatt.
 
Selv om gelatin er det produktet som er mest nærliggende å tenke på når det gjelder verdiskaping fra fiskeskinn, kan skinn også brukes som råstoff til andre produkter. Skinnproteiner har ikke bare god gelingsevne, men også høy næringsverdi. Skinnet vil derfor være verdifullt både som protein og bindemiddel ved framstilling av mykfôr eller agn til fisk krabbe, kongsnegl og kråkeboller. Forsøk ved Fiskeriforskning har allerede vist at fiskeskinn og avskjær kan være et godt alternativ til småsei, som i dag gjerne benyttes til slike formål. Det antydes at 4–500 tonn skinn kunne omsettes årlig bare til agn for taskekrabbe (Aas, Siikavuopio & Tidemann (2011). Dermed er det mulig å oppnå god verdiøkning uten alt for kompliserte foredlingsprosesser.

Proteinet kollagen, som utgjør mesteparten av tørrstoffet i fiskeskinn, kan også brukes til å framstille mer raffinerte produkter. Her kan nevnes kollagenpreparater til anvendelse både i kosmetikk, hudkremer og til teknisk bruk i optisk og elektronisk industri. Ved enzym-behandling kan det dessuten framstilles gelatinhydrolysater med antioksidativ eller blodtrykksreduserende effekt. Det blir også hevdet at gelatinhydrolysater kan brukes i kosttilskudd for å påskynde sårheling og regenerering av bindevevsskader. Det er ikke grunn til å tro at fiskegelatin er bedre en gelatin fra pattedyr til slik anvendelse, men fiskeprotein generelt er fordelaktig fordi det ikke overfører kugalskap eller preoner som i hovedsak relateres til protein fra varmblodige dyr.

Med noen tilpasninger vil det trolig være mulig å framstille myke kapsler av fiskegelatin. Dersom fiskegelatin brukes til innkapsling av fiskeolje eller omega-3 konsentrater, vil dette trolig øke verdien til sluttproduktet.
Å bidra til økt verdiskaping fra fiskeskinn. Ettersom verdien i dag bestemmes av den relativt lave prisen på fôrprotein, vil det være et klart potensiale for verdiøkning dersom råstoffet videreforedles og omsettes til mer spesialiserte bruksområder.
Verdien på fiskeskinn bestemmes i dag av den relativt lave prisen på fôrprotein. Hvis råstoffet kan videreforedles og omsettes til mer spesialiserte bruksområder vil det være et klart potensiale for økt verdiskaping i filetnæringen.
Ut fra erfaring, gjennom litteraturstudie og ved innhenting av relevant kunnskap fra fiskerinæring og FOU-institusjoner, vil Nofima Marin gi en oversikt over realistiske muligheter for økt verdiskaping fra fiskeskinn i norsk fiskerinæring.
 
Stikkordsliste over noen temaer som vil bli diskutert i utredningsprosjektet:
• Fiskeskinn som proteinkilde og bindemiddel i fôr og agn
• Framstilling av fiskegelatin
• Fordeler og ulemper ved bruk av fiskegelatin i matvarer
• Gelatin til coating av fiskefilét for å øke lagringsstabilitet ved kjølelagring
• Kan gelatin erstatte polyfosfat ved injisering av proteinhydrolysat i fiskefilét?
• Kan fiskegelatin brukes til innkapsling av marine oljer?
• Hydrolysater av fiskeskinn/gelatin til framstilling av antioksidanter og finkjemikalier
 
Nofima Marin vil ta utgangspunkt i fiskerinæringens egne råstoffdata og data for økonomisk fortjeneste på dette råstoffet i dag. Nofima vil så gi en oversikt over potensielle anvendelsesområder og, så langt mulig, antyde hvilke inntjeningsmuligheter som finnes dersom råstoffet selges til andre markeder eller foredles til nye produkter.
 
Blant mulige anvendelsesområder vil Nofima til slutt foreslå en prioriteringsliste basert på råstoffmengder, logistikk, praktisk gjennomførbarhet, markedsvolum og økonomi.
 
En liste over relevant litteratur vil bli gitt i rapporten.
Resultater fra prosjektet vil bli presentert på samlinger i hvitfisknæringen. Videre vil det bli formidlet resultater gjennom hjemmesiden til FHF.
keyboard_arrow_up