Prosjektnummer
900530
Sett Sjøbein: Kompetansebehov i fiskeforedlingsindustrien: Forprosjekt
Praksis og fagbrev er de kvalifikasjonene som er mest ettertraktet når slakteri- og foredlingsbedriftene innen rød- og hvitfisknæringen skal rekruttere nye medarbeidere. Hele 60 prosent av bedriftene vil rekruttere medarbeidere med praksis og nesten 50 prosent av bedriftene ønsker nye folk med fagbrev de nærmeste årene. Utfordringen blir imidlertid om bedriftene greier å få tak i folk nok, med den kompetansen som trenges.
Bedriftene ser aller helst at de kan rekruttere medarbeidere lokalt, men det greier de ikke. Knappe 40 prosent av bedriftene rekrutterer vanligvis arbeidskraft lokalt til produksjonen og i underkant av 30 prosent rekrutterer vanligvis fra utlandet. Bedriftene er altså avhengig av utenlandske medarbeidere i produksjonen. Det er flere utenlandske menn enn utenlandske kvinner som rekrutteres til norsk fiskeforedlingsindustri.
Nettverksrekruttering er den viktigste rekrutteringskanalen og ansattes nettverk benyttes også aktivt. Til stillinger i produksjonen er ansattes nettverk like viktig som bedriftens nettverk. Ved rekruttering av utenlandske medarbeidere er ansattes nettverk den suverent viktigste rekrutteringsmåten.
Undersøkelsen viser at om lag 1/3 av de som jobber innen fiskeforedlingsindustrien har utenlandsk bakgrunn. Av de 34 prosent utenlandske arbeidere som jobber i produksjonen er 22 prosent fast ansatt, seks prosent er sesongarbeidere og fem prosent er innleid gjennom byråer. Det er en spenning mellom fast- eller sesongansatte og innleid arbeidskraft, der mange opplever innleie av arbeidskraft som en kortsiktig strategi.
Størstedelen av de ansatte i fiskeforedlingsindustrien er enten ufaglært eller har noe videregående utdanning (totalt 72 prosent), hvis man fokuserer på formelle kvalifikasjoner. 21 prosent har fagbrev og 7 prosent har høyere utdanning. De som formelt er ufaglærte jobber i første rekke i produksjonen mens de med høyere utdanning jobber i administrasjonen. I dette prosjektet dekker begrepet kompetanse mer enn formell kompetanse. Det er altså lagt til grunn en bred forståelse av kompetanse der kunnskaper, men også ferdigheter, evner og holdninger trekkes inn. Undersøkelsen viser at praksis og evne, vilje og interesse for næringen er viktig når bedriftslederne skal rekruttere nye medarbeidere.
Denne undersøkelsen er basert på kvalitative intervju med kunnskapsrike personer med ulike ståsteder i fiskeindustrien samt en kvantitativ spørreundersøkelse blant medlemsbedrifter i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), fra hele landet. Svarprosenten i spørreundersøkelsen er på 34, resultatene kan derfor ikke generaliseres for hele næringen, likevel kommer det fram mye nyttig kunnskap. Funnene sammenstilles videre med annen relevant forskning. Prosjektet er gjennomført fra september 2010 til januar 2011.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har finansiert arbeidet og prosjektet “Sett sjøbein” har vært kontaktpunkt for forskningsprosjektet.
Bedriftene ser aller helst at de kan rekruttere medarbeidere lokalt, men det greier de ikke. Knappe 40 prosent av bedriftene rekrutterer vanligvis arbeidskraft lokalt til produksjonen og i underkant av 30 prosent rekrutterer vanligvis fra utlandet. Bedriftene er altså avhengig av utenlandske medarbeidere i produksjonen. Det er flere utenlandske menn enn utenlandske kvinner som rekrutteres til norsk fiskeforedlingsindustri.
Nettverksrekruttering er den viktigste rekrutteringskanalen og ansattes nettverk benyttes også aktivt. Til stillinger i produksjonen er ansattes nettverk like viktig som bedriftens nettverk. Ved rekruttering av utenlandske medarbeidere er ansattes nettverk den suverent viktigste rekrutteringsmåten.
Undersøkelsen viser at om lag 1/3 av de som jobber innen fiskeforedlingsindustrien har utenlandsk bakgrunn. Av de 34 prosent utenlandske arbeidere som jobber i produksjonen er 22 prosent fast ansatt, seks prosent er sesongarbeidere og fem prosent er innleid gjennom byråer. Det er en spenning mellom fast- eller sesongansatte og innleid arbeidskraft, der mange opplever innleie av arbeidskraft som en kortsiktig strategi.
Størstedelen av de ansatte i fiskeforedlingsindustrien er enten ufaglært eller har noe videregående utdanning (totalt 72 prosent), hvis man fokuserer på formelle kvalifikasjoner. 21 prosent har fagbrev og 7 prosent har høyere utdanning. De som formelt er ufaglærte jobber i første rekke i produksjonen mens de med høyere utdanning jobber i administrasjonen. I dette prosjektet dekker begrepet kompetanse mer enn formell kompetanse. Det er altså lagt til grunn en bred forståelse av kompetanse der kunnskaper, men også ferdigheter, evner og holdninger trekkes inn. Undersøkelsen viser at praksis og evne, vilje og interesse for næringen er viktig når bedriftslederne skal rekruttere nye medarbeidere.
Denne undersøkelsen er basert på kvalitative intervju med kunnskapsrike personer med ulike ståsteder i fiskeindustrien samt en kvantitativ spørreundersøkelse blant medlemsbedrifter i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), fra hele landet. Svarprosenten i spørreundersøkelsen er på 34, resultatene kan derfor ikke generaliseres for hele næringen, likevel kommer det fram mye nyttig kunnskap. Funnene sammenstilles videre med annen relevant forskning. Prosjektet er gjennomført fra september 2010 til januar 2011.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har finansiert arbeidet og prosjektet “Sett sjøbein” har vært kontaktpunkt for forskningsprosjektet.
-
Rapport: Forkortet sammendrag
Norut – Northern Research Institute: Sammendrag av Norut-rapport 2011:1. Av Av Elisabeth Angell, Marit Aure og Per-Arne Emaus.
-
Sluttrapport: Kompetansebehov og rekruttering i fiskeforedlingsindustrien: Med fokus på utenlandsk arbeidskraft
Norut – Northern Research Institute. Rapport 2011:1. Av Elisabeth Angell, Marit Aure og Per-Arne Emaus.
Forprosjektet er initiert av Sett Sjøbein med ønske om å få kjennskap til kompetansebehov og bruk av utenlandsk arbeidskraft i fiskeforedlingsindustrien i Norge. Svært få av dagens ungdom velger å ta fagbrev innen foredlingsindustrien, og våren 2009 var det totalt 10 lærlinger på landsbasis som hadde utgangspunkt i skoleverket (tre i sjømatproduksjon og syv i sjømathandlerfaget). Resterende var voksne, allerede etablerte aktører, som formaliserte sin kunnskap gjennom å ta fagbrev i sjømatproduksjon og sjømathandlerfaget. Den lave rekrutteringen til fagutdanningen kan i framtiden gjøre det utfordrene å rekruttere personell med fagbrev.
Forprosjektet gjennomføres i samarbeid med Sett Sjøbein som utformet en skisse til forprosjekt med detaljer om hva man ønsket å kartlegge, fortrinnsvis gjennom en spørreundersøkelse.
• Å finne ut mer om kompetansebehovet for bedrifter i norsk fiskeforedlingsindustri, herunder fagbrev og/eller høyskoleutdanning.
• Å kartlegge omfanget av utenlandsk arbeidskraft.
• Å kartlegge omfanget av utenlandsk arbeidskraft.
Prosjektets nytteverdi ligger i å få dokumentert kompetansebehovet i fiskeforedlingsindustrien bedre. Denne dokumentasjonen kan brukes som grunnlag for systematisering og utvikling av kompetansehevings-/etterutdanningstiltak rettet mot ansatte i fiskeforedlingsindustrien, med norsk og utenlandsk bakgrunn.
Dokumentasjonen kan også brukes til å utarbeide en mer målrettet strategi for rekruttering og kompetanseheving i foredlingsindustrien.
Både den eksisterende kompetansesituasjonen i bedriftene i dag, samt bemannings- og kompetansebehovet i framtiden skal kartlegges. Det er særlig utenlands arbeidskraft det skal fokuseres på når det gjelder rekruttering.
Når første fase er gjennomført (selve kartleggingen) består utfordringen i å bringe balanse mellom bedriftens kompetansebehov og bedriftens kompetansebeholdning (det som er kartlagt). Dette gjøres gjennom anskaffelse, utvikling og mobilisering av kompetanse. Med utgangspunkt i kartleggingsarbeidet bør hver bedrift kunne ha en formening om sin egen situasjon med tanke på forholdet mellom kompetansebeholdning og kompetansebehov. Dette vil også være utgangspunktet for de bedriftene som skal kartlegges i dette prosjektet.
Metode
Hoveddelen av dette prosjektet legges opp til å være en spørreundersøkelse blant fiskeforedlingsbedriftene i Norge. I tillegg vil en gjennomføre noen kvalitative intervju blant utvalgte Opplæringskontor for fiskerinæringen, kontorer/bedrifter som jobber særskilt med rekruttering av arbeidskraft til fiskeforedlingsindustrien (NAV-kontor eller bemanningsbedrifter) og/eller utdanningsinstitusjoner (videregående nivå/høgkolenivå).
Intervjuer
Innledningsvis i prosjektet vil man gjennomføre intervjuer blant Opplæringskontor, kontorer/bedrifter som jobber særskilt med rekruttering til fiskeforedlingsindustrien og eller undervisningsinstitusjoner (videregående nivå eller høgskolenivå). Antallet personer som ønsker fagbrev innen fiskeri/sjømat er kraftig redusert. Det indikerer en laber interesse fra ungdom til å gå inn i denne næringen.
I intervjuene vil man konsentrere seg om hvordan kompetansebehovet oppleves innen fiskeforedlingsindustrien i nær framtid og på sikt, samt strategier for å dekke behovet. I tillegg ønsker man å få fram synspunkter på mulighetene for å rekruttere til fiskeforedlingsfaget. Det gjelder både ungdom generelt, og utenlandsk arbeidskraft spesielt. Utenlandsk arbeidskraft vil være en sentral faktor både når det gjelder rekruttering for å sikre nødvendig bemanning, men også med hensyn til å få fram særskilte kompetanseutfordringer knyttet til denne gruppen.
Spørreundersøkelse i fiskeforedlingsindustribedrifter
Hoveddelen av denne kartleggingen vil bestå av en spørreundersøkelse blant fiskeforedlingsindustribedriftene i Norge. For 2009 er det registrert knappe 800 fiskeforedlingsbedrifter i enhetsregisteret.
Ut fra størrelsen på populasjonen vil en legge opp til utsending til alle bedriftene, slik at alle foretakene i fiskeforedlingsindustrien i landet utgjør utvalget for denne undersøkelsen.
Spørsmålene som skal besvares i undersøkelsen omfatter de problemstillingene som er tatt opp i skissen fra Sett Sjøbein av 1.7.2010 og omfatter kompetanse og rekruttering, der det med rekruttering skal sees særskilt på utenlands arbeidskraft.
Undersøkelsen dreier seg om følgende tema:
• Bemannings- og kompetansebehov for bedriften
o Ufaglært, fagbrevkandidater, kandidater med høyere utdanning
• Kompetansesituasjon og kompetanseutfordringer
o Ufaglært, fagbrevkandidater, antall lærlinger og yrkesfag, kandidater med høyere utdanning
• Hvordan fagbrev vurderes
o Verdien av (ulike) fagbrev for bedriften, fordeler/ulemper med faglært vs ufaglært arbeidskraft.
• Behov for personell med høyere utdanning
• Samarbeidspartnere i fbm kompetanseheving og rekruttering
• Tilgangen på arbeidskraft og utfordringer med det
• Erfaringer med evt. bruk av utenlandsk arbeidskraft
o Stabilitet (helårsarbeidere vs sesongarbeidere)
o Hvordan rekrutteres utenlandsk arbeidskraft
o Særskilte kompetanseutfordringer
• Hva skal til for at utenlandsk arbeidskraft utgjøre en større ressurs
o Språkundervisning, annen typer videreutdanning m.v
Det legges opp til en nettbasert undersøkelse med utsending av spørreskjema på epost, der man benytter dataverktøyet Questback som NORUT allerede har god erfaring med å bruke. Fordelen med å benytte nettbasert undersøkelse er at det reduserer tidsbruk og kostnader og forenkler utsending og purring betydelig, det samme gjelder bearbeiding ved at en slipper manuell registrering av svar.
Det skal opprettes en referansegruppe som følger prosjektet underveis. Deltakerne til referansegruppen skal fastsettes i samråd med Sett Sjøbein.
Det skal utarbeides en rapport fra forprosjektet som formildes gjennom Sett Sjøbein og FHF sine ordinære publiseringsordninger. Næringens organisasjoner kan bruke rapporten til aktivt å påvirke egne medlemmer og politiske beslutningstakere.
-
Sluttrapport: Kompetansebehov og rekruttering i fiskeforedlingsindustrien: Med fokus på utenlandsk arbeidskraft
Norut – Northern Research Institute. Rapport 2011:1. Av Elisabeth Angell, Marit Aure og Per-Arne Emaus.
Medieomtale
Avhengig av utlendinger i industrien
FiskeribladetFiskaren
Avhengig av utlendingene
Bladet Vesterålen
Trenger utlendingene
Bladet vesterålen
Praksis og gode holdninger er ettertraktet
Norsk sjømat
- En næring avhengig av utenlandsk arbeidskraft
kyst.no
Fiskerinæringen har rekrutteringsproblemer
kyst.no
Avhengig av utenlandsk arbeidskraft
folkebladet.no
Fiskerinæringen avhengig av utlendinger
nordlys.no
Næring avhengig av utenlandsk arbeidskraft
politikkavisen.no
Utenlandsk arbeidskraft avgjørende for næringen
fhf.no
Undersøker kompetansebehov og rekruttering
kyst.no
Undersøker kompetansebehovet i foredlingsindustrien
fhf.no