Til innholdet

Prosjektnummer

900511

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900511
Status: Avsluttet
Startdato: 01.10.2010
Sluttdato: 30.06.2011

Hodekapping av hvitfisk: Kvalitetseffekter på salt‐ og klippfisk

Målsettingen med prosjektet har vært å undersøke om saltfisk og klippfisk blir mer misfarget i nakkekutt og muskelen generelt når det avkjølte råstoffet blir lagret med, eller uten hode. Dette er undersøkt etter kjøling av torsk med eller uten hodet på i 0, 1, 4 og 7 døgn, i tre kjøleregimer: Is og blodvann, is og (rent) ferskvann og ising i kasser. Også vektendring under lagring av råstoffet, produktutbytte som saltfisk/klippfisk og mikrobiologisk kimtall (indikator på produktets mikrobiologiske kvalitet) i råstoffet ble undersøkt. Saltfisken ble modnet i 30 og 60 døgn for kontroll av misfarging og utbytte. Etter 60 døgn salting ble fisken tørket til klippfisk og kontrollert på nytt.

Uansett kjølemetode førte hodekappet råstoff til mer misfarging i nakkene på saltfisk og klippfisk, enn råstoff som ble lagret med hodet på. Graden av misfarging økte med økende lagringstid for råstoffet og med økende saltetid for saltfisken. Det kjøleregimet som førte til mest misfarging i nakkene på saltfisk og klippfisk var lagring av hodekappet råstoff i is og blodvann, etterfulgt av lagring i is og rent ferskvann. Ved lagring i is og vann økte råstoffet mer i vekt når hodet var på, enn når fisken var hodekappet.

Produktutbyttet som saltfisk og klippfisk (etter flekking) ble ikke påvirket av om råstoffet var lagret hodekappet eller med hodet på. Lagringstiden for råstoffet påvirket saltfiskutbyttet, som var høyest når råstoffet hadde vært lagret i 4 og 7 døgn og lavest ved salting på fangstdagen. Kjøleregimene førte ikke til uakseptabel mikrobiologisk forurkontaminering av råstoffet.

I dag føres om lag 140 000 tonn hodekappet fisk i is og vann eller kjølt vann (RSW) om bord i norske fiskefartøy. Det gjelder snurrevadbåtene med lagring av hodekappet fisk i RSW og kystbåtene som lagrer hodekappet fisk i containere med is/vann slurry. Råstoffet leveres til videre bearbeiding, både til salt- og klippfisk og til filet.

Nofima har undersøkt for FHFs Faggruppe for salt- og klippfisk om det i forbindelse med innføringen av EU hygieneregelverk kan påvises kvalitetsforskjeller mellom fisk ført med og uten hode i is og vann (jf prosjekt FHF-900354). Her ble det sett på kvalitet i forhold til vanninnhold, mikrobiologi, kjemisk forringelse og forskjeller i utseende på muskelen.

Resultatet viste at det ikke kan dokumenteres kvalitetsforskjeller på den ferske fisken ut fra om råstoffet er ført med eller uten hode i isvann innledningsvis i lagringsforløpet. I overnevnte prosjekt (FHF 900354) ble ikke kommersielle kvalitetsparametre undersøkt. Både farge og kvalitetssortering ved produksjon av saltfisk kan tenkes påvirket av om råstoffet lagres med eller uten hode.

Å undersøke i hvilken grad hodekapping av hvitfisk (torsk) bidrar til forskjeller i kvalitet på salt- og klippfisk.

Delmål
1. Undersøke sammenheng mellom hodekapping og farge; utvikling av gulfarge på salt- og klippfisk.
2. Undersøke om det er sammenheng mellom hodekapping og kvalitet på ferdig saltfisk og klippfisk.
3. Undersøke om det er sammenheng mellom hodekapping av råstoff og utbytte på salt- og klippfisk.

Salt- og klippfisk er en betydelig del av norsk sjømateksport, og konkurrerer i ulike markeder. Dette innebærer ulike krav til kvalitet og dokumentasjon av kvalitet, og med dette som utgangspunkt er det viktig å kunne vise til og verifisere praksis som ivaretar slike krav.

Lagring av råstoff med eller uten hode kan innvirke på fargen av produktet saltfisk og klippfisk. Dette vil da kunne innvirke direkte på kvalitet og pris. Jo hvitere salt- eller klippfisken er, jo høyere pris oppnås. I så måte er det nyttig å få fram mer kunnskap om råstoffbehandling og prosess som gir best mulig kvalitet for å ha de beste forutsetninger og kunnskap når det gjelder å kunne framstille et ettertraktet og godt betalt produkt. 

I dette prosjektet vil man undersøke hvorvidt torsk med og uten hode, som er ført og lagret i henholdsvis is-vann blanding eller iset i kasser/kar, gir opphav til saltfisk/klippfisk med ulik kvalitet.

Med utgangspunkt i råstoff som har vært lagret med eller uten hode er en sannsynlig kvalitetsforskjell ulik farge på produktet – salt/klippfisk - i nakkeområdet. Fargemåling er derfor en av parametrene som skal registreres i dokumentasjonen av kvalitet.  

I tillegg til registrering av farge i nakke og rygg/filet, skal det måles utbytte og kvalitet. Det gjennomføres også  mikrobiologiske analyser av noen av råstoffprøvene.
Råstoffet bør være mest mulig likt og da helst line-, juksa- eller snurrevadfisk. Næringen ber om garn også.
Formidling blir gjennom:
• statusrapport
• artikkel i infohefte
• presentasjoner til seminar i Faggruppe saltfisk/klippfisk
keyboard_arrow_up