Til innholdet

Prosjektnummer

900480

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900480
Status: Avsluttet
Startdato: 01.06.2010
Sluttdato: 31.12.2014

Fôr til laks: Betydning av råvarenes fysikalske og kjemiske egenskaper for fysisk kvalitet

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
De viktigste målene for dette prosjektet har vært å kvantifisere fiskemelets fysiske og kjemiske egenskaper samt identifisere hvilke av disse egenskapene som påvirker ekstruderen og hva de betyr for den fysiske kvaliteten på det ferdige fiskefôret.
 
Prosjektet har dokumentert egenskaper hos fiskemel som gjør det unikt og forskjellig fra planteproteiner. Denne kunnskapen kan brukes til å forbedre egenskapene til planteproteiner, og gjøre de spesielt godt egnet i fiskefôr.

Som planlagt har prosjektet publisert fire vitenskapelige artikler, se nedenfor.

Vitenskapelig publisering
Internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering
– Tor Andreas Samuelsen, Svein A. Mjøs, and Åge Oterhals, ‘Impact of variability in fishmeal physicochemical properties on the extrusion process, starch gelatinization and pellet durability and hardness’, Animal Feed Science and Technology, 179/1–4 (2013), 77–84. For abstract and ordering details, see  <http://www.animalfeedscience.com/article/S0377-8401(12)00350-1/abstract>
– Tor Andreas Samuelsen, Svein A. Mjøs, and Åge Oterhals, ‘Influence of type of raw material on fishmeal physicochemical properties, the extrusion process, starch gelatinization and physical quality of fish feed’, Aquaculture Nutrition, 20/4 (2014), 410–20. For abstract and access details, see <http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/anu.12093/abstract>
– Tor Andreas Samuelsen and Åge Oterhals, ‘Water-soluble protein level in fishmeal affects extrusion behaviour, phase transitions and physical quality of feed’, Aquaculture Nutrition, 22/1 (2016), 120–33. For abstract and access details, see <http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/anu.12235/abstract>
– Åge Oterhals and Tor Andreas Samuelsen, ‘Plasticization effect of solubles in fishmeal’, Food Research International, 69 (2015), 313–21. For abstract and access details, see <http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0963996914008163>
Prosjektet har bidratt til at tidligere ikke tilgjengelige forskningsresultater er bearbeidet og nå er tilgjengelige, og det er utført nye forsøk som har gitt kunnskaper som næringen vil ha stor nytte av gjennom fôrprodusentenes mulighet til å benytte denne kunnskapen for å lage bedre fiskefôr.
Fôrteknologi omfatter teknologiske prosesser i fôrfabrikker som produserer ferdig fôr. Forskning og utvikling på dette området foregår ved de enkelte fôrprodusenter. I disse miljøene er kunnskapsgrunnlaget betydelig og Norge ligger langt fremme internasjonalt. Den offentlig tilgjengelige kunnskapsbasen er imidlertid mangelfull og dette er fremhevet i Forskningsrådets handlingsplan HAVBRUK – En næring i vekst (2006–2015).

Nofima Ingrediens har over flere år gjennomført et omfattende arbeid for å kartlegge variasjoner i teknisk kvalitet på norskprodusert fiskemel. Dette arbeidet er hittil tilbakeholdt, men nå frigitt for publisering.

Kompetansen har stor overførbarhet til vegetabilske fôrråvarer og har hatt stor betydning for den posisjon og renommé Fôrteknologisenteret ved Nofima Ingrediens har innen fremstilling av eksperimentelle fiskefôr nasjonalt og internasjonalt. Fôrteknologi er et prioritert forskningsfelt og forankret i Nofima sine strategiske mål og planer.
 
Noen produksjonstekniske begreper på området
Ekstrudering av fiskefôr er en termisk prosess som medfører komplekse kjemiske og fysikalske endringer i fôrråvarene for å oppnå ønskede produktegenskaper.

For at fôrmassen skal kunne presses gjennom dysen i en ekstruder, må den overføres til en flytende masse (smelte) gjennom tilførsel av mekanisk og termisk energi. Den flytende massen ekspanderer så over dysen og en oppnår en pellet med “låst” struktur.
• Å publisere og formidle forskningsresultater innen:
a) analytiske parametere i fiskemel og modellering av fysisk kvalitet av ekstrudert fiskefôr ved bruk av multivariate metoder.
b) multivariat analyse av fiskemel produsert fra forskjellige norske fiskearter og under forskjellige industrielle prosessbetingelser ved 3 fiskemelfabrikker og i pilotskala.
c) utvikling av ny metodikk for karakterisering av fysikalske egenskaper i fiskemel.
d) faktorielle forsøk på ekstruder med målsetting om å bekrefte funn fra tidligere studier og etablere modell som kobler fiskemelets fysikalske og kjemiske egenskaper til pelletkvalitet (ekspansjon, porøsitet og binding) i en ekstruderingsprosess.
• Å gjennomføre arbeidsmøte (workshop) innen fôrteknologi i samarbeid med norske fôrprodusenter (må dekkes av de aktuelle industriaktørene).
Følgende nytteverdi forventes:
1) Bidra til å etablere et grunnlag for bedre å forstå samspillet mellom fôrråvarer og fôrets egenskaper og muliggjøre for fôrprodusenter å forbedre prosesskontroll og produktkvalitet.
2) Utvikling av nye fôrteknologiske kvalitetskriterier som kan anvendes av leverandører av marine og vegetabilske fôrråvarer og fôrprodusenter.
3) Etablere det vitenskapelige grunnlaget for utvikling av høykvalitets fôringredienser og proteinbaserte bindemidler fra restråstoff fra fisk.
4) Kunnskap om hvordan sikre en god fysisk pelletkvalitet som tåler bulktransport og automatisk utfôring uten å påvirke fiskens tilvekst og helse negativt.
5) Utvikle kunnskap som bidrar til redusert reklamasjon og lavere reprosessering av feilprodusert fôr.
6) Kunnskapsoverføring til norsk fôrindustri.
Prosjektet baserer seg på resultater fremkommet gjennom tidligere prosjektaktivitet ved Nofima Ingrediens med særlig vekt på utnyttelse av pelagisk fisk og restråstoff. Arbeidet vil bestå i å systematisere denne kunnskapen og formidle den gjennom publikasjoner i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering. Det er planlagt fire publikasjoner i prosjektet på de områdene som er listet overfor under resultatmål.

Resultatene vil bli formidlet gjennom:
• 4 publikasjoner
• 2 foredrag på seminar og internasjonale konferanser) og
• 4 kort-artikler.

I tillegg kommer næringsrettet kursvirksomhet (som må dekkes av de aktuelle industriaktørene).

keyboard_arrow_up