Prosjektnummer
900431
Kunnskapsoppbygging LUR-ressurser 2009
Havforskningsinstituttet har utarbeidet en rapport som gir status og oppsummere erfaringer fra Havforskningsinstituttets kunnskaps- og datainnsamling og analyser for LUR-artene taskekrabbe, sjøpølse, kongsnegl, kamskjell, hjerteskjell, haneskjell og østers.
Fem forskere har skrevet ulike kapitler. Guldborg Søvik har skrevet om taskekrabbe, Anders Jelmert om sjøpølse og kongsnegl, Øivind Strand om kamskjell og hjerteskjell, Jan H. Sundet om haneskjell og Einar Dahl om østers.
Hver art er omtalt i kapittel for seg, og etter hver art er også de aktuelle referanser ført opp. I et vedlegg skrevet av Lars Johan Naustvoll fremkommer det nyere kunnskap om akkumulering av miljøgifter og biotoksiner (algegifter) i taskekrabbe og østers.
-
Sluttrapport: Kunnskapsoppbygging på LUR-ressurser 2009: Taskekrabbe, sjøpølse, kongsnegl, kamskjell, hjerteskjell, haneskjell og østers
Havforskningsinstituttet. Rapport. 29.06.2010. Av Guldborg Søvik, Anders Jelmert, Øivind Strand, Jan H. Sundet og Einar Dahl (Havforskningsinstituttet Bergen, Tromsø og Arendal).
Det ble etablert en forskerstilling ved Havforskningsinstituttet i Tromsø i 2006 for overvåkning av taskekrabbe, kongsnegl og sjøpølse. Dette er arter der det er viktig å øke kunnskapen om biologi og ressurser. Det er av stor betydning at høstingen på disse artene blir forankret i forskning og forvaltning etter føre-var-prinsippet. Arbeidet er siden 2006 videreført i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, programmet for lite utnyttede marine ressurser (LUR)og Krabbeutvalget.
LUR-programmet og Krabbeutvalget prioriterer for 2009 satsingen på taskekrabbe, kongsnegl og sjøpølse, samt at Havforskningsinstituttet samordner dette arbeidet med andre LUR-arter som skjell.
Å bygge opp kunnskap om biologi og ressurser for taskekrabbe, kongsnegl, sjøpølse, kamskjell og nye LUR-arter slik at disse artene kan forvaltes med bakgrunn i forskning på lik linje med andre kommersielle arter.
Erfaringene internasjonalt er at nye arter som ikke er kvotebelagt raskt kan blir overbeskattet. Eksempelvis høstes kongsnegl mange steder i Europa og resten av verden, men fiskeriene preges av problemer med overbeskatning. Flere dramatiske bestandsnedganger er observert, bl.a. sørvest av Irland og i Nordsjøen, og disse bestandsnedgangene knyttes opp mot for stor innsats i fisket i forhold til bestandenes evne til å reprodusere.
Nytteverdien for næringen med forskerstillingen vil være å sikre at taskekrabbe, kongsnegl, sjøpølse, kamskjell og nye LUR-arter høstes på en bærekraftig måte etter føre-var-prinsippet.
I 2009 er det planlagt aktiviteter på 5 delområder for LUR/taskekrabbe:
1. Samle inn biologiske data fra fisket etter taskekrabbe. Utvalgte fiskere leverer data på fangst, innsats og andre biologiske data.
2. Beregne indikatorer for bestandsutvikling og rapportere årlig status for bestanden av taskekrabbe til ICES sin arbeidsgruppe for krabbe (WGCRAB).
3. Samle inn biologiske data fra teinefiske etter kongsnegl og bidra med innspill til forvaltningen på fisket etter kongsnegl.
4. Samle inn biologiske data fra trålfisket etter sjøpølse og bidra med innspill til forvaltningen på fisket etter sjøpølse.
5. Samordne arbeidet i dette prosjektet med arbeid med andre LUR-arter, for eksempel skjell. Innsamling av data fra fiskere i dette prosjektet skal samordnes med arbeid i Havforskningsinstituttets Faggruppe for fiskeridynamikk under samarbeid med fiskere og referanseflåten.
2. Beregne indikatorer for bestandsutvikling og rapportere årlig status for bestanden av taskekrabbe til ICES sin arbeidsgruppe for krabbe (WGCRAB).
3. Samle inn biologiske data fra teinefiske etter kongsnegl og bidra med innspill til forvaltningen på fisket etter kongsnegl.
4. Samle inn biologiske data fra trålfisket etter sjøpølse og bidra med innspill til forvaltningen på fisket etter sjøpølse.
5. Samordne arbeidet i dette prosjektet med arbeid med andre LUR-arter, for eksempel skjell. Innsamling av data fra fiskere i dette prosjektet skal samordnes med arbeid i Havforskningsinstituttets Faggruppe for fiskeridynamikk under samarbeid med fiskere og referanseflåten.
Delområde 1
Havforskningsinstituttet har i 2009 samlet inn biologiske data fra fisket etter taskekrabbe. Her har utvalgte fiskere levert data på fangst, innsats og andre biologiske data.
Havforskningsinstituttet har i 2009 samlet inn biologiske data fra fisket etter taskekrabbe. Her har utvalgte fiskere levert data på fangst, innsats og andre biologiske data.
Havforskningsinstituttet skal innen 1. juni 2010 legge frem en samlet vurdering av de siste års data og analyser på kongekrabbe og foreslå et hensiktsmessig nettverk av dataleverandører og sett av data for en fremtidig overvåkning av taskekrabbe.
I tillegg vil Havforskningsinstituttet bruke interne FKD-midler til å følge opp datainnsamling fra utvalgte krabbefiskere og samle fangstdata i 2010, som grunnlag for et kapittel om taskekrabbe i neste års statusrapport fra Havforskningsinstituttet om ressurser i norske farvann og rapportering til ICES.
Delområde 2
HI har levert kopi av sitt bidrag om taskekrabbe for 2009 til ICES sin arbeidsgruppe for krabbe (Report to WGCRAB 2009) til LUR-utvalget 8. desember 2009. Rapporter fra ICES-arbeidsgruppen er i liten grad lagt ut på nett, men rapport fra 2007 finnes på nettet: http://www.ices.dk/reports/SSGEF/2007/WGCRAB/WGCRAB07.pdf og rapporter fra 2008 og 2009 vil bli lagt ut på samme nettsted.
HI har levert kopi av sitt bidrag om taskekrabbe for 2009 til ICES sin arbeidsgruppe for krabbe (Report to WGCRAB 2009) til LUR-utvalget 8. desember 2009. Rapporter fra ICES-arbeidsgruppen er i liten grad lagt ut på nett, men rapport fra 2007 finnes på nettet: http://www.ices.dk/reports/SSGEF/2007/WGCRAB/WGCRAB07.pdf og rapporter fra 2008 og 2009 vil bli lagt ut på samme nettsted.
HI vil fortsatt rapportere til ICES sin arbeidsgruppe for krabbe, og delta i arbeidsgruppen etter behov. Det foregår med interne FKD-midler.
Delområde 3 og 4
Under aktivitetene 3 og 4, om kongsnegl og sjøpølse, har det i liten grad lykkes fiskere og mottak å organisere et fiske. Datatilfanget har derfor vært svært lite. Det har vært kontakt med flere aktører, mottak og kommunale konsulenter, men Havforskningsinstituttet finner at det ikke er mulig å gjøre beregninger basert på de beskjedne datamengder som finnes.
Under aktivitetene 3 og 4, om kongsnegl og sjøpølse, har det i liten grad lykkes fiskere og mottak å organisere et fiske. Datatilfanget har derfor vært svært lite. Det har vært kontakt med flere aktører, mottak og kommunale konsulenter, men Havforskningsinstituttet finner at det ikke er mulig å gjøre beregninger basert på de beskjedne datamengder som finnes.
Havforskningsinstituttet vil ta en ny kontaktrunde med fiskere og mottak, som kan ha hatt aktivitet knyttet til kongsnegl og sjøpølse det siste året. Dette gjøres for å få en innsamling av eventuelle fangstdata og informasjon fra fiskere og mottak, som kan bidra til å oppdatere status for fiskeriene på kongsnegl og sjøpølse.
Selv om Havforskningsinstituttets løpende tokt med standardisert redskap i begrenset grad har fanget opp fordeling og tilstand for sjøpølse, så ser Havforskningsinstituttet det likevel som nyttig å gå igjennom egne data som dekker sjøpølse fra kysttokt, fjordtokt og reketokt. Disse data vil i det minste peke på utbredelsen av sjøpølse, selv om de kvantitative aspektene vil være svært usikre. En slik ny gjennomgang av data på kongsnegl og sjøpølse skal gjøres gjennom første halvår 2010.
Delområde 5
Havforskningsinstituttet har i løpet av 2009 jobbet med kartlegging av skjellforekomster i flere prosjekter som kan komme LUR-arbeidet til gode. Det gjelder kamskjell, hjerteskjell, haneskjell og østers.
Havforskningsinstituttet har i løpet av 2009 jobbet med kartlegging av skjellforekomster i flere prosjekter som kan komme LUR-arbeidet til gode. Det gjelder kamskjell, hjerteskjell, haneskjell og østers.
Når det gjelder hjerteskjell har Havforskningsinstituttet gjennom prosjektet “Hjerteskjell – Overvåkning” kontrakt med selskapet Salsa AS som fra Fiskeridirektoratet har fått tillatelse til et prøvefiske av hjerteskjell. Her skal Havforskningsinstituttet vurdere ressursbiologiske og marine miljøeffekter ved maskinell høsting av hjerteskjell i en kommersiell skala. Selskapet har data om forekomster langs kysten, men tilgangen på dette er begrenset.
Havforskningsinstituttet skal presentere det som finnes av data, samt en oppsummering av deres kunnskap om skjell i et LUR-perspektiv. Leveransen skjer innen 1. juni 2010.
Resultatene vil bli formidlet gjennom ulike delrapporter som gjøres tilgjengelig gjennom FHF sin nettside og sendes ut til aktuelle aktører innen forvaltning, forskning og næring. Videre deltar Havforskningsinstituttet med innlegg på møter i LUR-programmet og Krabbeutvalget.
-
Sluttrapport: Kunnskapsoppbygging på LUR-ressurser 2009: Taskekrabbe, sjøpølse, kongsnegl, kamskjell, hjerteskjell, haneskjell og østers
Havforskningsinstituttet. Rapport. 29.06.2010. Av Guldborg Søvik, Anders Jelmert, Øivind Strand, Jan H. Sundet og Einar Dahl (Havforskningsinstituttet Bergen, Tromsø og Arendal).