Prosjektnummer
900241
Program for bærekraftig utvikling i den blå åker i Nord-Norge: Arbeidsseminar
Nordland Fylkes Fiskarlag og FHL – Nord Norsk havbrukslag arrangerte i felleskap et arbeidsseminar. Formålet med seminaret var å:
• Forbedre dialogen om arealressursene og bidra til et langsiktig samarbeid mellom brukerne og forvaltere av den nordnorske kystsonen.
• Klarlegge relevante problemstillinger og utfordringer.
• Identifisere og konkretisere innsatsområder som kan materialiseres i konkrete prosjekter med mål om å sikre tilgang til - og utnyttelse av nødvendige areal og ressurser i den nordnorske kystsonen innenfor en rasjonell og bærekraftig ramme.
Seminaret samlet en rekke deltagere fra næring, forvaltning og FoU-miljø og fremsto som en nyttig møteplass for dialog om arealressursene. Interessen rundt felles utfordringer var stor og det framkom en rekke innspill til arbeidet med et FoU program, av disse er det ønskelig å følge opp med følgende tiltak:
1. Fornyelse av nordnorsk kystsoneplanlegging
2. Kartlegging av arealutvikling og arealkonflikter i den nordnorske kystsonen
3. Heving av kompetanse på kystsoneplanlegging
4. Forbedre regimet for behandling av oppdrettssøknader
5. Klargjøre effektene av innførte verneregimer i kystsonen
6. Utvikle modeller for bærekraftig lokalitetsstruktur
Behovet for en bærekraftig utvikling og samhandling mellom tradisjonell fiskerinæring og en akvakulturnæring i vekst gir utfordringer for næringsaktører, kommuner og fylkeskommuner i landsdelen. ”Blått areal" i kystsonen blir viktigere og mer utfordrende å forvalte da mange interesser skal hensyntas for å utvikle og ivareta næringsliv, arbeidsplasser, miljø og kompetanse i verdikjeder som går inn i- og er gjensidig avhengig av hverandre. En kunnskapsbasert og ensartet forvaltning i konstruktiv samhandling/dialog med alle brukere er en viktig forutsetning for utvikling av nordnorsk næringsliv og lokalsamfunn.
Endrede arealbehov
I de senere årene har havbruksmyndigheter og næringen innført en rekke tiltak for å unngå miljøforurensing, rømming, samt for ytterligere å forbedre fiskehelse og fiskevelferd. Næringen har investert betydelig i moderne teknologi og styringssystemer for å innfri disse målene, men det innebærer også vesentlige endringer i næringens arealbehov, som for eksempel:
• Større og kraftigere anleggsenheter fordrer lokalisering på dypere vann og frigivelse av lokaliteter nært land.
• Strengere krav til vannutskifting tilsier behov for å justere og endre lokalisering, gjerne til mer eksponerte områder.
• Krav til rømningssikring innebærer fokus på miljøkrefter og eksponering.
• Forbedret teknologi muliggjør lokalisering i nye og mer eksponerte områder.
• Smittehygieniske krav innebærer smittehygieniske soner og store avstander mellom enheter.
• Endret driftsstruktur, eierskap og samarbeid innebærer ønsker om adskilte driftsområder.
I de senere årene har havbruksmyndigheter og næringen innført en rekke tiltak for å unngå miljøforurensing, rømming, samt for ytterligere å forbedre fiskehelse og fiskevelferd. Næringen har investert betydelig i moderne teknologi og styringssystemer for å innfri disse målene, men det innebærer også vesentlige endringer i næringens arealbehov, som for eksempel:
• Større og kraftigere anleggsenheter fordrer lokalisering på dypere vann og frigivelse av lokaliteter nært land.
• Strengere krav til vannutskifting tilsier behov for å justere og endre lokalisering, gjerne til mer eksponerte områder.
• Krav til rømningssikring innebærer fokus på miljøkrefter og eksponering.
• Forbedret teknologi muliggjør lokalisering i nye og mer eksponerte områder.
• Smittehygieniske krav innebærer smittehygieniske soner og store avstander mellom enheter.
• Endret driftsstruktur, eierskap og samarbeid innebærer ønsker om adskilte driftsområder.
Samlet økes kravene til den enkelte lokalitet, investeringene øker og kombinert med økte krav til konkurransekraft øker størrelsen på enheter og lokaliteter. Adgang til de gode næringsarealene blir dermed både viktigere og mer utfordrende for næringen.
Andre arealinteresser i kystsonen
Havbruksnæringen har hele tiden tilpasset sine arealbehov i forhold til andre bruks- og verneinteresser i kystsonen, men utfordres nå ytterligere, både av økende grad av arealvern og nye verneregimer, samt økende press på kystsonen fra andre nærings- og bruksinteresser som fiskeri, turisme, friluftsliv, ferdsel, hyttebygging, vindmølleparker, petroleumsnæringen etc.
Eksempelvis er villfisk blitt et tema i mange debatter i kyst-Norge. Lokalt og regionalt dreier debatten seg om fiskerettigheter, redskapsbruk, kvoter, satsing på fisketurisme og trussel ved oppdrett av nye arter. Kysttorsken defineres av noen som truet. Fiskeridirektoratet har blant annet gjennomført et pilotprosjekt i Troms med kartlegging av gyte- og oppvekstområder for villfisk, noe som allerede har fått betydning for konflikter og prioriteringer i kystsonen. Kartlegging av slike områder forventes utvidet og sammen med havbruksnæringens endrende arealbehov aktualiseres behovet for klargjøring av prinsipielle forhold knyttet til både metodikk, samhandling og prioriteringer mellom fiskeri- og havbruksnæring.
Offentlig forvaltning av arealressursene i kystsonen
Forvaltningen endres også stadig og myndighetskrav til undersøkelse og dokumentasjon i forbindelse med lokalitetssøknader er innskjerpet vesentlig. Noen av dokumentasjonskravene oppfattes som unødvendige og dårlig koordinert med annet regelverk. Utarbeidelse av lokalitetssøknader er til dels unødig detaljert og ressurskrevende. Saksbehandlingen er, selv for små justeringer på eksisterende lokaliteter, omfattende og tidkrevende. Det meldes også om ulik forvaltningspraksis og at utfallet av lokalitetssøknader kan virke tilfeldig og for lite forutsigbar.
Kommunene har tradisjonelt vært behjelpelige med å legge til rette for havbruksvirksomhet. Arealene som har blitt godkjent og avsatt til akvakulturformål har tidligere generelt vært i tråd med næringens behov, men i liten grad tilpasset de senere års vesentlige endringer i næringens arealbehov. Mange av dagens områder avsatt til oppdrettsformål er uegnet for oppdrett. Samtidig er det åpenbart at både sjøen som planleggingsmedium og ovennevnte endringer i havbruksnæringen ofte tilsier behov for planlegging og tilrettelegging på tvers av kommune og regioner. Forvaltningsreformen med overføring av havbrukskompetanse til Fylkekommunene kan være et bidrag til en mer koordinert arealforvaltning på tvers av kommune og regiongrenser, men fordrer en offensiv innsats.
Forvaltningsreformen innebærer vesentlige utfordringer i forhold til havbruksnæringens behov knyttet til offentlig planlegging og disponering av arealressursene samt behovet for en rasjonell og effektiv behandling av lokalitetssøknader.
Utfordringer
Ovennevnte utviklingstrekk gjør det vanskelig for en dynamisk havbruksnæring å sikre tilgang til nødvendige næringsreal samt nødvendig forutsigbarhet for drift og planlegging. Dermed utfordres både næringens konkurransekraft og vedtatte næringspolitiske målsettinger for havbruksnæringen.
Ovennevnte utviklingstrekk gjør det vanskelig for en dynamisk havbruksnæring å sikre tilgang til nødvendige næringsreal samt nødvendig forutsigbarhet for drift og planlegging. Dermed utfordres både næringens konkurransekraft og vedtatte næringspolitiske målsettinger for havbruksnæringen.
Det vil derfor være avgjørende å klargjøre havbruksnæringens behov for næringsareal samt å sikre en effektiv forvaltning av arealressursene.
Å samle ulike interessegrupper til et arbeidsseminar (workshop) som har som mål å etablere en ramme for en handlingsplan for et program. Denne handlingsplanen skal identifisere og konkretisere innsatsområder som materialiseres i konkrete prosjekter.
Etablering av et program, som gir en ramme for et langsiktig samarbeid som involverer potensielle brukere av kystsonen, vil effektivisere og samorde brukerinteressene til beste for alle parter.
Det overordnete målet er å sikre tilgang til - og utnyttelse av - nødvendige areal og ressurser i kystsonen innenfor en rasjonell og bærekraftig ramme som vil komme næringer, forvaltning, miljø og samfunn til nytte på kort og lang sikt.
Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse, konkrete verktøy og samarbeidsformer for brukerne og forvaltere av kystsonen.
Arbeidsseminaret gjennomføres over to dager som innspill til en handlingsplan som grunnlag for etableringen av et program som tar opp prosjekter frem mot 2012.
Innholdet på seminaret skal rettes mot problemstillinger som utgjør rammen for programmet. Temaene er flere og er ikke avgrenset til utfordringene nevnt nedenfor:
• Kartlegging av havbruksnæringens endrede arealbehov
• Kartlegging av og konflikthåndtering mellom fiskeri- og havbruksinteresser
• Areal- og interessehevding i kystsonen
• Miljø- og smittehygieniske driftsregimer
• Krav til dokumentasjon og undersøkelser til lokalitetssøknader
• Offentlig arealplanlegging, fylkesdelplaner og kystsoneplaner
• Forvaltningsreformens kompetanseutfordringer og krav til en god forvaltning
• Generelle rammevilkår
Innholdet på seminaret skal rettes mot problemstillinger som utgjør rammen for programmet. Temaene er flere og er ikke avgrenset til utfordringene nevnt nedenfor:
• Kartlegging av havbruksnæringens endrede arealbehov
• Kartlegging av og konflikthåndtering mellom fiskeri- og havbruksinteresser
• Areal- og interessehevding i kystsonen
• Miljø- og smittehygieniske driftsregimer
• Krav til dokumentasjon og undersøkelser til lokalitetssøknader
• Offentlig arealplanlegging, fylkesdelplaner og kystsoneplaner
• Forvaltningsreformens kompetanseutfordringer og krav til en god forvaltning
• Generelle rammevilkår
Program og handlingsplan