Til innholdet

Prosjektnummer

900226

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900226
Status: Avsluttet
Startdato: 01.01.2009
Sluttdato: 31.03.2012

Integrated Coastal Area Management: Working out a framework / iKyst: Integrert arealforvaltning i kystsonen

Det faglige arbeidet var delt i 4 områder pluss en integrerende del.

Det sosiale system
Hovedmålet med aktivitetene var å beskrive sosioøkonomiske og sosiokulturelle forhold relevant for kystsoneutvikling. De sentrale partnere var: Norges fiskerihøgskole, Senter for Bygdeforskning, NTNU Samfunnsforskning, NORUT – Northern Research Institute og NIBR – Norsk institutt for by- og regionforskning. En har spesielt studert konflikter mellom ulike interessenter, risiko og suksessfaktorer i akvakultur samt beslutningsstøttesystemene innen kystsoneforvaltning og planlegging. Resultatene av disse studiene er oppsummert under avsnittet “Det integrerte system”. Noen sentrale aktiviteter innen det sosiale system er omtalt her.

Forvaltningsreformens betydning
For å belyse noen viktige sider ved kystsoneforvaltning og fylkeskommunenes handlingsrom for politisk påvirkning av utviklingen i kystsonen, har en studert mulige endringer i maktforholdet innenfor planlegging og forvaltning i kystsonen, og mulige effekter av den nye forvaltningsreformen, spesielt med vekt på havbruk og miljø. Hovedkonklusjonen er at forvaltningsreformen for havbruksfeltet representerer en begrenset oppgaveoverføring til fylkeskommunen. Det tas et forbehold om at reformen er fersk, men store effekter av reformen kan ikke forventes. Imidlertid er det et potensial for at fylkeskommunen i større grad kan samordne for en bedre planlegging. Studien er basert på kvalitative intervju med nøkkelinformanter samt dokumentanalyse.

Interessekonflikter, f.eks. turistfiske
En har spesielt studert betydningen av fisketurisme og mulige konflikter mellom havbruk og tradisjonelt fiske. Det er gjennomført en rekke intervju og brukerundersøkelser i Lofoten.

Havbruksbedriftenes rolle
Gjennom intervjuer med ledere for oppdrettsbedrifter i to regioner, har prosjektet belyst næringens egen oppfatning av hvordan de forholder seg til omverdenens oppfatninger og forventninger. Intervjuene belyser at oppdretterne ser det som en vanskelig, men viktig balansegang å være både suksessrik næringsvirksomhet og en politisk og samfunnsmessig kraft i lokalsamfunnet.

Beslutningsstøtte
Forholdene i Kristiansand og på Hitra er studert ved at en rekke kommunale plandokumenter er gjennomgått. Intervjuer er blitt gjennomført med nøkkelpersonell i kommunene og med tilstøtende offentlige etater. En viktig observasjon er at planlegging og forvaltning i strandsonen er politisk og administrativt komplisert. Videre viser studien at mangfoldet av lover og forvaltningsinstitusjoner er en utfordring for det kommunale nivået.

Interkommunalt samarbeid
Det interkommunale plansamarbeidet “Kysten er klar” er et samarbeidsprosjekt mellom de 11 kystkommunene i Sør-Trøndelag. Prosjektet har undersøkt fremdrift og vurdert realismen, troverdigheten og innsatsen i dette arbeidet og funnet at dette på alle måter er lovende.

Kunnskapssystemet
Hovedmålet med aktivitetene var å beskrive ulike kunnskapssystemer som er i bruk i kystsonen, og etablere et felles system for oversettelse og anvendelse av kunnskap fra ulike systemer for kystsoneforvaltning. De sentrale partnere var: SINTEF Fiskeri og havbruk, Norges fiskerihøgskole, NORUT og NIBR. En har spesielt studert hvordan brukerkunnskap kan settes sammen med kunnskap om sosiale og økologiske forhold for bruk innen kystsoneforvaltning og planlegging.

Brukerkunnskap
Brukerkunnskap som er innhentet gjennom spesifikke intervju med forvaltnings- og næringsaktører og brukermøter har bidratt til den foreslåtte arkitekturen for kystsoneutvikling og det helhetssynet som er beskrevet i avsnittet “Det integrerte system”.
 
Arkitektur
Arkitekturen er en ovenfra-ned beskrivelse av elementer, aktiviteter og relasjoner mellom aktører i kystsonen. Den skal gi alle en forståelse av helheten og være en kunnskapsbase som beskriver rammene for hva som er lovlig og mulig å gjøre, og det dynamiske samspillet og relasjoner mellom aktører, aktiviteter og ressurser. Den representerer en tverrsektoriell plattform for formidling av tverrfaglig kunnskap.

Verdisystemet
Hovedmålet med aktivitetene var å beskrive hvordan ulike industrier bidrar til verdiskaping. De sentrale partnere var: NOFIMA og NORUT. En har spesielt kartlagt de maritime næringene i Alta og Lofoten. For Alta var fokus på fiske og oppdrett, mens for de to dominerende marine næringene i Altafjorden og Lofoten ble kartleggingen konsentrert rundt fiskeindustrien.

Fordeling av verdiskaping
Endret eierskapsstruktur og produksjonsorganisering i fiskeoppdrett har ført til en skjevere fordeling av verdiskapingen. Et økende antall kommuner synes de får for lite igjen for oppdrett i sine områder. Dilemmaet mellom næring og myndigheters mål om økt oppdrettsproduksjon, og kommunenes tilbakeholdenhet for økt tilrettelegging, er grundig belyst i prosjektets arbeid.

Det økologiske system
De sentrale partnere var: Havforskningsinstituttet, NTNU, NINA, SINTEF Fiskeri og havbruk og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Temaene som ble studert: Forvaltning av kysttorsk, tredimensjonal hydrodynamisk og biologisk modellering, kartlegging av bunn- og strømforhold, virkningen av utslipp av næringssalt og interaksjon mellom villaks og oppdrettslaks.

Kysttorsk
Hovedmål for bidragene har vært å kartlegge utbredelse og vandring av kysttorsk med fokus på Porsanger, Altafjorden og Lofoten, for å sikre en effektiv forvaltning av kysttorsk og øke forståelsen for mekanismene bak differensieringen av ulike bestandskomponenter av torsk.

Modeller
Hydrodynamiske modellering av strømforhold og biologisk simulering av fortynning og spredning av næringssalt, torskeegg og lakselus er utført for å forbedre eksisterende økosystem-modeller.

Bunn- og strømforhold
I et område ved Froan ble det tatt bunnprøver og gjort seismiske undersøkelser og et kart over bunntopografi og bunnsedimentene ble utarbeidet. Bunnkartene er benyttet ved strømmodellering og er avgjørende informasjon ved lokalisering av havbruksanlegg.

Utslipp av næringssalt
Det ble utført seks forskningstokt langs Trøndelagskysten for å studere horisontal og vertikal spredning av næringssalter ved oppdrettsanlegg. Det er indikasjoner på at de høye utslippene av ammonium og nitrat fra oppdrett blir effektivt assimilert i planktonnæringsnettet, men dette varierer mye fra tokt til tokt.

Samspill mellom villfisk og oppdrettsfisk
Det er utført 6 tokt med forskningsfartøy i hel eller delvis regi av iKyst og samlet inn vevsprøver, otolitter og biologiske data av torsk. Det er gjennomført hovtrekk ved oppdrettsanlegget ved Ytterøya for å spore torskeegg fra gyting i merd, samt genetiske analyser og merking av oppdrettstorsk i simulerte rømningsforsøk for å kartlegge vandringsadferden til “rømlinger”. De store rømningsepisodene, og den massive merd-gytingen, indikerer at den genetiske påvirkningen av villtorsk kan medfører en genetisk “puls” som vil være påvisbar i nye generasjoner av torsk i området.

Det integrerte systemet
I denne aktiviteten har en satt sammen informasjon fra alle deler av prosjektet gjennom to hovedaktiviteter: Boka “Kampen om plass på kysten” og eksempelstudien “Stort lakseanlegg på Trøndelagskysten”. Ansvarlig for boka er Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø og for eksempelstudien SINTEF Fiskeri og havbruk.

“Kampen om plass på kysten”
Boka er satt sammen av bidrag fra 23 forfattere og gir en flerfaglig oversikt over resultater og tema som er diskutert i prosjektet. Den er delt inn i 4 hovedtema:
Del 1. Bruk av kystsonen – praktisk og teoretisk bakgrunn.
Del 2. Erfaringer fra kystsoneplanlegging: Alta, Lofoten og Sør-Trøndelagskysten
Del 3. Om organisering og kunnskapsgrunnlaget i kystsoneplanleggingen.
Del 4. Om erfaringer og fremtidsutsikter.

På samfunns- og verdiskapingsområdet er dette oppsummert i 12 teser knyttet til arealforvaltning på kysten. Et kort sammendrag av disse temaene følger:

1. Kommunene er for små til å drive arealplanlegging til sjøs
Skal planleggingen skje nedenfra og opp, må kommunene som deltar styrkes, både økonomisk og personellmessig. Samarbeid kan bli nødvendig for å bevare et reelt kommunalt sjølstyre.
2. Trenger vi mer kunnskap for å planlegge?
Det er ikke mangel på kunnskap som er hovedproblemet ved planlegging i kystsonen, men hvordan kunnskapen skal filtreres, sorteres, presenteres og brukes i plansammenheng.
3. Konfliktbildet er overdramatisert
Godt organiserte planprosesser, hvor ulike brukerinteresser er med fra starten, vil kunne forebygge at konflikter utvikler seg.
4. Få det kartfestet!
De som skal hevde sine interesser i kystsonen må være i stand til å kartfeste interesser, bruk og behov.
5. Fra to- til tredimensjonal planlegging
Et sofistikert forvaltningssystem med bruk av kompleks sonering, miljøovervåkning, adgangs- og bruksbegrensning i visse perioder, forbud mot bestemte aktiviteter, eller lisens- eller meldesystemer, vil kreve et mer omfattende forvaltnings-, kontroll- og overvåkingssystem.
6. All virksomhet setter spor
Skal man produsere en million tonn laks, så må det bli noen effekter, i form av økologiske fotavtrykk. Hvor store disse skal være må avgjøres politisk.
7. De fleste kystkommuner har små økonomiske effekter av oppdrett
Med utgangspunkt i et økosystembasert forvaltningsprinsipp bør det være korrespondanse mellom hvem som bærer kostnadene og hvem som får gevinstene.
8. Kommunene fester arealgrepet
Skal oppdrettsnæringen få tilgang til større arealer i framtida, er den avhengig av å få organisert et system som gir både vertskommunene, og kommuner som påvirkes, større økonomisk uttelling.
9. Mer innviklet (havbruks-)utvikling
Aktørene opplever at byråkratisk saksbehandling er et hinder, ikke bare for ekspansjon og videre vekst, men også for mindre justeringer.
10. Arealutvalget: “For den som har, han skal få, og det i overflod”
Det kampen står om er de gode lokalitetene, de såkalte superlokalitetene, områder med god vannutskifting, tilstrekkelige dyp og en viss skjerming i forhold til vind og bølger.
11. Mer plan og mer arbeid
Alle planer som legger opp til nye arealer for oppdrett, må konsekvensutredes etter et omfattende program som kommunen er ansvarlig for å gjennomføre.
12. Hvorfor planlegge?
Det sentrale problemet i norsk kystsoneforvaltning er at det åpenbart eksisterer et manglende sammenfall mellom oppgaver og kapasitet. Derfor haster det med en avklaring på spørsmålet om hvilke formål det skal planlegges for.

Natur og økologi
Gjennom feltforsøk og numerisk modellering av geografiske, fysiske og biologiske faktorer har en utviklet et verktøy for økt forståelse av økologiske sammenhenger og dannet grunnlaget for kunnskapsbasert arealforvaltning. Dette gjelder utfordringene med å forvalte vannmassene med tanke på vanndirektiv, spredningen og virkningen av utslipp av næringssalt fra oppdrettsanlegg og genetisk påvirkning mellom villfisk og oppdrettsfisk. Dette er også avgjørende kunnskap for å finne egnede lokaliteter for fremtidens oppdrettsanlegg, der en tar hensyn til både driftsforhold, fiskehelse og forvaltningskrav.

Eksempelstudien: Fremtidens lakseanlegg
For å belyse utfordringene en står overfor dersom en skal øke størrelsen på oppdrettsanlegg, ble det gjennomført og rapportert en eksempelstudie: “Stort lakseanlegg på Trøndelagskysten”. Med utgangspunkt i dagens kunnskapsstatus har en belyst og analysert fordeler, ulemper og utfordringene for næring, forvaltning og forskning knyttet til det å etablere et gigantanlegg (30 000 tonn) for laks på Trøndelagskysten innenfor en femårs tidshorisont. Vurderingene omfatter geografiske, fysiske, biologiske, økologiske, miljømessige, teknologiske og samfunnsmessige forhold knyttet til etablering av et slikt anlegg. De største utfordringene vil være å utvikle teknologi og driftsformer som hindrer rømming og sykdomsspredning, og løse konflikter mellom bruk og vern og andre interesser i området.

Ytterligere informasjon og publikasjoner fra prosjektet var tilgjengelig på nettsiden iKyst (inaktiv per november 2015).

Hovedleveransen i prosjektet er boka: “Kampen om plass på kysten” som selges på Universitetsforlaget, se
https://www.universitetsforlaget.no/kampen-om-plass-pa-kysten-1
Ta kontakt med Bjørn Hersoug når det gjelder boka og andre publikasjoner og resultater fra iKyst.

Kystarealene er en begrenset ressurs med varierende fysiske og biologiske egenskaper både i tid og rom. Ulike regioner vil ha ulike sosiale og økonomiske begrensninger og stille ulike krav til forvaltning. Optimal og bærekraftig bruk av kystområdene er derfor en kompleks og sammenflettet sosial, økonomisk, økologisk og teknologisk utfordring.

Bruk av kystsonen og tilstøtende farvann er økende. Dette inkludert tradisjonell bruk som fiske og transport, men og turisme og rekreasjon, miljøvern, akvakultur, industriell virksomhet knyttet til olje og gass, og havenergi basert på vindmøller og bølgekraft. Dette fører til et økende press på kystnære ressurser og konfliktnivået kan ventes å øke og med det et økende behov for koordinering og integrering.

Dette prosjektet tar sikte på å utforske behov og muligheter for koordinering og integrering innen kystsoneforvaltning, for utviklingen av gode administrasjonsrutiner og verktøy som er i samsvar med gode styringsprinsipper og som kan bidra til bærekraftig bruk og løse brukerkonflikter.

Langs norskekysten kan en vente å finne nye ressurser, aktiviteter og interesser. En må ta hensyn til at det ikke er “en størrelse passer alle-løsning“ i kystforvaltning, og administrasjonsrutiner må være basert på lokale forhold og samhandling, samt generelle politiske og administrative rammer for forvaltningen. Konstruktivt samspill mellom aktører er en forutsetning for å lykkes.

Representanter for ulike sosiale, industrielle og andre brukere og interessenter er partnere i prosjektet og vil bli inkludert i prosessen med å spesifisere og implementere prosjektresultater.
Å utvikle en dynamisk best praksis modell for planlegging, forvaltning, støttesystemer og verktøy for en bærekraftig og fornuftig bruk av kystområdene i Norge for alle relevante interessenter.

Delmål
• Å utvikle og etablere tverrfaglige evalueringskriterier og indikatorer for best praksis planlegging og forvaltning.
• Å etablere et system for kunnskapsutvikling og bruk av informasjon som utgjør et troverdig og legitimt grunnlag for planlegging.
• Å identifisere betingelser for hvordan ny kunnskap kan implementeres for kystsoneplanlegging.
• Å vise hvordan kunnskap og metoder kan utvikles og brukes i case-studier sammen med interessenters engasjement og aktiv deltakelse.
Prosjektet antas å ha størst betydning for samfunnet og for grupper som er direkte involvert. Integrert kystsoneforvaltning er i Norge et problem som berører store grupper av befolkningen og vellykket løsning av konflikter i kystsonen vil ha dyptgripende innvirkning på alle kyststatens bransjer, fra fiske og havbruk, til reiseliv og olje og gass. Dermed får man et bedre system for håndtering av konflikter i kystsonen som vil være av stor betydning. De tre områdene som vil tjene som testtilfeller for systemer kan utvides og tilpasses andre områder.
Det vil bli brukt en systemisk tilnærming, med vekt på relasjoner og samspill mellom sosiale, økonomiske og naturlige komponenter som sammen utgjør det kystnære sosio-økologiske system. Prosjektet involverer forskningsprosjekter på flere sektorer, og tilnærminger gjennom:
• systematisering og overføring av kunnskap
• innsamling og analyser av multisectoral samfunnsøkonomiske / økonomisk informasjon
• modellering av dynamiske, romlige naturlige prosesser.

Prosjektet vil fokuserer på tre områder
1) Trøndelagskysten
2) Vestfjorden
3) Altafjorden
alle med høy kompleksitet i forhold til interessenter, aktiviteter og konfliktpotensial. Kystsoneforvaltning i disse områdene som tar hensyn til miljømessige, sosiale og økonomiske indikatorer, og åpner for en tverrfaglig, komparativ studie der sosial forskere, økonomer, biologer og teknologer samarbeide er en utfodring i dette prosjektet.

Prosjektet har følgende arbeidspakker (AP):
AP 1: Det sosiale systemet
Hovedmål
Å beskrive sosioøkonomiske og sosiokulturelle forhold relevant for kystsoneutvikling. Kunnskap samlet vil bli brukt i aktivitet WP 6, til å beskrive et nytt system for integrert kystsoneforvaltning og modellering av virkningene av et stort lakseoppdrettsanlegg.
 
AP 1.1 Studie av konflikter mellom ulike interressenter
Ansvarlig partner: Norges Fiskerihøgskole
Deltakende partnere: NORUT og Bygdeforskning
 
AP 1.2 Risiko og suksessfaktorer i akvakultur
Ansvarlig partner: Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning 

AP 1.3 Beslutningssystemet i kystplanlegging og forvaltning
Ansvarlig partner: Norges Fiskerihøgskole
Deltagende partnere: NORUT og Norsk institutt for by- og regionforskning

AP 2: Kunnskapssystemer
Hovedmål

Å studere og beskrive ulike kunnskapssystemer som er i bruk i kystsonen og etablere et felles system for oversettelse og anvendelse av kunnskap fra ulike systemer for kystsoneforvaltning.
 
AP 2.1 Brukerkunnskap
Ansvarlig partner: Norges Fiskerihøgskole og SINTEF Fiskeri og havbruk

AP 2.2 Integrering av kunnskap for kystutvikling
Ansvarlig partner: SINTEF Fiskeri og havbruk
Deltagende partnere: NORUT, Norges Fiskerihøgskole og Norsk institutt for by- og regionforskning
 
AP 2.3 Overføring av teknologi og kunnskap, Menneske-maskin
Ansvarlig partner: SINTEF Fiskeri og havbruk. Deltakende Partner: Norges Fiskerihøgskole

AP 3 Doktorgradsprosjektet
Fra offentlig til privat eiendom – hvordan dekke behovene til kystfiskere og oppdrettere
Ansvarlig partner: Norges Fiskerihøgskole

AP 4: Verdiøkende tjenester
Ansvarlig partner: NOFIMA Marked
Deltakende partner: NORUT

AP 5: Økosystemet: Miljømessige vitenskapelige studier
AP 5.1 Utfordringer i forvaltningen av fiske og oppdrett av kyst-torsk
Ansvarlig partner: Havforskningsinstituttet
Deltakende Partner: NTNU biologi
 
AP 5.2 Hydro-dynamisk og biologiske 3D-modellering
Ansvarlig partner: SINTEF Fiskeri og havbruk
 
AP 5.3 Semi-kvantitativ vurdering av langsiktig utvikling av dagens regimer med fjernmåling
Ansvarlig partner: Norges geologiske undersøkelse (NGU)

AP 5.4 Næringssaltutslipp og økologiske konsekvenser
Ansvarlig partner: NTNU biologi

AP 5.5 Samspill mellom oppdrettsfisk og ville bestander av torsk, sei og laks
Ansvarlig partner: NTNU biologi
Deltagende partnere: Norsk institutt for naturforskning, Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse
 
AP 6 Utvikling av forvaltningssystemer for kyst-og havbruk
AP 6.1 Integrert kystsoneplanlegging
Ansvarlig partner: Norges Fiskerihøgskole
Alle partnere vil bidra.
 
AP 6.2 Case: Simulere stort lakseanlegg. Vurdering av virkninger, samhandling og konflikter
Ansvarlig: SINTEF Fiskeri og havbruk
Alle partnere vil delta.

Faktisk gjennomføring
Gjennom en systematisk tilnærming der naturlige, sosio-økologiske, sosiale og økonomiske komponenter er studert, har prosjektet kartlagt behovet for koordinering og integrering innen kystforvaltning. En har spesielt studert forholdene i tre områder: Trøndelagskysten, Vestfjorden og Altafjorden. Arbeidet var organisert i en aktivitet for hvert fagfelt, men med en felles aktivitet for å sette resultatene sammen til et helhetssyn på kystsoneutvikling.

Resultatene er publisert i en rekke artikler, presentert på konferanser og brukermøter og fått betydelig omtale i media. En vil spesielt nevne beskrivelsen av “Stort lakseanlegg på Trøndelagskysten”, og ikke minst boka: “Kampen om plass på kysten” som i 14 kapitler summerer opp og diskuterer resultatene fra prosjektet. Det er i tillegg så langt publisert 7 artikler, 6 rapporter og holdt ca. 100 foredrag. Prosjektet er omtalt i diverse media ca. 25 ganger. Prosjektet omfatter også en PhD ved Universitetet i Tromsø: From commons to private property – meeting the needs of coastal fishers and fish farmers. Med veiledning fra prosjektet er det ved NTNU gjennomført en PhD, et diplomarbeid og en MSc.

I tillegg til ressursene (18 mill.) bevilget av Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), har prosjektets  samarbeidspartnere bidratt med betydelig egeninnsats (ca. 6 mill.). Den direkte kontakten prosjektet har hatt med samarbeidspartnere og andre brukere, har vært et viktig bidrag til å gjøre resultatene tilgjengelige. Det store antall foredrag og medieoppslag har også bidratt til at resultatene er blitt diskutert.

Resultatene vil danne grunnlaget for videre publisering, PhD-studien gjøres ferdig tidlig 2013 og det planlegges en 2-dagers sluttkonferanse som en del av prosjektet i slutten av august 2013, for ytterligere å få formidlet og diskutert resultatene fra prosjektet.
Prosjektet vil benytte flere kanaler for formidling av prosjektets resultater:

Direkte brukerkontakt
Først av alt, har lokale interessenter prioritert å motta tilbakemelding på deres individuelle behov. Derfor vil prosjektet produsere korte forskningsrapporter (hovedsakelig gjennom strukturerte Power Point-presentasjoner) som vil være åpen for alle berørte grupper. Disse rapportene bli publisert på norsk.

Internett
Alle rapporter og presentasjoner vil bli publisert på prosjektets nettside. Denne nettsiden vil bli utformet som en interaktiv side som betyr at prosjektet også vil få innspill og kommentarer fra ulike interessenter involvert. Alle institusjonene som er involvert har egne nettsider og relaterte nyhetstjenester. Disse vil bli utnyttet av prosjektet.
 
Møter
Prosjektet vil også arrangere møter for å sikre nødvendige tilbakemeldinger. Det samme gjelder for organisasjoner av interessenter, der forskere fra prosjektet vil delta som foredragsholdere og deltakere, og ikke bare begrenset til tradisjonelle interesseorganisasjoner for havbruk og fiske.
 
Konferanse
Ved slutten av prosjektet, i løpet av våren 2012, vil en arrangere en nasjonal konferanse for å presentere felles resultater fra de ulike aktiviteter i prosjektet. Prosjektet ønsker også å bidra til større debatt om integrert kystsoneforvaltning.
 
Publisering
Hver arbeidspakke skal resultere i minst en artikkel, publisert i et internasjonalt tidsskrift. Forskere fra prosjektet vil også delta på seminarer og konferanser om integrert kystsoneforvaltning og relaterte problemer og generelt bruke allerede etablert forskningsnettverk for å spre resultatene fra prosjektet.
 
Avhandling
En doktorgradskandidat vil produsere sin avhandling, enten som artikler eller som en monografi.

Sluttrapport
Ved slutten av prosjektet skal det skrives en felles rapport for prosjekter på norsk og en mer vitenskapelig orientert bok på engelsk, for å presentere resultatene av hele prosjektet med fokus på mulige modeller for å håndtere problemer med integrert kystsoneforvaltning.
keyboard_arrow_up