“Bit-for-bit”-utbygging i kystsonen – Konsekvenser for natur og næring: Hovedprosjekt

Kystsonen er utsatt for økende press fra utbygging og andre tiltak, og ofte fattes beslutninger om arealbruk uten å vite hvilke konsekvenser tiltakene har. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, som et ledd i ratifiseringen av Biodiversitetskonvensjonen. Kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold er generelt mye lavere for sjøområdene enn for landområdene. For å bøte på dette har Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med Fiskeridirektoratet satt i gang en kartlegging av marint biologisk mangfold (DN 2007).

 

Utbygging i kystsonen har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med konsekvensene for allmennhetens friluftsmuligheter, men ikke når det gjelder de samlede konsekvensene for de kystnære sjøområdene. Hindringene består av mange mindre utbygginger og tiltak spredt i tid og rom (såkalt “bit for bit utbygging”).

Presset på sjøområdene har i stor grad direkte sammenheng med utbyggingspresset på land. Langs Skagerrakkysten er de mest aktuelle tiltakene:
• bygging av brygger, bryggeanlegg og småbåthavner
• mudring i forbindelse med slik utbygging
• dumping av masser i sjø
• utlegging av en rekke ulike rør og kabler
• etablering av kunstige sandstrender
• utleggelse av moringer, bøyer

De samlede konsekvensene av denne arealutviklingen har aldri blitt tilstrekkelig vurdert. Fiskeri- og miljømyndighetene frykter at denne utviklingen samlet sett ødelegger viktige biotoper som er av betydning for det biologiske mangfoldet, inkludert oppvekstområder for fisk, og dermed også for fiskebestandene som er avhengige av gode kystnære oppvekstområder.

 

For fiskerinæringen vil forringelse av gyte- og oppvekstområder kunne ha store negative konsekvenser. Dette gjelder for eksempel ål, som anses som kritisk truet, bl.a. som følge av tiltak som ødelegger leveområder i strandsonen (Artsdatabanken 2006). Bl.a. er ålegrasenger regnet som en av de mest produktive biotopene vi har, og er viktige som oppvekstområde, beiteområde og skjulested for et stort antall fisk som torsk, ål og sjøørret, samt krepsdyr (Skreset 2002). Utbygging og tiltak i kystsonen vil samtidig kunne hindre utøvelse av fiske og til dels akvakultur, for eksempel ved utlegging av rør og kabler eller ved at det bygges hytter og brygger ved kaste- og låssettingsplasser. Utbygginger i strandsonen kan også hindre allmennhetens ferdsel og friluftslivsmuligheter, samt allmennehetens ønske om en levende kyst med tanke på fritidsfiske.

 

Hovedprosjektet skal bygge videre på forprosjektet, som ga en oversikt over forvaltningsutfordringer basert på erfaringer fra  Tvedestrand og Hvaler kommuner. Hovedmålet er å bidra til økt kunnskapsgrunnlag slik at utbygging og andre tiltak i kystsonen ikke forringer marint biologisk mangfold, inkludert viktige gyte- og oppvekstområder. Det pågående kartleggingsprogrammet skaffer kunnskap om forekomsten til utvalgte viktige naturtyper, men gir ikke kunnskap om effekten av ulike tiltak på de ulike naturtypene.

 

Hovedprosjektet skal undersøke hvordan den pågående kartleggingen kan integreres i planlegging og forvaltning av kyst- og sjøområdene, hvilke retningslinjer en bør ha i forhold til ulike tiltak i eller nær en nasjonal, regional eller lokalt viktig naturtypeforekomst, og hvordan ulike virkemidler kan anvendes for en mer helhetlig planlegging og beskyttelse av viktige natur- og fiskeområder.