Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900099
Tining av råstoff for saltfisk- og klippfisknæringen: Forprosjekt
I videreforedling av frossent råstoff til saltfisk og klippfisk er riktig tining avgjørende for god kvalitet og høyt utbytte. Imidlertid kan høy temperatur i tinemediet redusere utbyttet og produktkvaliteten. Ulike tinetider for tykkfisk, buk og spor skaper ofte problemer for produsentene.
Tining av råstoff er det motsatt av frysing, men er likevel mye vanskeligere å kontrollere. Temperaturdifferanser mellom produktet og tinemediet skaper utfordringer med optimalisering av kvalitet og utbytte. Tint materiale har lavere varmeledningsevne enn frossent produkt og under tining dannes det et sjikt med dårligere varmeledningsevne som energien må ledes igjennom. Varmetransporten inn i produktet reduseres således desto mer tint produktet er, og tinetiden øker derfor betydelig med tinematerialets tykkelse.
SINTEF Energiforsking AS og Bacalao Forum har på vegne av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) sett nærmere på tining av råstoff til produksjon av saltfisk og klippfisk.
SINTEF Energiforsking AS og Bacalao Forum har på vegne av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) sett nærmere på tining av råstoff til produksjon av saltfisk og klippfisk.
Målinger
Sjøvann er det best egnede varmeoverføringsmediet ved tining av blokkfrosset råvare. I industriell produksjon anbefales det en maksimaltemperatur i første tinefase på omkring 10 °C, mens den bør senkes ned under 0 °C så snart fiskene er tilført nok varme og før videreforedling. I dette temperaturområdet viser forsøkene at fisken får en hvit, blank og jevn overflate og lite spalting. Dette, og tidligere prosjekter, har også vist at temperaturer i samme område gir bedre utbytte.
Sjøvann er det best egnede varmeoverføringsmediet ved tining av blokkfrosset råvare. I industriell produksjon anbefales det en maksimaltemperatur i første tinefase på omkring 10 °C, mens den bør senkes ned under 0 °C så snart fiskene er tilført nok varme og før videreforedling. I dette temperaturområdet viser forsøkene at fisken får en hvit, blank og jevn overflate og lite spalting. Dette, og tidligere prosjekter, har også vist at temperaturer i samme område gir bedre utbytte.
Innledende målinger på ulike anlegg viser at temperaturen i fisken før flekking varierer fra ca. 0–2 °C til 8–10 °C. Den laveste temperaturene ble målt i tykkfisken, mens de høyeste temperaturene var oftest i buk og spord. De største utfordringene med høy tinetemperatur ble registrert på slutten av produksjonen, hvor mange bedrifter måtte pumpe inn sjøvann med høy temperatur.
Forsøk og målinger som ble gjort i dette forsøket viste at fisk som ble tinet i sjøvann med temperatur på –1,0 °C ga et saltfiskutbytte på 76,1 % fra sløyd og hodekappet fisk. Mens fisk som ble tinet på 2 °C og 4 °C ga et utbytte på rundt 75,5 %. Også andre målinger viser at lav og jevn temperatur under og etter tining gir høyere utbytte og bedriftene direkte økonomiske gevinster.
Ulike tinetanker benyttes
De største bedriftene i saltfisk- og klippfiskindustrien benytter i dag tre forskjellige tinetanker:
1. Rektangulære med innmating i den ene enden og utpumping i den andre.
2. Sylindriske høye tanker med innmating i toppen og utmating i bunnen.
3. Sylindriske tanker med sektorinndeling og roterende kammer.
De to første typene synes å være mest brukt og har vært i bruk ved anleggene som er besøkt i prosjektet. Det er i prosjektet ikke gjort målinger eller undersøkelse av tankene eller deres funksjon. Tineteknisk sett er det ut fra teoretisk betraktninger og erfaring kan det knyttes følgende kommentarer til løsningene:
De største bedriftene i saltfisk- og klippfiskindustrien benytter i dag tre forskjellige tinetanker:
1. Rektangulære med innmating i den ene enden og utpumping i den andre.
2. Sylindriske høye tanker med innmating i toppen og utmating i bunnen.
3. Sylindriske tanker med sektorinndeling og roterende kammer.
De to første typene synes å være mest brukt og har vært i bruk ved anleggene som er besøkt i prosjektet. Det er i prosjektet ikke gjort målinger eller undersøkelse av tankene eller deres funksjon. Tineteknisk sett er det ut fra teoretisk betraktninger og erfaring kan det knyttes følgende kommentarer til løsningene:
Sylindriske tanker: tankene har utløp i sentrum av konisk bunn og sirkulasjonspumper for tinevannet med innføring gjennom dyser fordelt i høyden. Dysene gjør at vannmassene setter i sirkulasjon som sammen med tankformen kan gi jevn væskefordeling og temperaturer under tiningen. Frossen fisk flyter, mens tint fisk synker og går mot utpumping først. Tanken må ellers tømmes helt før innfylling av ny frossenfisk.
Rektangulære tanker: Å få god væskesirkulasjon og “løft” i tinet fisk som synker er mer krevende. Tankene har bølgegeneratorer som bidrar til oppbryting av blokkene og kan redusere sammenfrysing. De har også flyttbar skillerist som kan holde parti av fisk fra hverandre. Det tillater også at en kan skille mellom ferdig tint og nyinnlagt fisk.
Rektangulære tanker: Å få god væskesirkulasjon og “løft” i tinet fisk som synker er mer krevende. Tankene har bølgegeneratorer som bidrar til oppbryting av blokkene og kan redusere sammenfrysing. De har også flyttbar skillerist som kan holde parti av fisk fra hverandre. Det tillater også at en kan skille mellom ferdig tint og nyinnlagt fisk.
Potensiale for å forbedre tiningen
Prosjektet viser at næringen har et stort potensial for å forbedre tiningen ved å:
• Kartlegge årsakene til og finne tiltak mot for høye temperaturer etter tining ved høy sjøtemperatur. Prosessen er utfordrende å styre med varierende temperaturer og mengder til tining. Det er behov fro bedre styre, regulering og overvåkingsverktøy samt hjelpeverktøy for drift av tineanlegg.
• Sammenfrysing av blokker til store enheter som krever lang tinetid og gir store variasjoner i tinetid er en utfordring. Det er behov for å finne tiltak mot dette og testing av alternativene.
• Erfaring fra en rekke tineaktiviteter viser at ved tining av store volum i tanker er forskjellen i tinetid mellom enkeltfisker, blokker, sted i tanken, mv. så stor at en sjelden oppnår ønsket temperatur i all fisken. Der er klart behov for nedkjøling etter tining og å finne tekniske løsninger og testing av disse.
Prosjektet viser at næringen har et stort potensial for å forbedre tiningen ved å:
• Kartlegge årsakene til og finne tiltak mot for høye temperaturer etter tining ved høy sjøtemperatur. Prosessen er utfordrende å styre med varierende temperaturer og mengder til tining. Det er behov fro bedre styre, regulering og overvåkingsverktøy samt hjelpeverktøy for drift av tineanlegg.
• Sammenfrysing av blokker til store enheter som krever lang tinetid og gir store variasjoner i tinetid er en utfordring. Det er behov for å finne tiltak mot dette og testing av alternativene.
• Erfaring fra en rekke tineaktiviteter viser at ved tining av store volum i tanker er forskjellen i tinetid mellom enkeltfisker, blokker, sted i tanken, mv. så stor at en sjelden oppnår ønsket temperatur i all fisken. Der er klart behov for nedkjøling etter tining og å finne tekniske løsninger og testing av disse.
-
Sluttrapport: Tining av råstoff for flekking: Forprosjekt
SINTEF Energiforskning. Rapport TR A6800. Mars 2009. Av Ola M. Magnussen.
Tining av råvarer er en tidkrevende prosess. På grunn av lavere varmeledningsevne hos fersk vare enn frossen vare tar tining lengre tid enn frysing.
Langtidskonservering av mat ved hjelp av frysing har vært benyttet i Norge i mer enn 150 år, mens det første industrielle utstyret for tining først var tilgjengelig så sent som i 1950-årene.
Likeledes har det vært mye innsats i forskning knyttet til kvalitetsforhold av frosne produkter, og da spesielt effekten av frysetid, lagringstemperatur, fryseprosess, utstyr og komponenter.
Imidlertid har forskning rundt tining vært relativt beskjedent, til tross for at industriell tining har foregått i stor skala i Norge etter at Fiskeridirektoratet ved “Dobbeltfrysingsutvalget” tillot at fisken ble frosset, lagret og tint for bearbeiding til frosset konsumfilet på 1960-tallet.
Dette er bakgrunnen for at norsk saltfisk- og klippfiskindustri ønsker større kunnskaper om tineprosessen av sløyd og hodekappet fisk som skal videreforedles til saltfisk og klippfisk.
Langtidskonservering av mat ved hjelp av frysing har vært benyttet i Norge i mer enn 150 år, mens det første industrielle utstyret for tining først var tilgjengelig så sent som i 1950-årene.
Likeledes har det vært mye innsats i forskning knyttet til kvalitetsforhold av frosne produkter, og da spesielt effekten av frysetid, lagringstemperatur, fryseprosess, utstyr og komponenter.
Imidlertid har forskning rundt tining vært relativt beskjedent, til tross for at industriell tining har foregått i stor skala i Norge etter at Fiskeridirektoratet ved “Dobbeltfrysingsutvalget” tillot at fisken ble frosset, lagret og tint for bearbeiding til frosset konsumfilet på 1960-tallet.
Dette er bakgrunnen for at norsk saltfisk- og klippfiskindustri ønsker større kunnskaper om tineprosessen av sløyd og hodekappet fisk som skal videreforedles til saltfisk og klippfisk.
Å innhente informasjon om tinesystemer og -anlegg i saltfisk- og klippfiskindustrien og kartlegge utfordringer og potensial ved forbedring av teknologi, anlegg og drift.
Delmål
1. Å framskaffe kunnskap og erfaring om tining og tineløsninger for fiskeblokker i fiskeindustrien.
2. Å skaffe oversikt over tinemetoder, prosesser og utstyr som benyttes i saltfisk- og klippfiskindustrien og innhente erfaringer ved bruk og drift av anleggene og dermed kunne gjennomføre en kartlegging av utfordringer.
3. Å gjennomføre målinger ved tineanlegg for kartlegging av temperaturforhold under og etter tineprosessen.
Prosjektet vil kunne gi grunnlag for videre arbeid med en kontrollert tineprosess i saltfisk- og klippfiskproduksjonen og et økt utbytte og en bedre kvalitet.
Økt kontroll over tineprosessen er en forutsetning for forbedring av produktkvalitet og utbytte, og kan bidra til store økonomiske gevinster for næringen.
Økt kontroll over tineprosessen er en forutsetning for forbedring av produktkvalitet og utbytte, og kan bidra til store økonomiske gevinster for næringen.
Norsk saltfisk og klippfisknæring mangler kunnskaper som er nødvendige for en optimal tineprosess. Prosjektet vil derfor innhente informasjon om tinesystemer og -anlegg i saltfisk- og klippfiskindustrien og kartlegge utfordringer og potensial ved forbedring av teknologi, anlegg og drift.
Det utarbeides en rapport av SINTEF Energiforskning AS som Fiskeri- og havbruksnæringens servicekontor kan bidra til å distribuere.
Det lages en rapport fra alle delprosjektene.
Resultatene vil også bli formidlet gjennom Bacalao Forum sine medlemsmøter og infobulletiner.
Rapporten vil også bli sendt aktuelle utstyrsleverandører.
Det vil arrangeres en egen arbeidsmøte i Ålesund – hvor behovet for videre arbeid med problemstillingen vil bli diskutert.
Det lages en rapport fra alle delprosjektene.
Resultatene vil også bli formidlet gjennom Bacalao Forum sine medlemsmøter og infobulletiner.
Rapporten vil også bli sendt aktuelle utstyrsleverandører.
Det vil arrangeres en egen arbeidsmøte i Ålesund – hvor behovet for videre arbeid med problemstillingen vil bli diskutert.
-
Sluttrapport: Tining av råstoff for flekking: Forprosjekt
SINTEF Energiforskning. Rapport TR A6800. Mars 2009. Av Ola M. Magnussen.
Medieomtale
Økonomisk gevinst av å kjøle etter tining
fhf.no