Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

900085

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900085
Status: Avsluttet
Startdato: 20.08.2008
Sluttdato: 15.02.2010

Ny teknologi for overvåking av oppdrettsmiljø og fiskevelferd i oppdrettsmerder

Prosjektet er presentert på Nofima sine nettsider:
 
Hensikten med dette prosjektet var å bidra til å utvikle ny teknologi for overvåking av fiskevelferd i oppdrettsmerder, basert på kontinuerlig profilerende måling ned gjennom vannsøylen av ulike miljødata, og koble disse opp mot eksisterende kunnskap om fiskens miljøkrav når det gjelder velferd. Etter en lengre utviklingsperiode i både dette FHF-prosjektet og oppfølgende prosjekter er det utviklet en teknologi som er i bruk, men fremdeles primært i forskningsprosjekter.

Mer informasjon finnes her:
 
Teknologien selges av bedriften SAIV AS i Bergen.
  • Sluttrapport: Ny teknologi for overvåking av oppdrettsmiljø og fiskevelferd i oppdrettsmerder
    Nofima. Rapport nr 3/2010. 15.02.2010. Av Øyvind Aas-Hansen (Nofima), Lars Helge Stien (Havforskningsinstituttet), Trygve Gytre (Havforskningsinstituttet), Torodd Tennøy (Thelma Biotel AS), Jan Eyolf Bjørnsen (Thelma Biotel AS), Tor H. Evensen (Nofima), Bjørn Steinar Sæther (Nofima), Børge Damsgård (Nofima), Ragnar Brataas (Technology Transfer Office (TTO) Nord AS), Dag Finne (Bergen Teknologioverføring (BTO) AS), Christian Koren (Fiskehelseveterinær), Jo Arve Alfredsen (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)), Audunn H. Rikardsen (Norsk institutt for naturforskning (NINA)) og Tore S. Kristiansen (Havforskningsinstituttet).

På tross mange års erfaring med lakseoppdrett i Norge, har vi relativt lite detaljert kunnskap om hvordan miljøforholdene varier i merdene og hvordan fisken takler disse miljøendringene. Hvordan påvirker dette fiskens vekst og metabolisme? Blir den stresset? Reduseres appetitten? Blir immunforsvaret svekket? Unnviker den områder med dårlig oksygennivå? Når er velferden uakseptabel? Osv. I tillegg til fôret, er temperatur og oksygen de viktigste ressursene for fisken. Med suboptimale miljøforhold vil en også få suboptimale produksjonsresultater. Raske miljø-endringer fører til stress, som er en naturlig fysiologisk respons for at fisken skal mobilisere fysiologiske og kognitive ressurser for å takle endringene. Stress er derfor en katabolsk prosess (det motsatte av vekst) for å sikre kortsiktig overlevelse, og som kan gå på bekostning av langsiktig vekst og helse.

En av grunnene til lite overvåking i anleggene, er manglende kunnskap om hvilken sammenheng det er mellom fiskens vannmiljø og fiskens fysiologi, toleransegrenser, stressresponser, trivsel og vekst. Vi kan i dag måle mange interessante vannmiljøparametere, men mye av måleteknologien som tilbys i dag, er lite brukervennlig. Dessuten vet man for lite om hvordan man skal fortolke de store datamengdene med hensyn på hva disse betyr for fisken, samt hvilke kortsiktige og langsiktige beslutninger som må tas i de ulike situasjonene ved anleggene.

Slik status er i dag, er det aller først behov å gjennomføre grundige undersøkelser på å finne sammenhenger mellom miljødata og fiskens velferd. Dette er oppgaver som må overlates til våre fremste forskningsmiljø innen fiskevelferd. For å etablere slik kunnskap er det nødvendig å utvikle hensiktsmessig måleverktøy som registrerer både miljødata og fiskedata. En første utgave av målesystemet vil derfor være et verktøy for forskerne. På sikt må det utviklede målesystemet ta for seg de viktigste måleparameterne og systemet må brukertilpasses for å kunne plasseres ute hos oppdretterne. Ved å koble sammen flere utplasserte målesystemer til en sentral database, åpnes muligheten for å sammenholde fiskevelferdsdata fra flere lokaliteter.

I sammenheng med overvåking av fiskevelferd vil Velferdsmetersystemet, SmartTag-systemet, Cage Eye-systemet og dybdemåleren utfylle hverandre bruksmessig:
• Velferdsmeteret gir en detaljert beskrivelse av merdmiljøet og beregner modeller for fiskens metabolisme og velferd under de gjeldende miljøforhold.
• SmartTag-systemet gir informasjon om stress og metabolisme via pustemønsteret, samt spiseatferden til enkelt fisk.
• Cage Eye og dybdemåleren sier noe om fiskens plasseringsmessige atferd.

Man ønsker nå å kombinere disse systemene til et unikt og komplett målesystem for forskningsmessige undersøkelser av hvordan endringer i miljøforhold i kommersielle oppdrettsmerder påvirker fiskens fysiologi og velferd. På sikt vil målesystemet i en tilpasset versjon kunne tilbys oppdretterne som et nyttig overvåkingssystem for fiskevelferden. I første omgang prioriteres sammenkobling av Velferdsmeteret og SmartTag, hvor man først videreutvikler delsystemene hver for seg, for så å gjennomføre sammenkoblingen.

• Å utvikle et hensiktsmessig måleverktøy for å studere og skaffe kunnskap om sammenheng mellom miljødata og fiskevelferd
• Å utvikle et system på sikt for overvåking og dokumentasjon av oppdrettsmiljø og fiskevelferd i kommersielle oppdrettsanlegg i Norge og utlandet. I en forenklet utgave av et totalsystem vil en kunne utvikle et enkelt system for overvåking og tidlig varsling av unormal stressatferd hos fisk i oppdrettsmerden.

Delmål
1. Å videreutvikle Velferdsmeteret.
a. å utvikle og konstruere 1 stk. velferdsmeterflåte.
b. å utvikle og konstruere 1 stk. referansemålebøye (referansesonde).
c. å tilrettelegge for automatisk/manuell innlegging av opplysninger om antall fisk, fiskestørrelse, fôring, fiskeatferd, dødelighet, sykdom via internettapplikasjon.
2. Å videreutvikle SmartTag.
a. å utvikle miniatyrisert og digitalisert utgave, tilpasset laks.
b. å utprøve SmartTag i laboratorium og teste ut merkemetode for digital SmatTag på laks i kar.
c. å prøve ut i kommersielt sjøanlegg.
3. Å sammenkoble Velferdsmeter og SmartTag.
a. å foreta dataoverføring mellom enhetene.
b. å foreta samkjøring av system.
c. Å foreta innledende undersøkelser med samholdte miljø- og fiskedata.

Det umiddelbare markedet for det utviklede og samkjørte målesystemet, vil være innen forskning. Dette vil gi forskningsinstitusjoner internasjonalt et nyttig verktøy for å skaffe kunnskap om faktorer som påvirker trivsel, stress, vekst og kvalitet. I neste omgang er målet å utvikle separate og komplette overvåkings- og beslutningsstøttesystemer til bruk i oppdrettsanlegg. Det gis også mulighet for å utvikle enkle overvåkingssystemer som tidlig varsler om unormal stressatferd hos oppdrettsfisken. I følge prosjektgruppen vil Norge med dette kunne gis en verdensledende rolle som leverandør av avansert overvåkings og styringssystemer for oppdrettsanlegg.

I sammenheng med overvåking av fiskevelferd vil Velferdsmetersystemet, SmartTag-systemet, Cage Eye-systemet og dybdemåleren utfylle hverandre bruksmessig:
• Velferdsmeteret gir en detaljert beskrivelse av merdmiljøet og beregner modeller for fiskens metabolisme og velferd under de gjeldende miljøforhold.
• SmartTag-systemet gir informasjon om stress og metabolisme via pustemønsteret, samt spiseatferden til enkelt fisk.
• Cage Eye og dybdemåleren sier noe om fiskens plasseringsmessige atferd.

I et planlagt forskningsprosjekt ønsker man nå å kombinere disse systemene til et unikt og komplett målesystem for forskningsmessige undersøkelser av hvordan endringer i miljøforhold i kommersielle oppdrettsmerder påvirker fiskens fysiologi og velferd. På sikt vil målesystemet i en tilpasset versjon kunne tilbys oppdretterne som et nyttig overvåkingssystem for fiskevelferden. I første omgang prioriteres sammenkobling av Velferdsmeteret og SmartTag, hvor man først videreutvikler delsystemene hver for seg, for så å gjennomføre sammenkoblingen.

Vinsjen som styrer miljøsensoren til Velferdsmeteret er i dag tilpasset stålanlegg. Her kan vinsjen stå på merdkanten og trinsen som holder målesonden festes midt på en vire strukket over merden. Denne måten å feste målesonden på er ikke mulig i elastiske PEH-ring merder. Der er derfor viktig å utvikle en versjon av Velferdsmeteret hvor kontrollenheten og sonden er integrert på en flåte. Det skal altså være nødvendig med minimalt av montering (uansett merdtype) for å kunne ta Velferdsmetersystemet i bruk.

Det er også viktig å kunne sammenligne forholdene i merden med forholdene utenfor merden. Ved å ha en referansesonde utenfor merden som viser sjøvannets normalverdier kan fiskens påvirkning på miljøforholdene i merden beregnes, og en kan få en indikasjon på hvilke tiltak som eventuell kan utføres for å forbedre forholdene i merden.

SmartTag-systemet er i dag utviklet til bruk på torsk. Man ønsker imidlertid å benytte det på laks og at det skal kommunisere direkte med Velferdsmeter-systemet. Det må derfor utvikles en mindre versjon av apparatet. I tillegg må det utvides med en sensor for hvilke dybde fisken står på. Ved å digitalisere SmartTag-systemet og la dataene gå direkte til den samme databasen som Velferdsmeteret bruker vil en få fiskens pustefrekvens, fiskens posisjon og miljøet til fisken i den samme analysen. Dette vil gi ny kunnskap om hvordan oppdrettsfisk påvirkes av miljø. Hvis oppdrettsfisk lever innenfor sine trivsels- og toleranseområderi vil det bety større tilvekst, mindre sykdom og lavere dødelighet

Styringsgruppen
FHF vil antagelig ønske å ha med en representant i styringsgruppen. Denne gruppen må ha ansvaret for å bidra til at forskningen som gjennomføres er nyttig for aktuelle teknologileverandører og for oppdrettsnæringen, og ivaretar elementet av teknologioverføring fra forskning til næring/leverandører. Bergen teknologioverføring (BTO) og TTO (Technology Transfer Office (TTO) Nord)vil uansett følge opp og ha interesse av at dette lykkes og kommersialiseres.

Artikler i fagpressen vil være naturlig, men det vil være enda viktigere å delta på ulike møter i næringen for å forklare hva som pågår, resultater og muligheter.

keyboard_arrow_up