Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
Hurtigmat av sjømat: En videreføring
Prosjektet har utviklet 10 forretningskonsepter som er offentliggjort via en bred presentasjon av prosjektresultatene i form av foredrag og plakater/“rollups” fordelt på 6 standplasser i messeområdet under Sjømatdagene 2010.
De ti konseptene kan kort oppsummeres som følger:
1. Autowraps
Denne ideen går ut på å dekke behovet for sølefri mat i bilen, ved å tilby en pakke med “wraps” som har ulike smaker. Essensen i ideen er emballasjeløsningen som kan plasseres i koppholderen, eventuelt festes på dashbordet. På denne måten dekker produktet et behov for mat som er enkel å spise i bilen, gjerne med én hånd.
2. Bra for barn i bil
Ideen er å tilby en spesiallaget pakkeløsning for barn i baksetet av en bil. Pakken kan typisk inneholde en kombinasjon av mat, drikke, underholdning og tidsfordriv i form av spill, samlekort etc. Ideen kan legge grunnlag for en merkevare som tar barnas behov i bil på alvor – og som foreldrene vet er sunn.
3. Den røde hummer
“Den røde hummer” er en franchisemodell for rask, familievennlig fiske- og skalldyrrestaurant som ligger langs veiene. Restaurantkonsept kan eies av sjømatnæringen, som franchisegiver. Konseptet gjør det mulig for næringen å ta ut høy fortjeneste på råvarene, fordi man selv eier franchisen. For kundene dekkes behovet om et hyggelig stoppested langs veien, med god og sunn mat.
4. Fingerfiskemat
Det neste konseptet tar utgangspunkt i et forbrukerbehov for god sjømat som kan spises hjemme, for eksempel en fredagskveld med gjester, uten å måtte låse seg til kjøkkenet for lengre perioder. Den praktiske ideen består av et brett med assortert og utsøkt fingermat/tapas av fisk og skalldyr. Fokuset er ikke bare på produktet, men på lettvinthet og tidsbesparelse.
5. Suppe på en pinne
Med utgangspunkt i en oppvarmingspinne som kan utløses med et trykk, kan det fremstilles et beger med fiskesuppe som kan inntas når som helst og hvor som helst. Dette dekker behovet for et sunt og godt måltid som kan spises på farten, uten søl. I tillegg kan suppebegeret posisjoneres som et teknologisk og trendy produkt.
6. Fiskespisedagen
Det finnes land der fisk og fredager henger sammen. En tilsvarende “fiskedag” kan etableres i Norge gjennom avtaler med dagligvarehandel, kafeer og barer, bensinstasjoner, etc. En spesiell ukedag, for eksempel tirsdager, kan brukes til å reklamere ekstra for sjømat, selge ferdige fiskemåltider, servere fiskemat på kantiner etc.
7. Enhåndsfiskekaker
Varme fiskekaker er lette å holde i hånden og et sunnere alternativ til pølse og hamburger. Sjømatnæringen kan levere halvfabrikata, utstyr og prosedyrer til utsalgsstedene, eller selge fiskekaker på egne utsalgssteder (blant annet “fisk på hjul”, presentert under).
8. Kjølepostboksen
Ikke alle ønsker eller har anledning til selv å gå i butikken og handle fisk til middag. Disse kundene kan bestille fersk fisk eller ferdigretter, og få maten levert i en kjøle-/termoboks som er fastmontert på huset. Dette kan tilbys et begrenset geografisk område i en startfase, og både kjølepostboksen og distribusjonen kan settes ut til underleverandører, for eksempel Posten.
9. Fisk på hjul
Et mobilt kjøkken (vogn) kan stilles langs veiene, på festivaler og ellers der folk ferdes. Forbrukerne tilbys et godt utvalg av sunn og god hurtigmat, som kan spises der og da. Konseptet gir mulighet for å eie hele eller store deler av verdikjeden, slik at produsenten selv kan sitte igjen med storparten av fortjenesten.
10. Fiks ferdig fisk
Ved å tilby daglige leveranser av populære, lette fiskeretter til enkle serveringssteder, kan serveringsstedene tilby retter som de ellers ikke ville laget selv. Eksempelvis kan laksequiche (pai) og sjømatpasta tilbys som lunsjretter til kantiner og kafeer med begrenset kapasitet for egen matlaging.
Alle dokumenter er publisert til bransjen og vil forhåpentligvis bli tatt i bruk i nær framtid.
Prosjektet ble utført for Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) på vegne av forskningsfondet FHF, og det ble gjennomført av Nofima Mat i samarbeid med Moonwalk AS.
Utførende prosjektleder var Britt Signe Granli, Matforsk AS. Øvrige samarbeidspartnere har vært Berggren AS, Brødrene Remø AS og industridesigner Kjersti Schulte.
-
Introduksjonsplakat for Sjømat i farta: Innovasjonsprosjekt
2009
-
Plakat for konseptet “Autowraps”
2009
-
Plakat for konseptet “Bra for barn i bil”
2009
-
Plakat for konseptet “Den røde hummer”
2009
-
Plakat for konseptet “Enhåndsfiskekaker”
2009
-
Plakat for konseptet “Fiks ferdig fisk”
2009
-
Plakat for konseptet “Fingerfiskemat”
2009
-
Plakat for konseptet “Fisk på hjul”
2009
-
Plakat for konseptet “Fiskespisedagen”
2009
-
Plakat for konseptet “Kjølepostboksen”
2009
-
Plakat for konseptet “Suppe på en pinne”
2009
-
Plakat for plattformen “Bilen som spisebord”
2009
-
Plakat for plattformen “Enhåndsmaten”
2009
-
Plakat for plattformen “Lunsjekspressen”
2009
-
Plakat for plattformen “Spontanmiddagen”
2009
-
Plakat: Stem på din favoritt. Stemmeplakat for Sjømat i farta
2009
-
Presentasjon: “Sjømat i farta” del 1: Analysefasen. Om prosjektet og resultater så langt
Foredrag under Sjømatdagene 2009. Av Britt Signe Granli (Nofima Mat)
-
Presentasjon: “Sjømat i farta”-prosessen og resultater
Foredrag under Sjømatdagene 2010. Av Britt Signe Granli (Nofima) og Geir Håbesland (Brandsgarden)
-
Presentasjon: Sjømatprodukter på kiosk-, bensinstasjon- og service (KBS)-markedet
Foredrag under Fiskens Dag 2009 i Ålesund. Av Arvid Landaas (Nofima Mat)
-
Sluttrapport: Rapport fra NSS/NSL-prosjektet “sjømat i farta” for fasene; analyse, idegenereringog ideutvikling
Oppdragsrapport fra Nofima, 10.07.2009. Av Britt Signe Granli, Hilde Skotland Mortvedt, og Stine Alm Hersleth fra Nofima Mat
• Hurtigmat – et satsingsområde for produsenter av fiskemat? Av Frost Forretningsutvikling AS.
• Hva er potensialet i fisk i dagligvare, fastfood og servicehandel? Av A.C. Nielsen august 2006.
Formålet er å løse servicehandelens påpekte barrierer:
1. Industrien må tilby produkter med tilstrekkelig kjennskap hos forbrukeren slik at de oppnår tilstrekkelig og lønnsom salg.
2. Industrien må dokumentere at disse produktene ikke avgir sjenerende lukt i lokalet, og ikke avgir lukt/smak til de øvrige produktene på felles. tilberedningsutstyr
3. Industrien må kartlegge om felles tilberedningsutstyr kan brukes, og hvilket utstyr som trengs hvis så ikke er tilfelle
Det fjerde argumentet fra servicehandelen var at man ikke hadde dokumentert at forbrukerne ønsker sjømat. Gjennom rapporten fra A. C. Nielsen, august 2006, anses dette som tilbakevist.
• Å utvikle fastfoodprodukter av sjømat som av forbrukerne blir vurdert til å være minst like gode som tilsvarende produkter av kjøtt/kylling
• Å få etablert produksjon av disse produktene i minimum to industribedrifter
• Å få etablert et konsept for tilberedning i utsalgene enten sammen med kjøtt eller alene, som er akseptabelt for servicehandelen
• Å få etablert salg av produktene i samarbeid med industribedriftene og 3-5 salgsenheter i servicehandelen
Erfaringer fra lanseringen av brettpakket fersk fisk i dagligvarehandelen og fra servicehandelen, er at hvis noen forsøker noe nytt følger de andre etter. Dette gjelder både industrien, dagligvarehandelen og servicehandelen. Sunnhetstrenden er i utvikling, og vi tror at markedet vil åpne seg for flere når noen forsøker.
Samfunnets nytte av prosjektet kan være et mer helseriktig kosthold ved at hamburgere og grillpølser byttes ut med sunn sjømat.
Industrien har liten kompetanse og kapasitet til produktutvikling. Matforsk og Norconserv har stor erfaring med produktutvikling av kjøttprodukter, har utstyr/kompetanse og et forbrukerpanel for produkttesting. Disse erfaringene kan bedriftene svært vanskelig skaffe seg på egen hånd.
Servicehandelen er i kraftig vekst. Dagligvarekjedene har erkjent dette, og har startet oppkjøp av kjeder innen servicehandelen for å beholde og øke sitt volum og sine markedsandeler. De vil ha synergier ved at dagligvarekjedenes grossistfunksjon også kan forsyne servicehandelen. For å beholde og øke sin omsetning må bedriftene tilpasse seg denne situasjonen og etablere seg i dette markedet. Gjennom å etablere seg som en potensiell leverandør til servicehandelen kan de styrke sin posisjon som leverandør til dagligvareleverandørene, som eier detaljistutsalg i begge markedssegmentene og er grossist til begge markedssegmentene. For eksempel Reitangruppen som har kjøpt Narvesen, Seven-eleven og etablert Easy 24 som er en ny fastfoodkjede.
Styringsgruppe
Daglig leder Hans Christian Berggren ved Berggren AS;
Faglig prosjektleder Britt Signe Granli ved Matforsk;
Fagsjef Norge Kari Merete Griegel ved NSL/NSS;
Utviklingssjef Kristin Lauritzsen ved NSL/NSS
Følgegruppe
Forsker Jorunn Hansen ved Norconserv
Forsker Hilde Skotland Mortevedt ved Matforsk
Forsker Stine Alm Hersleth ved Matforsk
Merkevarebygger Geir Håbesland ved Moonwalk As
Prosjektutvikler Arvid Landaas ved Matforsk