Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

423144

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 423144
Status: Avsluttet
Startdato: 13.03.2007
Sluttdato: 13.07.2007

Optimalisering av kvaliteten på fryst stavsild – fase 1

​Sammendrag
Budsjettet omfattet kun delmål 1 av prosjektet som ble gjennomført. Delmål 2 er planlagt gjennomført i en videreføring av prosjektet.

Registreringer og observasjoner i bedriften Modolv Sjøset Pelagic på Træna viste at råstoffet til hvitlaksmasse, holdt god kvalitet. Råstoffet ble holdt godt kjølt gjennom hele produksjonsprosessen og kom aldri over +10 °C i den perioden vi gjorde målinger.

Det ble tatt ut prøver av hvitlaksmasse på forskjellige tidspunkt under besøk i bedriften, hvor man i tillegg fikk tilgang på prøver fra produksjonen forut for besøket. Målinger av pH viste at hvitlaksmassen var fersk ved produksjonen, og gelstyrke-målinger viste at hvitlaksmassen hadde god til høy bindeevne. Gelstyrken varierte noe, men kun to prøver lå under det som av farseprodusentene regnes som grense for god gelstyrke, 12 N*mm.

En spørreundersøkelse blant deltakende båter i hvitlaksfiske ga få innleverte spørreskjema, slik at det var vanskelig å trekke generelle slutninger. De båtene som hadde besvart spørreskjema, visste at de leverte råstoff som var fra 2 til 3 døgn gammelt. Dette gir vanligvis grunnlag for produksjon av hvitlaksfarse av høy kvalitet. I følge rapport fra Norconsev 1997 bør ikke råstoffet være mer enn 4 døgn før separering for å få farse av god kvalitet.

To blokker av frosset hvitlaksmasse fra Modolv Sjøset Pelagic ble sammenlignet med to blokker fra en færøysk produsent. De to norske blokkene viste seg å være like gode om ikke bedre, enn de færøyske både når det gjaldt gelstyrke og farge som hvithet (W). Prøvene fra Modolv Sjøset Pelagic hadde derimot større andel sorte prikker fra svarthinne/skinn. Dette er en utfordring som bedriften bør jobbe videre med.
Hvitlaksressursen i Norge har blitt forholdsvis sterkt beskattet og fiskerimyndighetene har begrenset fisket etter 2007. Det er derfor viktig å utnytte råstoffet optimalt for å øke verdiskapningen i Norge. Av landet rundvekt går 30–35 % til fryst fiskemasseblokk mens de øvrige 60–70 % blir fryst rundfisk eksportert som frossenblokk. Den norske fiskematindustrien har i flere år benyttet hvitlaksmasse til produksjon av fiskemat etter som den egner seg godt i en slik produksjon mellom annet på grunn av den gode vannbindingsevnen til fiskekjøttet. I de siste årene har imidlertid industrien erfart at kvaliteten på norsk hvitlaksmasse er redusert, og hvitlaksmasse fra utlandet blir foretrukket. Reduksjonen av kvaliteten kan ha sammenheng med fangstidspunktet på året i forhold til gytefasen, fangstmetodene, mellomlagrings -metode, -tid og/eller -temperatur, prosessbetingelsene ved separering av hvitlaksen, innfrysingsmetoden for fiskemasseblokken samt fryselagringstid, og temperaturen på ferdigproduktet. Disse forholdene må derfor undersøkes nærmere for å kunne sette i verk tiltak for å bedre kvaliteten.
​Hovedmål
Å øke kvaliteten på norsk blokkfrossen hvitlaksmasse og derigjennom øke verdiskapningen for norsk fiskeindustri.

Delmål
• Å kartlegge kvaliteten på hvitlaksmasse produktene som i dag finnes på markedet, fangsttidspunktet, fangstmetodene og mellomlagringen ombord samtprosessbetingelsene på land som potensielt kan ha betydning for kvaliteten til sluttproduktet.
• Å optimalisere prosessbetingelsene ombord og på land med hensyn på kvaliteten til norsk hvitlaksmasse.
Prosjektorganisering
​Prosjektansvarlig: Norske sjømatbedrifters servicekontor (NSS)
Prosjektledere: Kristin Lauritzsen (Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL)), administrativ leder og Bjørn Gundersen og Reidun W. Dahl ved Nofima, faglig ledelse
Utøvende FoU-institusjon: Nofima Marin
​Resultatene fra prosjektet vil bli presentert som et foredrag under Sjømatdagene 2009, foredling.

keyboard_arrow_up