Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
253214
Utnyttelse av ferske biprodukter fra pelagisk industri
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I 2006–2008 ble det gjennomført et forprosjekt om utnyttelse av biråstoff fra pelagisk industri av Modolv Sjøset Pelagic AS, Fryseriet AS og SINTEF Fiskeri og havbruk. Prosjektet omfattet undersøkelse av råstoffet sammensetning, laboratorieforsøk med hydrolyse for måling av utbytte og kjemisk sammensetning av produktfraksjoner, samt beregning av investerings- og driftskostnader. Hovedkonklusjonen var at enzymatisk hydrolyse og oljeseparasjon kunne være det mest interessante prosessalternativ for verdiskaping av avskjæret (kfr. RUBIN-rapport 164).
Dette har vært utgangspunkt for en videreføring i form av et pilotforsøk hos Sjøset på Træna for uttesting av hydrolyseprosess og oljeseparasjon. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk, som har benyttet sitt mobile anlegg som kan kjøre slike prosesser i stor skala (1000 liters tank). I forkant av pilotforsøket er det gjennomført laboratorieforsøk ved SINTEF med ulike enzymer. Pilotforsøket ble kjørt i oktober 2009. Oljen er testet ut av EPAX, som har gående et prosjekt for å utvikle spesialprodukter av ferskt biråstoff av sild.
Laboratorieforsøkene viste at ulike enzymer ga ulik bitterhet på hydrolysatene, mens kjemiske analyser av hydrolysatene viste liten forskjell. Kinetiske studier viste at enzymer i silda kan bidra sterkt til hydrolysen.
Pilotforsøkene viste at det lot seg gjøre å produsere olje med god kvalitet både ved direkte oppvarming og etter hydrolyse. Selv om det ikke var tatt spesielle hensyn for å beskytte oljen mot oksidasjon, var oksidasjonsstatus etter produksjon lav. Også oksidasjonsstabiliteten var høy. Spesielt var innholdet av frie fettsyrer lavt (0,12 %–0,29 %) noe som bekrefter at råstoffet var ferskt og at oljen ikke var nedbrutt. Olje separert før hydrolyse hadde de beste oksidasjonsegenskapene, både mht. totox-verdi (under 5) og oksidasjonsstabilitet.
Proteinhydrolysat ble i pilotskala produsert med en blanding av Papain og Bromelain som i lab- forsøk ga minst bittersmak. Den kjemiske sammensetningen av de ulike fraksjonene produsert i pilotskala ble karakterisert. Teknologisk var håndteringen av sildebein det største problemet, og ved design av prosessutstyr må det tas spesielt hensyn til dette.
I 2006–2008 ble det gjennomført et forprosjekt om utnyttelse av biråstoff fra pelagisk industri av Modolv Sjøset Pelagic AS, Fryseriet AS og SINTEF Fiskeri og havbruk. Prosjektet omfattet undersøkelse av råstoffet sammensetning, laboratorieforsøk med hydrolyse for måling av utbytte og kjemisk sammensetning av produktfraksjoner, samt beregning av investerings- og driftskostnader. Hovedkonklusjonen var at enzymatisk hydrolyse og oljeseparasjon kunne være det mest interessante prosessalternativ for verdiskaping av avskjæret (kfr. RUBIN-rapport 164).
Dette har vært utgangspunkt for en videreføring i form av et pilotforsøk hos Sjøset på Træna for uttesting av hydrolyseprosess og oljeseparasjon. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk, som har benyttet sitt mobile anlegg som kan kjøre slike prosesser i stor skala (1000 liters tank). I forkant av pilotforsøket er det gjennomført laboratorieforsøk ved SINTEF med ulike enzymer. Pilotforsøket ble kjørt i oktober 2009. Oljen er testet ut av EPAX, som har gående et prosjekt for å utvikle spesialprodukter av ferskt biråstoff av sild.
Laboratorieforsøkene viste at ulike enzymer ga ulik bitterhet på hydrolysatene, mens kjemiske analyser av hydrolysatene viste liten forskjell. Kinetiske studier viste at enzymer i silda kan bidra sterkt til hydrolysen.
Pilotforsøkene viste at det lot seg gjøre å produsere olje med god kvalitet både ved direkte oppvarming og etter hydrolyse. Selv om det ikke var tatt spesielle hensyn for å beskytte oljen mot oksidasjon, var oksidasjonsstatus etter produksjon lav. Også oksidasjonsstabiliteten var høy. Spesielt var innholdet av frie fettsyrer lavt (0,12 %–0,29 %) noe som bekrefter at råstoffet var ferskt og at oljen ikke var nedbrutt. Olje separert før hydrolyse hadde de beste oksidasjonsegenskapene, både mht. totox-verdi (under 5) og oksidasjonsstabilitet.
Proteinhydrolysat ble i pilotskala produsert med en blanding av Papain og Bromelain som i lab- forsøk ga minst bittersmak. Den kjemiske sammensetningen av de ulike fraksjonene produsert i pilotskala ble karakterisert. Teknologisk var håndteringen av sildebein det største problemet, og ved design av prosessutstyr må det tas spesielt hensyn til dette.
-
Rapport: Prosessering av biråstoff fra sild til olje og proteinhydrolysat. Laboratorieforsøk med ulike enzymer og pilotforsøk med ultraferskt råstoff.
Rubin. Rapport 4414-189. Februar 2011. Av Rasa Slizyte, Leif Grimsmo og Ivar Storrø.
Den pelagiske industrien produserer store mengder biråstoffer. I 2009 ble det i Norge produsert totalt 291 000 tonn med biråstoff fra pelagisk industri. Dette biråstoffet ble tilnærmet fullt utnyttet i fiskeolje- og fiskemelindustrien, eller prosessert via ensilasje til ensilasjemel og ensilasjeolje. Ettersom biråstoff fra pelagisk industri kommer fra næringsmiddelgodkjent råstoff og produksjon, er det ønskelig å opprettholde denne kvaliteten også på produkter som kan produseres fra dette biråstoffet.
I lakseindustrien er det vist at produkter som produseres fra biråstoff umiddelbart etter sløying har meget høy kvalitet. Spesielt oljer produsert fra meget ferskt råstoff har en lav grad av oksidasjon og høy stabilitet. Ved bruk av ny teknologi som kontrollert hydrolyse, er det mulig å produsere proteinhydrolysater fra proteinfraksjonen. Disse proteinhydrolysatene kan ha både funksjonelle-, ernæringsmessige- og bioaktive egenskaper som gjør de interessante i mange markeder.
I lakseindustrien er det vist at produkter som produseres fra biråstoff umiddelbart etter sløying har meget høy kvalitet. Spesielt oljer produsert fra meget ferskt råstoff har en lav grad av oksidasjon og høy stabilitet. Ved bruk av ny teknologi som kontrollert hydrolyse, er det mulig å produsere proteinhydrolysater fra proteinfraksjonen. Disse proteinhydrolysatene kan ha både funksjonelle-, ernæringsmessige- og bioaktive egenskaper som gjør de interessante i mange markeder.
• Å produsere ren olje fra ferskt sildebiråstoff. Det produseres for EPAX 2 * 30 liter sildeolje fra ferskt sildebiråstoff levert fra Modolv Sjøset. Sildeoljen produseres ved henholdsvis 90 grader og 50 grader. Oljen fylles på kanner som leveres fra EPAX. Denne oljen produseres uten hydrolyse.
• Å produsere sildeolje, flytende hydrolysat og uløselig masse (grakse) fra tradisjonell prosess med hydrolyse av sildebiprodukter utført med kommersielt enzym og påfølgende oljeseparering.
• Å produsere sildolje og flytende hydrolysat fra prosess og grakse, hvor oljen skilles først fra oppvarmet biråstoff. Biråstoffet hydrolyseres og flytende hydrolysat og grakse separeres.
• Å gjennomføre analyser av produserte produkter.
• Å gjennomføre rapportering.
• Å produsere sildeolje, flytende hydrolysat og uløselig masse (grakse) fra tradisjonell prosess med hydrolyse av sildebiprodukter utført med kommersielt enzym og påfølgende oljeseparering.
• Å produsere sildolje og flytende hydrolysat fra prosess og grakse, hvor oljen skilles først fra oppvarmet biråstoff. Biråstoffet hydrolyseres og flytende hydrolysat og grakse separeres.
• Å gjennomføre analyser av produserte produkter.
• Å gjennomføre rapportering.