Måling av fremmestoffer i makrell og blåkveite: Etablering av grunnlagsdata

Oppsummering av basisundersøkelse: Blåkveite
Basisundersøkelsene av blåkveite viser til dels høye verdier for dioksiner og dioksinlignede PCB, samt kvikksølv fra flere posisjoner, men når resultatene behandles i henhold til EUs regelverk er det hovedsakelig overskridelser av EUs øvre grenseverdi på dioksiner og dioksinlignede PCB fra 3 posisjoner nordvest for Trænabanken og i eggakanten utenfor Lofoten.

Området for basisundersøkelse på blåkveite
Totalt 1288 blåkveiteprøver ble samlet inn av HIs referanseflåte i perioden 2006-2008 og analysert for en rekke miljøgifter fra 27 enkeltposisjoner i fra de 4 geografiske områdene; sør for Lofoten, Lofoten til Tromsøflaket, Øst-Finnmark og Bjørnøya vest til Svalbard. Det ble samlet inn enten 40 eller 50 fisk fra hver posisjon.

EU-regelverket: Førende for mattrygghetstiltak
Basisundersøkelsene er først og fremst gjort for å få en god oversikt over fremmedstoffsituasjonen i norsk sjømat og er et verktøy for å sikre en hensiktsmessig overvåkning i fremtiden. Prøvetakningen ble dermed skreddersydd til dette formålet.

Tre posisjoner utmerker seg
Når EUs regelverk legges til grunn og måleusikkerheten trekkes i fra analysetallet er det ingen overskridelser av EUs øvre grenseverdi for kvikksølv på 0,5 mg/kg våtvekt, men det er overskridelser knyttet til dioksiner og dioksinlignede PCB fra 5 posisjoner. Den største sannsynligheten for å påvise overskridelser er fra posisjoner nordvest for Trænabanken og i fra posisjon i eggakanten utenfor Lofoten.

Innholdet av andre fremmedstoffer i blåkveite er stort sett lavt, og anses ikke som problematisk for mattryggheten.

Fremtidig overvåkning av blåkveite
Resultatene viser at de største utfordringene er knyttet til innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i fisk fanget i området fra Lofoten og sørover langs eggakanten. Det er også viktig å følge utviklingen i kvikksølvinnholdet i fisk fanget i området Bjørnøya vest til Svalbard. På bakgrunn av dette foreslår instituttet at overvåkning av blåkveite skal gjøres årlig der det prøvetas 30 fisk fra totalt 10 posisjoner, åtte posisjoner i området fra 70 oN og sør til 63 oN (dvs. fra Lofoten og sørover) og to posisjoner i området Bjørnøya vest til Svalbard.

Blåkveite er en viktig art også i Forvaltningsplanarbeidet for Norskehavet og Barentshavet (ref. Stortingsmeldingen 37 (2008-2009) ’Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet’ (forvaltningsplanen). Det foreslåtte overvåkningssystemet vil også støtte opp om det Forvaltningsplanarbeidet som settes i gang i dette området.

Tidligere blåkveiteundersøkelse
Økt fokus ble satt på blåkveite i forbindelse med at NIFES i januar 2006 ble gjort kjent med at det i Nederland var ilandført blåkveite fra norske farvann som viste seg å ha konsentrasjoner av kvikksølv over EUs øvre grenseverdi. Før 2006 hadde NIFES undersøkt 50 blåkveiter fra to posisjoner i Norskehavet i 1999, der fremmedstoff nivået var lavt. Analysene som ble foretatt i januar–februar 2006, og på forsommeren i 2006, viste at det var manglende kunnskap om fremmedstoffsituasjonen i blåkveite, og at det var behov for å foreta en basisundersøkelse av blåkveite. Den ble i gang satt høsten 2006.

Oppsummering basisundersøkelse: Makrell
I løpet av 2007–2009 ble det tatt prøver av enkeltmakrell fra 42 ulike posisjoner, de fleste i Nordsjøen, men også noen fordelt på  Skagerrak, Norskehavet og i området vest av Skottland. Av disse ble 845 filetprøver analysert for innhold av metaller, og rundt 800 ble analysert for de organiske miljøgiftene PCB7, dioksiner og dioksinliknende PCB og bromerte flammehemmere (PBDE).

For de fleste fremmedstoffene var de høyeste konsentrasjonene som ble målt noe høyere enn det som tidligere har vært registrert i Sjømatdata (www.nifes.no/sjømatdata). Dette kan skyldes at det i basisundersøkelsen har vært tatt et mye høyere antall prøver fra et større utberedelsesområde og til ulike årstider.

Metaller
Konsentrasjonene av bly og kvikksølv var generelt svært lave i makrellprøvene. For kadmium hadde tre av 845 prøver et nivå som var høyere enn EUs øvre grenseverdi på 0,1 mg per kilo. De tre makrellprøvene var alle tatt ved en og samme posisjon vest av Skottland om våren, der det også var høyere gjennomsnittlig kadmiuminnhold enn ved de andre posisjonene.

Gjennomsnittskonsentrasjon av kadmium for alle posisjonene var godt under den nevnte grenseverdien.

Dioksiner og PCB
Det gjennomsnittlige innholdet av summen av dioksiner og dioksinliknende PCB var godt under EUs øvre grenseverdi på 8 nanogram TE per kilo. Én enkeltfisk av i alt 787 som ble analysert hadde et nivå av dioksiner og dioksinliknende PCB som lå over EUs øvre grenseverdi. Både for dioksiner og dioksinlignende PCB og for PCB7 var konsentrasjonene høyere i makrell prøvetatt i Skagerrak sammenlignet med de andre havområdene. I og med at gjennomsnittskonsentrasjon for alle posisjonene likevel lå godt under EUs øvre grenseverdi for dioksiner og dioksinlignende PCB anser vi det som trygt å spise makrell også i Skagerrak.

Fremtidig overvåkning av makrell
En grundig kartlegging av fremmedstoffnivået i makrell gjør at instituttet kan foreslå hvordan en fremtidig overvåkning av arten skal organiseres. Etter denne undersøkelsen foreslår NIFES at fremtidig overvåkning av fremmedstoffer i makrell gjennomføres hvert tredje år under makrellfisket om høsten i Nordsjøen, og at det grunnet noe forhøyet innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i Skagerrak tas årlige prøver av makrell i dette området. Dessuten bør det analyseres prøver av makrell tatt i kyst- og fjordområder for å få mer kunnskap om makrell som fiskes til eget bruk.