Konsekvenser ved langvarig lukking av det russiske markedet for sild

Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
7. august 2014 besluttet russiske myndigheter å forby import av sjømat fra Norge til Russland. Dette var en del av en embargo mellom Vesten og Russland som fulgte av den russiske annekteringen av Krim. Utfallet ble at adgangen til det russiske markedet ble stengt for norsk sjømat – også sild. For sildenæringen har stengningen av dette mark​edet vært dramatisk fordi Russland inntil 2014 var det største enkeltmarked for NVG-sild. Eksporten av NVG-sild til Russland har vært svært stabil målt i relativ andel av totaleksporten – i snitt mellom 26 og 30 %. Det russiske markedet har hatt en stor andel av den totale norske eksporten hvor litt i overkant av hver fjerde NVG-sild som ble eksportert fra Norge mellom 2009 og 2014 gikk til det russiske markedet. Prosjektet har tatt for seg hvilke markedsmessige og strukturelle effekter en langvarig stengning av det russiske markedet for sild fra Norge medfører for den norske sildenæringen.

For den pelagiske sektoren i Norge er NVG-sild en av flere fiskearter som utgjør ressursgrunnlaget. Både på fartøy- og industrisiden har det over de siste tiårene vært en betydelig konsolidering. Hovedtrekket er færre og større, mer effektive enheter. Sildefisket er et typisk sesongfiskeri, der stor kapasitet i fangst og foredling settes inn over en begrenset periode av året. Det overordnede bildet er at produksjonen er styrt av kvotestørrelse på den ene siden og markedsadgang på den andre siden. Markedet for sildeprodukter er delt i to hovedkategorier, a) det nord-europeiske markedet pluss Polen og Litauen og b) øvrige markedsland i Øst-Europa og i Afrika. Frem til august 2014 var Russland et av de viktigste markedene for NVG-sild og sto sammen med landene i kategori a) som et stabilt og robust marked. Det russiske markedet har ikke bare vært et stort marked for norsk sild, det har også vært en viktig stabilisator fordi det var forutsigbart i volum og verdi i motsetning til de såkalte “​avlastningsmarkedene”. Nå når det russiske markedet er borte er det større svingninger i sildemarkedet.

Utestengelsen fra det russiske markedet var dramatisk for norsk sildenæring. Men sammenfallet med sterk reduksjon av kvoten på NVG-sild, som var rekordlav i 2015 med landinger på ca. 180 tusen tonn, gjorde at markedsproblemene ikke ble påtrengende stort for aktørene i verdikjeden (flåte, landindustri og eksportører). Balansen mellom markedsadgang og tilgjengelig råstoff er kritisk for sildenæringen.

Slik det ser til å utvikle seg de nærmeste årene vil kvoten på NVG-sild øke, mens markedssituasjonen forblir uendret. Det er derfor viktig at det legges opp til et arbeid med å foreta en systematisk gjennomgang av eksisterende og potensielle markeder for norskprodusert NVG-sild. En slik gjennomgang burde inneholde en nærmere vurdering av markedene i aksen stabile – uforutsigbare, samt en kartlegging av potensielle nye markeder og muligheten for en bedre posisjonering av norskprodusert NVG-sild i utvalgte etablert og nye markeder. Forventningen til et slikt arbeid er at sildenæringen vil kunne øke det totale økonomiske utbyttet.​

En hovedkonklusjon er at sildenæringen har en robust og økonomisk bærekraftig plattform i dagens situasjon. Effektiv produksjon, samt fleksibilitet i forhold til markeder og råstoffbase er viktige faktorer.