Prosjektnummer
901424
Strategi Lakselus 2017: Re-estimering av populasjonsmodell for lakselus basert på data fra Rogaland
• Termisk behandling gir i gjennomsnitt en dødelighet på 71 % for pre-adulte og adulte lus (95 % usikkerhetsintervall 64–76 %).
• Mekanisk behandling (spyling og børsting) gir i gjennomsnitt en dødelighet på 55 % for pre-adulte og adulte lus (95 % usikkerhetsintervall 32–76 %).
• Ferskvannsbehandling gir i gjennomsnitt en dødelighet på 64 % for pre-adulte og adulte lus (95 % usikkerhetsintervall 37–84 %).
• Medikamentelle behandlinger har fortsatt effekt, men den er lavere enn før.
• Man har estimert at ved en sjøtemperatur på 10 °C er median utviklingstid fra chalimus til pre-adult så vel som fra pre-adult til adult omkring 14 dager. Dette er i samsvar med andre undersøkelser.
• Lavere salinitet gir lavere smittepress, som i prosjektets modellrammeverk er håndtert som at lavere salinitet gir økt dødelighet for lus i larvestadiene.
• Leppefisk gir økt dødelighet av lus på fisken, særlig ved relativt lave lusenivåer. Man har imidlertid ikke funnet noen nevneverdig effekt av bruk av rognkjeks i disse dataene fra Rogaland. Dette er ikke i samsvar med generell kunnskap, og i sluttrapportens kapittel 4.1 diskuteres mulige årsaker til dette resultatet og behovet for mer forskning på effekt av rensefisk.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (summary in English below)
En populasjonsmodell for lakselus er utviklet i et tidligere prosjekt finansiert av FHF (jf “Populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå: Videreutvikling av styringsverktøy for kontroll med lakselus i oppdrett” (FHF-900970) og estimert på data fra perioden 2011–2014 for oppdrettsanlegg på Vestlandet og Trøndelag. I dette prosjektet er modellen reestimert på nyere data, dvs. fra perioden 2012–2017, for en del oppdrettsanlegg i Rogaland.
Videre er modellen utvidet med en del nye elementer, deriblant effekt av nye typer behandlinger og av salinitet, samt at rensefisk er delt inn i rognkjeks og leppefisk. En hovedhensikt med prosjektet er å tilrettelegge for at modellen skal kunne brukes til scenariosimulering i det pågående prosjektet “Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland” (FHF-901414) “Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland”, hvor det i tillegg vil inkluderes data fra enda flere oppdrettsanlegg i Rogalandsregionen.
Når det gjelder de nye typer behandlinger estimerer modellen at termisk, mekanisk og ferskvannsbehandling gir omkring 55–70 % dødelighet av lus i pre-adulte og voksne stadier. Utover det vil modellen i andre sammenhenger kunne brukes til scenariosimulering, til estimering av effekt av ulike tiltak og til å lage merdvise prognoser for lakselus en del uker fram i tid.
Results achieved
En populasjonsmodell for lakselus er utviklet i et tidligere prosjekt finansiert av FHF (jf “Populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå: Videreutvikling av styringsverktøy for kontroll med lakselus i oppdrett” (FHF-900970) og estimert på data fra perioden 2011–2014 for oppdrettsanlegg på Vestlandet og Trøndelag. I dette prosjektet er modellen reestimert på nyere data, dvs. fra perioden 2012–2017, for en del oppdrettsanlegg i Rogaland.
Videre er modellen utvidet med en del nye elementer, deriblant effekt av nye typer behandlinger og av salinitet, samt at rensefisk er delt inn i rognkjeks og leppefisk. En hovedhensikt med prosjektet er å tilrettelegge for at modellen skal kunne brukes til scenariosimulering i det pågående prosjektet “Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland” (FHF-901414) “Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland”, hvor det i tillegg vil inkluderes data fra enda flere oppdrettsanlegg i Rogalandsregionen.
Når det gjelder de nye typer behandlinger estimerer modellen at termisk, mekanisk og ferskvannsbehandling gir omkring 55–70 % dødelighet av lus i pre-adulte og voksne stadier. Utover det vil modellen i andre sammenhenger kunne brukes til scenariosimulering, til estimering av effekt av ulike tiltak og til å lage merdvise prognoser for lakselus en del uker fram i tid.
Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
In this project, an existing population model for salmon lice has been extended and re-estimated on new data from Rogaland from the period 2012–2017. The model extensions consist of i) including new, non-medical treatments, ii) letting mortality depend on salinity and iii) to separate the effect of cleanerfish into the effects of lumpsucker and wrasse.
A main goal for the project has been to make the model ready to be used as a tool for scenariosimulations in the ongoing project “Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland” (FHF-901414). Regarding the new types of non-medical treatments, it is estimated that thermal, mechanical and freshwater treatments yield a mortality of about 55–70% on pre-adult and adult lice.
In this project, an existing population model for salmon lice has been extended and re-estimated on new data from Rogaland from the period 2012–2017. The model extensions consist of i) including new, non-medical treatments, ii) letting mortality depend on salinity and iii) to separate the effect of cleanerfish into the effects of lumpsucker and wrasse.
A main goal for the project has been to make the model ready to be used as a tool for scenariosimulations in the ongoing project “Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland” (FHF-901414). Regarding the new types of non-medical treatments, it is estimated that thermal, mechanical and freshwater treatments yield a mortality of about 55–70% on pre-adult and adult lice.
Modellverktøyet som er utviklet og nå oppgradert med nyere data har allerede vist seg som et nyttig verktøy for å simulere frem ulike scenarier når det gjelder utvikling av lakselus og iverksetting av ulike tiltak. Selv om det fremdeles må håndteres av forskerne, dvs. det er ikke et online-verktøy, vil det kunne benyttes til å simulere effekter av ulike aktive strategiske valg som næringsaktører kan ta i bruk, enkeltvis men særlig samlet. Dette vil i første omgang bli benyttet i Rogaland i et eget prosjekt, “Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland” (FHF-901414).
-
Notat: Re-estimering av populasjonsmodell for lakselus 2018: Endringer i modellstruktur og oppdaterte modellparametre
Norsk Regnesentral. Notat SAMBA 12/18, 12. juli 2018. Av Magne Aldrin og Ragnar Bang Husby.
-
Sluttrapport: Re-estimering av populasjonsmodell for lakselus basert på data fra Rogaland
Norsk Regnesentral. Notat SAMBA 11/18, 12. juli 2018. Av Magne Aldrin og Ragnar Bang Husby.
Norsk Regnesentral (NR) og Veterinærinstituttet (VI) med samarbeidspartnere har utviklet en populasjonsmodell for lakselus på et oppdrettsanlegg. Arbeidet har i hovedsak vært finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Modellen beregner hvor mange lus det til en hver tid er i hvert av lusas utviklingsstadier, med grunnlag i beregninger av antall lus som skifter stadium, antall som dør og antall som rekrutteres internt (avkom fra hunnlus i anlegget) eller eksternt (larver som kommer fra naboanlegg) for hvert døgn. Beregningene gjøres per merd og resultater totalt for anlegget kan beregnes ved å aggregere over alle merder.
I modellversjonen per våren 2017 har parameterne blitt estimert ut fra produksjons- og lusedata fra en full produksjonssyklus fra hvert av 32 oppdrettsanlegg med utsett mellom 2011 og 2013 og slakt mellom 2012 og 2014. I dataene var det tatt i bruk rensefisk og seks ulike medikamentelle behandlinger, men utover rensefisk var ingen ikke-medikamentelle behandlinger tatt i bruk.
I modellversjonen per våren 2017 har parameterne blitt estimert ut fra produksjons- og lusedata fra en full produksjonssyklus fra hvert av 32 oppdrettsanlegg med utsett mellom 2011 og 2013 og slakt mellom 2012 og 2014. I dataene var det tatt i bruk rensefisk og seks ulike medikamentelle behandlinger, men utover rensefisk var ingen ikke-medikamentelle behandlinger tatt i bruk.
Hovedmål
Å re-estimere populasjonsmodellen for lakselus som er laget og ferdigstilt våren 2017 i prosjektet “Populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå: Videreutvikling av styringsverktøy for kontroll med lakselus i oppdrett)” (FHF-900970). Dette skal gjøres av Norsk Regnesentral (NR) med bistand fra Veterinærinstituttet (VI) ved bruk av data fra oppdrettsanlegg i Rogalandsregionen.
Delmål
• Å inkludere en del nye behandlingstyper som ikke er med i modellen per våren 2017, særlig ulike varianter av mekanisk avlusing.
Delmål
• Å inkludere en del nye behandlingstyper som ikke er med i modellen per våren 2017, særlig ulike varianter av mekanisk avlusing.
• Å inkludere salinitet som en miljøfaktor med potensiell stor betydning for lusas dødelighet.
• Å re-estimere alle andre modellparametere, deriblant parametere som er spesifikke for det enkelte oppdrettsanlegg.
Hovedresultatet av prosjektet vil være en oppdatert versjon av modellen slik at den kan brukes til scenariosimulering og lusevarsling/prognoser, men også til andre framtidige oppgaver.
Et biprodukt vil være estimater av fullskalaeffekten av ulike typer behandlinger av lakselus som er i bruk i dag.
Et biprodukt vil være estimater av fullskalaeffekten av ulike typer behandlinger av lakselus som er i bruk i dag.
Prosjektet vil bestå av datainnsamling, kvalitetssjekking av data, modifisering av modellen ved at salinitet inkluderes, estimering av modellen og til slutt rapportering.
I Rogalandsområdet er det omkring 60 lokaliteter. Det er ønskelig å få data for flest mulig av disse, med en målsetting om data fra minst 30. For hvert anlegg trengs fortrinnsvis data fra én full produksjonssyklus fra utsett til slakt.
Prosjektet vil samarbeide med Blue Planet om datainnsamlingen.
Dataene som er nødvendig for det enkelte oppdrettsanlegg er:
a) Antall laks (evt. ørret) per dag per merd fra utsett og utover.
b) Tilsvarende for biomasse (eller evt. gjennomsnittsvekt).
c) Oversikt over lusebehandlinger, med merd, dato og type behandlinger.
d) Lusetellinger per merd og angitt med dato, fordelt på fastsittende, voksne hunnlus og andre bevegelige lus.
e) Utsett av rensefisk, med dato, antall og helst også art.
f) Oversikt over flytting av fisk mellom merder (dato, antall, fra merd, til merd) og evt. mellom anlegg (dato, antall, fra merd og anlegg, til merd og anlegg).
g) Hvis mulig også gjerne sjøtemperatur og salinitet på den tidsoppløsning de måtte foreligge, men slike data kan også framskaffes fra Havbruksdata (sjøtemperatur) og Meteorologisk institutt (salinitet).
Data som samles inn vil løpende bli kvalitetssikret og lagt til grunn for re-estimering av den eksisterende modellen slik at denne til slutt kan benyttes aktivt for oppfølgingsprosjekt som er under planlegging.
b) Tilsvarende for biomasse (eller evt. gjennomsnittsvekt).
c) Oversikt over lusebehandlinger, med merd, dato og type behandlinger.
d) Lusetellinger per merd og angitt med dato, fordelt på fastsittende, voksne hunnlus og andre bevegelige lus.
e) Utsett av rensefisk, med dato, antall og helst også art.
f) Oversikt over flytting av fisk mellom merder (dato, antall, fra merd, til merd) og evt. mellom anlegg (dato, antall, fra merd og anlegg, til merd og anlegg).
g) Hvis mulig også gjerne sjøtemperatur og salinitet på den tidsoppløsning de måtte foreligge, men slike data kan også framskaffes fra Havbruksdata (sjøtemperatur) og Meteorologisk institutt (salinitet).
Data som samles inn vil løpende bli kvalitetssikret og lagt til grunn for re-estimering av den eksisterende modellen slik at denne til slutt kan benyttes aktivt for oppfølgingsprosjekt som er under planlegging.
Resultatene vil bli publisert som en egen rapport fra Norsk Regnesentral, men hovedformidlingen vil skje i form av utnyttelse av den oppgraderte modellen i arbeid med demonstrasjon av en proaktiv, enhetlig lusestrategi i en region.
-
Sluttrapport: Re-estimering av populasjonsmodell for lakselus basert på data fra Rogaland
Norsk Regnesentral. Notat SAMBA 11/18, 12. juli 2018. Av Magne Aldrin og Ragnar Bang Husby.