Til innholdet

Prosjektnummer

901228

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901228
Status: Avsluttet
Startdato: 19.02.2016
Sluttdato: 11.04.2016

Konsekvenser for handelen med norsk sjømat ved betydelige endringer i Schengen-avtaleverket

Oppsummering og hovedfunn fra prosjektets faglige rapportering 
Innføringen av Schengensamarbeidet betraktes som en av de viktigste hendelsene i den europeiske integrasjonen med etableringen av et åpent transnasjonalt område. Sentralt her er blant annet fri bevegelse av personer innenfor Schengenområdet. Avtalen avskaffer derved grensekontrollen av personer og gods mellom landene i Schengenområdet.

For Norge og norsk eksport av sjømat har etableringen av Schengensamarbeidet hatt positiv betydning. EU-markedet representerer rundt 60 % av den totale norske eksporten av sjømat, der en stor andel er fersk kjølt fisk – hovedsakelig oppdrettslaks. Dette utgjør anslagsvis ca. 145 trailere med fisk fra Norge hver dag til dette markedsområdet i 2015 i gjennomsnitt.

EU antyder at det vil være en prioritert oppgave å styrke den eksterne grensekontrollen inn til Schengen-området. Samtidig innebærer et av de skisserte alternativene i EU-kommisjonens veikart for 2016 forslag om en felles anvendelse av Schengen-avtalens paragraf 26 innen alle EU-land. Dette vil i så fall innebære etablering av midlertidig nasjonal grensekontroll på inntil 2 år.

Sannsynligheten for at det innføres en omfattende nasjonal grensekontroll vil avhenge av i hvilken grad EU/Schengenlandene evner å etablere tilfredsstillende kontroll ved Schengenområdets yttergrense.

Etablering av en midlertidig omfattende nasjonal grensekontroll i EU vil få store økonomiske konsekvenser for all varetransport i EU/Schengenområdet. For norsk fiskerinæring er de ekstra kostnadene som en følge av etablering av nasjonal grensekontroll i EU/Schengenområdet beregnet til mellom ca. 550 millioner og 2,7 milliarder kroner årlig dersom det blir innføring av nasjonal grensekontroll innen Schengenområdet. Dette relateres til økte driftskostnader og verdiforringelse. Allerede i dag er det økt tidsbruk og økte kostnader på grunn av økt grensekontroll ved enkelte grenseoverganger.

Spennet i de estimerte tidskostnadene er stort. Dette er i seg selv et viktig poeng, fordi det illustrerer den store betydningen som tidskostnadene har for transporten. Basert på en sannsynlig tilpasning fra eksportørene. Den vestlige transporttraseen som er innom de største markedslandene (Sverige–Danmark–Tyskland–Frankrike/Nederland–Spania og Storbritannia) vil ventelig være minst utsatt for full nasjonal grensekontroll. Eksporten av fersk oppdrettslaks til disse landene representerte i 2015 ca. 62 % av den totale eksporten til EU/Schengen. Derved vil scenario 1 med det laveste kostnadsanslaget kanskje være mest sannsynlig.

Fra Norge vil det kunne være aktuelt å fremme forslag om mulige tiltak på både kort og mellomlang sikt som innebærer en etablering av tiltak som kan avdempe eventuelle problemer med transport av lettbedervelige produkter særlig i retning nord–syd.
Prosjektdokumentasjonen har potensielt stor nytteverdi for mange interessenter, både i og utenfor sjømatnæringen. Arbeidet har også betydning og interesse for opinion og media i og utenfor næringen, noe som mange presseoppslag viser.
I etterkant av at spørsmålet om midlertidige endringer i Schengen-avtalen som medfører gjeninnføring av grensekontroll har norsk sjømatnæring sett for seg mulige problemer med eksporten som en følge av dette. En fransk tenketank har allerede estimert at en slik gjeninnføring vil kunne ramme særlig turistnæringen, pendlere og transportnæringen, og kan innebære et årlig tap i den franske økonomien på en til to milliarder EUR tilknyttet iverksettelsen av nasjonal grensekontroll. Om lag 12 % av disse kostnadene er estimert til å være knyttet til transport av varer.
 
I Norge er det en opplevd bekymring fra næringens side for at endringer i Schengenregelverket skal føre til problemer med markedsadgang eller vesentlige forsinkelser med transporten av fersk norsk sjømat til Europa. De eventuelle konsekvensene for norsk sjømatnæring er uklare, og man ser derfor behovet for å utrede spørsmålet nærmere.
• Å drøfte mulige konsekvenser for Norges eksport av sjømat til EU / Schengenlandene ved en endring i Schengen-avtalen.
• Å se på hvordan eksporten av ferske sjømatprodukter til de viktigste sjømatmarkedene vil kunne bli påvirket.
Den forventede nytteverdien består særlig i at næringen gjennom dette utredningsarbeidet vil kunne avdekke mulige konsekvenser av endringer i Schengen-regelverket slik at man eventuelt kan forberede kompenserende, preventive tiltak for å unngå problemer med transporten til EU-markeder. Basert på de mulige effektene på varestrømmene av sjømat, vil dette arbeidet kunne gi kvalitative drøftinger av problemene sjømatnæringen møter der ulike scenarier analyseres.
Problemstillinger som søkes belyst er i hvilken grad det kan bli strengere grensekontroll med påfølgende økt tidsbruk ved transporter som resultat som en følge av mulige endringer i Schengen-regelverket?
 
Man vil se nærmere på:
• om bortfall eller betydelig endringer i Schengen-avtalen vil kunne medføre hindre i en eller annen form, også for varetransport, f. eks. på bil.
•  om situasjonen i Europa kan få flere utfall, som kan medføre betydelige legale og/eller strukturelle endringer, også i rammevilkårene for handel, økte grensekontroller etc.
•  å få anskueliggjort mulige konsekvenser for handelen med sjømat ved mulige scenarier.
• å estimere den økonomiske effekten av endringen i regimet for grensekontroll. I dette tilfellet vil man avgrense seg til å studere effektene av varestrømmene.
Resultatene formidles i form av et prosjektnotat samt en PowerPoint™-presentasjon. Det tas også sikte på å skrive en kronikk/innlegg i relevant fiskeripresse. Eventuell presentasjon på relevante møter i Norge kan komme som følge av arbeidet.
keyboard_arrow_up