Til innholdet

Prosjektnummer

900861

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900861
Status: Avsluttet
Startdato: 01.01.2013
Sluttdato: 31.12.2015

Danish Seine: Computer-based Development and Operation / Snurrevad: Simulatorbasert utvikling og operasjon

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Nytteverdien til prosjektets resultater vurderes som følgende:
• Man har fått dypere forståelse av størrelsesseleksjonsprosessen i snurrevadsekken med retningslinjer som vil være til hjelp for fiskeriforvaltere og industrien for valg av sekkeutforming med hensyn til ønsket fangstsammensetning.
• Man har også fått dypere vitenskapelig forståelse av størrelsesseleksjonsprosessen i snurrevadsekken, som det tidligere eksisterte lite kvantitativt kunnskap om. Det har gitt grunnlag for en simuleringsbasert metode for slik kunnskap, samt vist hvordan slik kunnskap kan innhentes ved hjelp av en slik metode.
• En har vist hvordan modeller for fysisk adferd av fiskeredskaper samt modeller for fiskeadferd kan kobles sammen for å undersøke samt forutsi egenskapene til aktive fiskeredskaper.
• Dermed har man også vist en ny effektiv metode for å innhente kunnskap om hvordan fangstmetodikk vil kunne påvirke fangsteffektiviteten til snurrevad, noe som vil være til hjelp for å optimalisere framtidens fiske med snurrevad.
• Prosjektet har utviklet en fysisk modell og simuleringsverktøy som muliggjør nærmere undersøkelser av adferden til ulike deler av snurrevaden som er avgjørende for fangsteffektiviteten.
• Man har utviklet kvantitative retningslinjer for hvordan ulike parametere kan forventes å påvirke fangsteffektiviteten for fisket med snurrevad. Slik informasjon vil kunne bidra til videreutvikling av fisket med snurrevad, samt gi grunnlag for valg av best mulig håndteringsprosedyrer under ulike forhold i fisket.
• Prosjektet har ført norske forskere i fremste posisjon med hensyn til å bruke databaserte metoder for undersøke fisket med snurrevad og har ført til nye internasjonale vitenskapelige samarbeider og nettverk.

Nye programvarer som bidrar til å evaluere, utvikle, samt optimalisere fisket med snurrevad har blitt utviklet i prosjektet. Eksisterende fiskeriteknologiske programvarer har blitt videreutviklet og tilpasset til å passe ulike aspekter ved snurrevadfisket:  
• SeineSolver: en nye programvare for å estimere den fysiske adferden til snurrevad under fiske.
• SeineFish: en nye programvare for å simulere fangsteffektivitet under en fiskeoperasjon med snurrevad. Benytter seg av “input og output” fra SeineSolver.
• SeineViewer: en ny programvare som muliggjør tilbakespilling og visualisering av den fysiske adferden til snurrevad under et simulert fiske. Den benytter “input og output” fra SeineSolver og muliggjør visualisering uten re-estimering/simulering.
• FISHSELECT: en eksisterende programvare som nå har blitt videreutviklet og tilpasset for å simulere og forutsi størrelsesseleksjonen i snurrevadsekken.
• CadTrawl: en eksisterende programvare som nå har blitt videreutviklet med nye utformingsmuligheter for utforming av snurrevad.
• SELNET: en eksiterende programvare som nå har blitt videreutviklet med nye analysemuligheter som muliggjør analyse/sammenligning av eksperimentell fangstdata mellom ulike snurrevadoppsett samt med andre fiskeredskaper.

Prosjektet har vært finansiert gjennom Norges forskningsråd med delfinansiering fra FHF. Førstnevnte har hatt ansvaret for å kvalitetssikre prosjektet faglig og administrativt. Prosjektet har egen prosjektside hos Forskningsrådet (Forskningsrådets prosjektnr. 225193) med supplerende informasjon og publikasjoner.

Resultatene kan bidra til økt og mer målrettet fiske med snurrevad, noe som både vil bidra til økt lønnsomhet og mindre miljøavtrykk da snurrevaden som redskap er betydelig mer skånsom mot bunnfauna og mer energieffektiv per kg fanget fisk enn bunntrål.
 
Resultatene har også stor verdi i utviklingen av en simulatorbasert opplæringsplattform rettet mot fiskeflåten. 
Snurrevad anvendes nesten utelukkende fra fartøyer mindre enn typiske hvitfisktrålerne, men det er en voksende interesse blant norske hvitfisktrålere for å bruke snurrevad som supplement til bunntrål. Grunnen til dette er at snurrevad betraktes som mer energieffektiv og mer skånsom. Fiske med snurrevad  fører oftest til mindre skader på havbunn, mindre drivstofforbruk, mindre utslipp og bedre fangstkvalitet. Hvis en større del av den norske fiskeflåten benyttet snurrevad, ville det derfor bidra til mindre utslipp av CO2 og NOX, samt forbedre lønnsomhet og kvalitet. Det er også en voksende internasjonal interesse for å bruke snurrevad som et alternativ til trål.

Med den økte interessen for å benytte snurrevad som fangstmetode, kommer behovet for å designe og drive fiskeri med denne redskapstypen tilpasset det spesifikke fartøy, fiskeområdet, fiskeart og andre forhold.
 
I dag er design av snurrevad mest basert på erfaring og tradisjon, mens det eksisterer simulatorbaserte verktøy for å bistå i utviklingen av mer effektive, drivstoffbesparende og bæredyktige trålfiskeri. Siden fiskeri med snurrevad stiller mer skiftende krav til utstyret, vil behovet for å undersøke egenskapene til et mulig design gjennom en komplett fangstoperasjon være større her. Det er derfor behov for verktøy som gjør designeren i stand til å simulere hele fiskeprosessen med snurrevad, for å vurdere redskapens geometri, forventet fangsteffektivitet og for å bedømme om fiskeriet vil være bærekraftig. Tilgjengeligheten av slike simuleringsverktøy vil kunne lette fremtidig overgang til et mer miljøvennlig fiske med snurrevad.
Å utvikle to simulatorbaserte verktøy der:
• det første verktøyet skal gjøre det lettere for fartøy å gå over til snurrevad. Verktøyet skal gjøre det mulig for skipperen å simulere hvordan oppførselen av redskapen avhenger av rigging og operasjon (settemønster, synketid, settehastighet og -retning).
• det andre verktøyet skal gjøre det lettere å utvikle bedre snurrevad. Verktøyet skal gjøre det mulig for notdesigneren å utvikle og teste nye snurrevad-design med hensyn til energieffektivitet, seleksjon og fangsteffektivitet ved hjelp av simuleringer.

Delmål
• Å utvikle og implementere nødvendige basis simulatormodeller.
• Å integrere de grunnleggende modellene i anvendelige verktøy.
• Å teste og validere modeller og verktøy gjennom eksperiment og fullskalaforsøk.
• Å teste verktøyenes brukervennlighet i samarbeid med industrien.
Prosjektet vil utvikle verktøy som gjør det lettere både å utvikle og drive snurrevad. Dette vil kunne føre til mer utstrakt bruk av snurrevad, mer optimal bruk og enklere overgang til å bruke snurrevad som et supplement til eller i stedet for trål. Dette kan igjen føre til mindre drivstofforbruk, forbedret lønnsomhet og lavere miljøbelastning.
Prosjektet går over tre år (2013–2015). Arbeidet vil fordeles mellom utvikling av simuleringsmodeller, verktøy for fiskere og notdesignere, og verifikasjon av verktøy og modeller. Blant de mest utfordrende utviklingsoppgavene vil være å lage brukergrensesnitt for verktøyene som er godt tilpasset behovene for de ulike sluttbrukerne.

Forsknings- og utviklingsarbeidet er delt i 4 hovedoppgaver:
• RT 1: Snurrevad simuleringsmodeller
• RT 2: Skipper simuleringsverktøy
• RT 3: Designer simuleringsverktøy
• RT 4: Kontroll, validering og utprøving av modeller og verktøy
 
Prosjektteamet vil hovedsakelig bestå av SINTEF Fiskeri og havbruk  (SFH) og Universitetet i Tromsø (UiT). Eksperter fra tre internasjonale institutter vil delta i prosjektet, IFREMER (Frankrike), Fisheries Research Service (Skottland) og Johann Heinrich von Thünen Institute, Tyskland. Disse involveres gjennom blant annet et arbeidsmøte (workshop)for eksperter. Industrien vil bli involvert gjennom arbeidesmøter for brukerne og gjennom utprøving av verktøyene.
 
Prosjektet vil sikre sin relevans ved å etablere to referansegrupper. Skipper-referansegruppen (SRG) vil bestå av skippere og fiskere. Denne gruppe vil være retningsgivende for utviklingen av ombordverktøyet. Snurrevad-designer-referansegruppen (DRG) vil bestå av notdesignere. Denne gruppen vil være retningsgivende for utviklingen av designverktøyet.

Foreløpige resultater
Publikasjoner
Den vitenskapelige artikkelen om modellering av seleksjon i snurrevad (D2), “Predicting size selection of cod (Gadus morhua) in square mesh codends for demersal seining: A simulation-based approacher” er akseptert i Fisheries Research og kan bestilles på ScienceDirect sin portal her.

Abstract in English
Demersal seining is an important fishing method to harvest cod (Gadus morhua) in Norwegian fisheries. Knowledge about size selectivity of cod in this type of fishing gear is therefore of importance for managing the exploitation of cod resources. However, limited data exist on the size selection of cod in the square mesh codends mostly applied in this fishery. By using knowledge of fish morphology and the computer-based simulation method FISHSELECT, we investigated the potential for size selection of cod in square mesh codends for demersal seining. We were able to explain and understand existing experimental selectivity results and predict the effect of design changes in the codend. The results showed that the currently applied codend designs are adequate to ensure low catches of cod below the minimum size for this fishery, but they also indicated that a considerable part of the size selection may occur through slack meshes. Thus, it is likely that part of the codend mesh selection may occur when the gear is at the surface.
Formidling av designkonsepter, simuleringsverktøy og direkte gjeldende resultater skal gjøres gjennom messer, direkte kontakt med industrien og i fiskeripresse.
 
Resultater av industriell interesse vil bli annonsert i nasjonal og internasjonal fagpresse (Teknisk Ukeblad, Norsk Fiskerinæring, FiskeribladetFiskaren og Fishing News International). Det vil også være plakater og demonstrasjoner på messer (Nor-Fishing), og direkte markedsføring via SINTEF Fiskeri og havbruk sine mange kontakter i bransjen.

Resultater av offentlig interesse vil bli annonsert og publisert i utstillinger og aviser.
 
Vitenskapelige resultater fra prosjektet vil bli publisert både i fagfellevurderte tidsskrift (Fisheries Research, Ocean Engineering, Fluids and Structures og Applied Ocean Research) og ved konferanser (Development and Evaluation of Maritime Technologies (DEMAT) og Offshore Mechanics and Arctic Engineering (OMAE)) og progresjon vil bli rapportert til årsmøtene til arbeidsgruppen for fiskeriteknologi (WGFTFB ) ved ICES (Det internasjonale råd for havforskning).
keyboard_arrow_up