Verdikjeden fra fisker til forbruker: Hvilken sammenheng er det mellom råstoffpris til fisker og prisen forbruker må betale?

Prosjektet har i første rekke gitt noen eksempler på hvordan fiskernes “andel” av prisene i butikk varierer mellom ulike produkter, og hvilken bruttomargin aktørene i ulike ledd i verdikjeden har for de enkelte produktene. Videre synliggjøres at prisene i butikk er sterkt influert av kampanje- og tilbudspriser, og at det nødvendigvis må tas hensyn til at en stor del av omsetningen i butikk ofte skjer til kampanjepriser.

Prisdannelse eller prisoverveltning (dvs. at når man pålegger en avgift til konsumentene eller produsentene, så vil avgiften veltes over på den som ikke får avgiften) er knyttet til elastisitetene til tilbud og etterspørsel. En generell konklusjon er at prisene ikke endrer seg jevnt i verdikjedene. Dette kan ha flere årsaker. Man har allerede pekt på at forhold som skalafortrinn og markedsmakt i verdikjeden kan påvirke prisoverveltningen. Prisoverveltning kan også variere med retning på prisendringen. I et perfekt marked vil en forvente at en økning i prisen i ett ledd medfører like stor økning i prisen i neste ledd i verdikjeden. En finner imidlertid få eller ingen markeder som er perfekte. Det betyr også at prisoverveltning ikke nødvendigvis skjer med samme størrelse eller takt mellom ulike ledd i verdikjeden. Å finne eller bestemme elastisitetene til etterspørsels- og tilbudskurvene til norsk fiskerinæring er en oppgave som ikke er lett å løse. Ved hjelp av pris og mengdedata og matematisk modellering kan man komme fram til et estimat, men tallene vil likevel bare være gyldig for det tidsrommet og for den mengden man har studert. Fra både teori og studier vet en at elastisiteter vil variere mellom ulike produkter, markeder og over tid, og at de vil variere avhengig av “hvor” på etterspørsels- eller tilbudskurven man er.

Bruttoavansen varierer svært mye i mange ledd, helt avhengig av hvilke produkter og markeder en studerer. Dermed varierer også hva man kan oppfatte som fiskers “andel” av prisen i butikk. Prisene hvert enkelt ledd betaler og får betalt, og bruttoavansen som dermed oppstår, forteller likevel lite om det er enkelte ledd som tar en ufortjent stor andel av profitten i verdikjeden. For å svare på dette må både lønnsomhet og bruttomarginer, og endringer i disse over tid, studeres. Først da kan en svare på om det er slik at maktforhold i verdikjeden fordeler profitten på en måte som er til ugunst for noen av aktørene, for forbrukeren eller for verdikjeden i seg selv.

Eksemplene i dette prosjektet tyder på at forbrukerne i noen tilfeller nyter godt av en effektiv verdikjede der det er intens konkurranse i alle ledd. De får rimeligere varer og svarer med å holde konsumet oppe.