Til innholdet

Prosjektnummer

900783

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900783
Status: Avsluttet
Startdato: 01.05.2012
Sluttdato: 31.03.2014

Produksjon i Kina: Faktorer som påvirker markeder for hvitfisk

Prosjektet har hatt til hensikt å analysere Kinas rolle i det globale markedet for hvitfisk. Fokus har spesielt vært på handelsstrømmer av hvitfisk via Kina, utviklingen av prosesseringsindustrien i Kina og etterspørselen etter hvitfisk innenlands. Kinesiske hvitfiskprodukter i det europeiske markedet, og i det brasilianske markedet for klippfisk, er også studert.

I prosjektet er det benyttet både kvalitative og kvantitative analyseteknikker. Økonometriske analyser er benyttet for å estimere effekten av økte prosesseringskostnader og kvoter på den kinesiske prosesseringsindustrien. For bedre å forstå utviklingen i innenlands etterspørsel i Kina, EU og Brasil er survey og intervjuer i disse markedene gjennomført.

Hovedkonklusjonen er at den kinesiske prosesseringsindustrien står ovenfor store utfordringer. I løpet av 2011–2013 gjorde svak etterspørsel i EU og USA at industrien fikk store problemer med lønnsomheten. Også på lang sikt vil stadig økende lønnskostnader, om lag 20 % per år føre til tap av konkurransekraft. Styrking av den kinesiske valutaen svekker også eksportindustrien. En høy grad av effektivitet og fleksibilitet kan til en viss grad kompensere for dette, men land som Polen og Vietnam kan konkurrere med Kina på litt lenger sikt. Kostnadsnivået til filétindustrien i Norge er for høyt til å kunne konkurrere med Kina. Alaska Pollock fra Russland er hovedingrediensen i produksjonen av frossen filét i Kina.
 
Norsk eksport av torsk til Kina har økt som følge av økte norsk torskekvoter frem til 2013. EU og USA er Kinas primære markeder for ferdigprodukter, men lavere etterspørsel i disse markedene i 2011 og 2012 påførte den kinesiske industrien store økonomiske tap. En gradvis bedring i markedsforhold har skjedd, spesielt i siste halvår av 2013. Den kinesiske industrien har ekspandert inn i det brasilianske markedet, i afrikanske markeder og i innlandsmarkedet. Det brasilianske markedet er viktig både på klippfisk og frosne filétprodukter.

Samtidig med en sterk vekst i den kinesiske økonomien er det registrert en fremvekst av en stor gruppe av kinesisk middelklasse som er på jakt etter høykvalitets sjømat. Økt fokus på matsikkerhet, høy kvalitet, miljøvennlig, økologisk og enkel tilberedning har blitt godt tatt imot av kinesiske konsumenter.
 
Norsk torsk passer perfekt inn i dette konseptet. Nye spesialiserte fiskebutikker og fiskedisker i supermarkeder ønsker å selge importerte hvitfiskprodukter av høy kvalitet. Det anbefales derfor at norske aktører utforsker muligheten av å inngå langsiktige avtaler med kinesiske aktører i hvitfiskbransjen.

Som et biprodukt av analysene registreres at det er svært mye feilregistrering av fiskearter i både kinesisk og russisk statistikk. Russiske data er mindre pålitelige enn kinesiske. Eksporten av Alaska Pollock og torsk til Kina er underrapportert i russisk eksportstatistikk sammenlignet med kinesisk importstatistikk. Det er verdt å merke seg at dataene er blitt mer pålitelig de siste årene.
Kina er i dag verdens største produsent og konsumentland for sjømat. Storparten av produksjonen er basert på oppdrett av forskjellige arter hvitfisk med hovedvekt på flere typer karpe.  Det er imidlertid også en stor produksjon av andre typer hvitfisk som tilapia, catfish med flere. Denne produksjonen er i hovedsak rettet mot det innenlandske markedet, men det er en betydelig eksport av tilapia og catfish til USA. Årsakene til at en svært liten del av denne produksjonen ikke eksporteres er høy lokal etterspørsel, lav pris og ikke tilfredsstillende kvalitet for de internasjonale markedene.

I dag er Kina verdens største eksportør av sjømat samtidig som en stor del av råstoffet importeres. Analyser tilsier at dette vil endre seg raskt slik at Kina allerede i løpet av få år vil bli netto importør av sjømat. Samtidig viser handelstall at eksporten av dobbeltfryst filét fra Kina fortsetter å vokse. Kina var i 2011 den største importøren av villfanget sjømat. Denne sjømaten videreforedles og reeksporteres til blant andre Japan, EU og Brasil.

Sammen med volumveksten er prisutviklingen av en slik art at det skaper store problem for norske aktører, og man vil få en utvikling i Norge med fortsatt reduksjon i filetproduksjon til økning i eksporten av H/G. En ser i dag en tilsvarende utvikling i produksjon av konvensjonelle produkter i form av filét og migas. Estimat fra Globefish viser at Kinas rolle i videre-prosessering av sjømat vil fortsette å vokse. Ifølge disse beregningene vil kinesisk eksport i 2020 dekke 20 % av verdenshandelen med sjømat (i volum). Norges andel vil på dette tidspunkt være 7 %.

Utviklingen av dagens foredling i Kina og konsummønsteret tyder imidlertid på at prosessering av importert hvitfisk for videreeksport vil fortsette å vokse samtidig som importen av fisk for nasjonalt konsum vil øke. Disse endringene i Kinas produksjonspotensial og konsummønster vil få store konsekvenser for den globale hvitfisknæringen. For Norge vil disse endringene få svært stor betydning for filétproduksjonen og prisutviklingen de neste årene.
• Å gjennomføre en inngående dybdeanalyse av den kinesiske hvitfiskindustrien.
• Å identifisere hvilken rolle denne prosesseringsindustrien spiller i internasjonal handel med hvitfisk.
Kunnskapen som fremkommer i dette prosjektet vil danne basis for bedre forståelse av Kinas posisjon i det internasjonale hvitfiskmarkedet, og dermed kunne bidra til strategiske tiltak som kan bidra til å bedre lønnsomheten i norsk hvitfisknæring og styrke sektorens konkurranseposisjon.
Prosjektet vil analysere den kinesiske sjømatindustrien med hovedvekt på Kinas rolle i den globale verdikjeden for hvitfisk. En vil spesielt legge vekt på varestrøm for de viktigste artene som bearbeides i det kinesiske markedet, de viktigste komparative fortrinn den kinesiske prosessindustrien har i dag, utviklingen av makroøkonomiske endringer og konsekvenser for sjømatindustrien, og utviklingen i kinesisk konsum av sjømat. Markedsmessige konsekvenser av utviklingen i Kina på utvalgte europeiske markeder for hvitfisk filét samt på det brasilianske markedet for klippfisk, vil også bli studert.

Forskningsmetodene vil være både kvantitative og kvalitative, og økonometriske modeller vil bli benyttet i analysene av konkurransesituasjon og utviklingen av kinesisk sjømatindustri.

For bedre å forstå de markedsmessige konsekvensene av utviklingen i Kina for fryste filétprodukter i EU (Storbritannia og Frankrike) og konvensjonelle produkter i Brasil vil en gjennomføre samtaleintervju med relevante supermarkedkjeder og deres leverandører. De utgjør den siste kritiske markedskanalen fram til sluttforbruker. Det er her beslutningene tas om hvilke produktvarianter og kvaliteter som forbruker skal tilbys og eksponeres for.

Kvalitative strukturerte samtaleintervju vil benyttes som datainnsamlingsteknikk. Samtaleintervjuene er fleksible og gjør det mulig å følge opp relevante funn i mye større grad enn i kvantitative undersøkelser. Erfaringer fra lignende prosjekter antyder at 4–7 industrielle aktører bør intervjues i hvert marked for å få en grunnleggende forståelse for konkurransesituasjonen.

I tillegg til samtaleintervju med supermarkedkjedene og deres leverandører vil en i prosjektet gjennomføre markedsobservasjoner av produktutvalget av konvensjonelle produkter i Brasil og fryste filétprodukter i EU (Storbritannia og Frankrike).

Markedsobservasjoner vil bestå av besøk på relevante supermarkeder for å danne seg et bilde av produktsortiment, pris og kvalitet. Slike data vil kunne supplere kunnskapen som kommer fram i samtaleintervjuene med industrielle kjøpere og gir et presist bilde av hvilken produktinformasjon som kommuniseres til sluttforbruker.

Prosjektet er delt inn i 6 ulike arbeidspakker:

AP1:
• Import/tilførsel av råmateriale for den kinesiske industrien: Fokus på arter, leverandørland og råstoffpris.
• Vareflyt for bearbeidet fisk: Utviklingstrekk med hensyn til markeder, arter, produkter og pris.

AP2:
• Konkurransefortrinn: Generell økonomisk utvikling og konsekvensene for sjømatindustrien, nye arbeidsmarkedslover, arbeidskraftutviklingen, lønnsnivå og generelt kostnadsvekst, utflagging av produksjon.
• Utviklingen av gunstige offentlige industritiltak: Konsekvenser av storskaladrift, økonomiske soner, tolltariffer.

AP3:
• Utvikling i prosessteknikk: Fokus på utbytte ved manuell prosessering, teknologiutvikling og grenseverdier for tilsetningsstoffer.
• Logistikk og kapasitet: Transport, lagringskapasitet, viktige selskap.

AP4:
• Utviklingen av det kinesiske innlandsmarkedet.

AP5:
• Markedsmessige konsekvenser av produksjonen av fryste filetprodukter av torsk i Kina i det britiske og franske markedet. Det vil bli lagt særlig vekt på å se på det britiske markedet hvor Nofima allerede har utviklet et nettverk av informanter.
• Markedsmessige konsekvenser av produksjonen av konvensjonelle produkter i Kina i det brasilianske markedet, med vekt på de geografiske områdene i nordøst (Recife) og sørøst (Rio de Janeiro / Sao Paulo). 

AP6:
• Konsekvensene av prosessering i Kina for markedsutviklingen i sentrale markeder.
Prosjektet skal i 2012 levere foredrag på bl.a. Nor-Fishing i Trondheim, Matfestivalen i Ålesund og Torskefiskkonferansen i Tromsø. Videre skal det leveres statusrapporter til FHF samt to fagrapporter og en sluttrapport. Det vil også bli levert en 1-sides populærvitenskapelig resultatoppsummering, samt at det skal skrives en vitenskapelig artikkel som skal sendes til et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering.

I tillegg til ovenstående vil det bli gitt presentasjoner/ foredrag fra prosjekter på forespørsel fra oppdragsgiver.
keyboard_arrow_up