Prosjektnummer
900220
Problemstillinger knyttet til et pelagisk trålfiske etter torsk og hyse
Det er utviklet et nytt 4-panels rist- og trålposesystem. I motsetning til 2-panels system der tverrsnitt av forlengelse og ristseksjon innsnevres ved fangstakkumulering, sikrer 4-panelskonstruksjonen en stabil geometri.
Det nye systemet bruker kvadratmaskenotlin i overgang, forlengelse og ristseksjon. Dette sikrer åpne masker og god vanngjennomstrømning.
Systemet benytter foreløpig en Flexirist. Posen har kvadratmasker i hele toppanelet, og dette fungerer derved som et seleksjonsvindu. Posen har derfor kapasitet for etterseleksjon for småfisk som ikke er sortert ut av risten, grunnet f.eks. kapasitetsproblemer ved svært høye fiskstettheter. Side- og bunnpanel i posen er også laget av knuteløst notlin, men med diamantmasker. Knuteløst notlin i pose forventes å gi mindre klemskader. For å bedre seleksjonskapasiteten til systemet er det laget et buksedesign med to parallelle ristsseksjoner, med hver sin trålpose.
Det nye systemet bruker kvadratmaskenotlin i overgang, forlengelse og ristseksjon. Dette sikrer åpne masker og god vanngjennomstrømning.
Systemet benytter foreløpig en Flexirist. Posen har kvadratmasker i hele toppanelet, og dette fungerer derved som et seleksjonsvindu. Posen har derfor kapasitet for etterseleksjon for småfisk som ikke er sortert ut av risten, grunnet f.eks. kapasitetsproblemer ved svært høye fiskstettheter. Side- og bunnpanel i posen er også laget av knuteløst notlin, men med diamantmasker. Knuteløst notlin i pose forventes å gi mindre klemskader. For å bedre seleksjonskapasiteten til systemet er det laget et buksedesign med to parallelle ristsseksjoner, med hver sin trålpose.
Seleksjonen til systemet ble målt på et tokt i november 2010. Den var minst like god som seleksjonen for bunntrål rigget i samsvar med gjelde tekniske regelverk. Det var ingen forskjell i seleksjonsegenskaper når systemet var montert på en bunntrål kontra en pelagisk trål. Ved å bruke kvadratmasker i bakre del av belgen (der maskevidden er mindre enn ca. 400 mm) og i ristseksjon av flytetrålen, elimineres kledning av disse deler av trålnota med krill og lodde som ofte finnes sammen med konsentrasjoner av målartene.
Et videosystem for overvåkning av trålen med sanntids billedoverføring via trålsondekabelen er testet ut i samarbeid med SIMRAD (Kongsberg Maritime AS). Fullt utviklet gir dette mange bruksområder, f. eks. artsidentifikasjon, mengdeanslag av akkumulert fangst og overvåking av funksjonen til seleksjonsrister.
Det ble også gjort en innledende studie av overleving og kvalitet til fisk fanget med bunntrål (Campelen reketrål) og pelagisk trål. For fangst fra begge redskap var overlevelsen på høyde med den som oppnås i snurrevadfisket ved fiske for levendelagring (ca. 90 %). Fysiologiske parametre som måler stress/utmattelse var relatert til tauetid, men viste ingen forskjell mellom fisk fanget med de to redskapstypene. Fisken var fysiologisk restituert etter 24 timer. Forslag til nye driftsform med skånsom ombordtaking/pumping av fangst, mellomlagring i levendefisktanker og maskinell bedøving og bløgging av helt eller delvis restituert fisk er skissert.
-
Sluttrapport: Problemstillinger knyttet til et pelagisk trålfiske etter torsk og hyse
HI-rapport 4/2011. Av Terje Jørgensen, John Villy Waldemarsen, Arill Engås og Asbjørn Aasen.
På 1960- og 70-tallet foregikk det et betydelig fiske etter torsk og hyse med pelagisk trål. Fisket ble imidlertid forbudt i 1979 på grunn av store fangster av undermåls fisk. I forbindelse med et økende fokus på skader på bunnfauna fra bunntråling, startet Havforskningsinstituttet i 2007 et tre-årig NFR-prosjekt for å undersøke om bunnpåvirkningen kan reduseres ved at deler av torskekvotene tas med pelagisk trål. Sammenlignet med 1970-tallet er seleksjonen i dagens tråler mye bedre (bl.a. på grunn av større maskevidde i posen og bruk av seleksjonsrist) og lovverket har bestemmelser for vern av ungfisk (regler om maksimal innblanding av undermåls fisk og hjemmel til å stenge områder med mye småfisk).
I tilknytning til nylige fiskeforsøk har det kommet opp en rekke nye spørsmål knyttet til pelagisk tråling som det er viktig å få besvart for å dokumentere at pelagisk tråling etter torsk, hyse og sei er i samsvar med prinsippene for ansvarlig fiske og for å sikre at fisket blir lønnsomt. Disse spørsmålene omfatter bl.a. valg av ristkonsept, optimale spileavstander i rist ved fiske etter hhv. torsk og hyse, bruk av T90 notlin for å redusere kledning av nota med lodde og redusert energiforbruk for torsketrålerne ved at deler av kvotene tas med pelagisk trål istedenfor med bunntrål.
• Å forbedre seleksjonskapasiteten til pelagisk trål ved bruk av tandemrister og kvadratmaskepanel i trålposen.
• Å bestemme optimal spileavstand i rist ved fiske etter hyse.
• Å redusere tapet av torsk av kommersiell størrelse.
• Å redusere kledning av trålnota med lodde ved bruk av T90-notline.
• Å redusere tapet av torsk av kommersiell størrelse.
• Å redusere kledning av trålnota med lodde ved bruk av T90-notline.
• Å teste ut fangstbegrensende innretning for å unngå at det tas for store hal.
• Å undersøke om bruk av pelagisk trål i torsk og hysefisket kan gi redusert energiforbruk per kilo fanget fisk og dermed bedre lønnsomhet og mindre utslipp av miljøskadelige gasser, bl.a. NOx.
• Å undersøke om bruk av pelagisk trål i torsk og hysefisket kan gi redusert energiforbruk per kilo fanget fisk og dermed bedre lønnsomhet og mindre utslipp av miljøskadelige gasser, bl.a. NOx.
Bruk av pelagisk trål i fisket etter torsk og hyse har flere potensielle fordeler for næringen. Ved at deler av kvotene tas med pelagisk trål istedenfor bunntrål, reduseres bunnpåvirkningen fra trålfisket. Dette gir næringen et mindre negativt / bedre omdømme i opinionen. Samtidig kan det fiskes i områder med sårbar bunnfauna, og som ellers ville ha vært stengt for fiske. Ved fiske på pelagiske konsentrasjoner er fangstratene ofte høye. En kombinert bruk av pelagisk trål og bunntrål, alt etter hvordan fisken er fordelt, kan derfor gi høyere fangstrater per enhet innsats enn bruk av kun et av redskapene. Dette gir igjen lavere drivstoffkostnader per kilo fisk, og dermed bedre økonomi og mindre utslipp av klimagasser.
Første fase omfatter opprettelsen av en referansegruppe bestående av tre næringsutøvere (utpekt i samarbeid med trålnæringens organisasjoner) og en representant for Fiskeridirektoratet.
Andre fase omfatter uttesting av en egnet spileavstand i rist ved fiske etter hyse. Man planlegger å benytte et Sort-V-rist med et kassettsystem der spileavstand enkelt kan endres.
Tredje fase består av innledende forsøk med bruk av modifiserte rister og firepanels seksjoner og trålpose i kombinasjon med kvadrat- og T90-masker for å oppnå raskere transport av fisk bak i trålposen. Forsøkene er planlagt utført med G. O. Sars i løpet av et 14-dagers tokt i november 2009.
Formidlingen av resultatene vil skje gjennom omtale i fiskeripressen og ved distribusjon av rapporter til næringens organisasjoner. Omtale av forsøkene planlegges også presentert på FHFs og Havforskningsinstituttets nettsider. Det er også målsettingen at resultatene skal publiseres i internasjonale fagtidsskrift.
-
Sluttrapport: Problemstillinger knyttet til et pelagisk trålfiske etter torsk og hyse
HI-rapport 4/2011. Av Terje Jørgensen, John Villy Waldemarsen, Arill Engås og Asbjørn Aasen.