Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
552082
Vaksinasjon kan forårsake misdannelser i virvelsøylen: Kartlegging av årsakssammenhenger
Resultatene fra prosjektet, som er oppsummert i et eget faktaark og i den faglige rapporten, peker mot at påvirkning av fisken som følge av vaksinasjon, kan ha et videre omfang enn tidligere antatt.
Prosjektgruppens forskning ble utført i en korttidsmodell med en forsøksvarighet på tre måneder. Det gjenstår å undersøke om hvorvidt den observerte negative påvirkning av pankreas kombinert med det endrede vekstmønsteret i ryggraden gir økt risiko for utvikling av sykdom senere i produksjonssyklus.
Det kan tenkes at reduksjonen i beinoverflate vil påvirke virvlenes mekaniske egenskaper, eksempelvis kompresjonsstyrke, under videre vekst og at disse forhold øker risikoen for å utvikle en korthaletilstand.
For å belyse disse forholdene er det nødvendig å gjennomføre tilsvarende forsøk som strekker seg over et lengre tidsrom. Til tross for dette kan den kunnskapen prosjektet har bidratt til, gi en bedre forståelse av vaksinebivirkninger og de mekanismer som ligger bak utvikling av deformiteter i ryggraden. Samlet sett er disse forhold viktige for å opprettholde god fiskevelferd.
Prosjektet har vært fullfinansiert av FHF gjennom Norges forskningsråd. Sistnevnte har hatt ansvaret for å kvalitetssikre prosjektet faglig og administrativt. Prosjektet har egen nettside hos Forskningsrådet (prosjektnr. 152065) med supplerende informasjon.
Prosjektgruppens forskning ble utført i en korttidsmodell med en forsøksvarighet på tre måneder. Det gjenstår å undersøke om hvorvidt den observerte negative påvirkning av pankreas kombinert med det endrede vekstmønsteret i ryggraden gir økt risiko for utvikling av sykdom senere i produksjonssyklus.
Det kan tenkes at reduksjonen i beinoverflate vil påvirke virvlenes mekaniske egenskaper, eksempelvis kompresjonsstyrke, under videre vekst og at disse forhold øker risikoen for å utvikle en korthaletilstand.
For å belyse disse forholdene er det nødvendig å gjennomføre tilsvarende forsøk som strekker seg over et lengre tidsrom. Til tross for dette kan den kunnskapen prosjektet har bidratt til, gi en bedre forståelse av vaksinebivirkninger og de mekanismer som ligger bak utvikling av deformiteter i ryggraden. Samlet sett er disse forhold viktige for å opprettholde god fiskevelferd.
Prosjektet har vært fullfinansiert av FHF gjennom Norges forskningsråd. Sistnevnte har hatt ansvaret for å kvalitetssikre prosjektet faglig og administrativt. Prosjektet har egen nettside hos Forskningsrådet (prosjektnr. 152065) med supplerende informasjon.
-
Faktaark: Kan ryggraden hos laks bli skadet som følge av vaksinasjon?
Norges forskningsråd. Desember 2006. Av Sindre Grotmol (Universitetet i Bergen, Institutt for biologi).
-
Sluttrapport: Faglig rapport: Oppsummering faglige resultater
Universitetet i Bergen, Institutt for biologi. April 2007.
Laks i oppdrett blir før utsetting i sjø rutinemessig vaksinert ved injeksjon i bukhulen. Vaksinen forårsaker en varierende grad av bukhinnebetennelse, som kan medføre sammenvoksninger mellom bukhuleorganer. Det er usikkert i hvilken grad slik betennelse skader disse organene.
Enkelte observasjoner tyder på at vaksinebivirkninger i bukhulen også kan påvirke utvikling og vekst i ryggraden. Korthaletilstanden, også kalt platyspondyli, er en av de hyppigste ryggradsmisdannelser hos oppdrettslaks. Hos “korthaler” er virvlene flatklemte. Flere undersøkelser tyder på at det er en sammenheng mellom forekomsten av bukhinnebetennelse og utvikling av denne misdannelsen.
Enkelte observasjoner tyder på at vaksinebivirkninger i bukhulen også kan påvirke utvikling og vekst i ryggraden. Korthaletilstanden, også kalt platyspondyli, er en av de hyppigste ryggradsmisdannelser hos oppdrettslaks. Hos “korthaler” er virvlene flatklemte. Flere undersøkelser tyder på at det er en sammenheng mellom forekomsten av bukhinnebetennelse og utvikling av denne misdannelsen.
1. Å undersøke eksperimentelt om det er en sammenheng mellom bivirkninger etter vaksinasjon mot bukhinnebetennelse og utvikling av ryggradsmisdannelse hos oppdrettslaks, såkalt korthaletilstand (platyspondyli).
2. Å kartlegge hvordan bukhinnebetennelse, utløst av vaksinasjon, skader organer i fordøyelsessystemet, som for eksempel bukspyttkjertelen (pankreas).
2. Å kartlegge hvordan bukhinnebetennelse, utløst av vaksinasjon, skader organer i fordøyelsessystemet, som for eksempel bukspyttkjertelen (pankreas).
Bedre forståelse av vaksinebivirkninger og de mekanismer som ligger bak utvikling av deformiteter i ryggraden er viktige forhold for å opprettholde god fiskevelferd. Kartlegging av overnevnte forhold kan bidra til å forbedre vaksiner og vaksinasjonsstrategier.
Kunnskap fra tidligere forsøk har vist at plathyspondyli forekommer med høyere frekvens hos fisk med alvorlig bukhinnebetennelse. Denne kunnskapen gjør en i stand til å studere bakenforliggende mekanismer ved å reprodusere misdannelsen i en etablert modell.
Valg av vaksinasjonsstrategi (vaksinetype, vaksinedose, vaksinasjonstidspunkt, temperatur og fiskens størrelse ved vaksinasjon) har stor betydning for utviklingen av bukhinnebetennelse og dermed også plathyspondyli.
Når laks blir vaksinert etter en strategi som gir høy risiko for utvikling av bukhinnebetennelse, endres fiskens vekstmønster. Fisken får nedsatt tilvekst, men øket kondisjonsfaktor, noe som avspeiler at lengdeveksten av virvelsøylen i forhold til fiskens vekt blir redusert. Dette representerer trolig et tidlig utviklingsstadium av plathyspondyli. En forutsetning for å utvikle optimaliserte vaksiner og vaksinasjonsstrategier, er at man forstår mekanismene bak de vaksinerelaterte skader en ser i dag.
En av hypotesene knyttet til mål 1 er at sannsynligheten for å utvikle en korthaletilstand øker når fisken får bivirkninger etter vaksinasjon på organer som bidrar til næringsopptak og/eller skjelettvekst.
Valg av vaksinasjonsstrategi (vaksinetype, vaksinedose, vaksinasjonstidspunkt, temperatur og fiskens størrelse ved vaksinasjon) har stor betydning for utviklingen av bukhinnebetennelse og dermed også plathyspondyli.
Når laks blir vaksinert etter en strategi som gir høy risiko for utvikling av bukhinnebetennelse, endres fiskens vekstmønster. Fisken får nedsatt tilvekst, men øket kondisjonsfaktor, noe som avspeiler at lengdeveksten av virvelsøylen i forhold til fiskens vekt blir redusert. Dette representerer trolig et tidlig utviklingsstadium av plathyspondyli. En forutsetning for å utvikle optimaliserte vaksiner og vaksinasjonsstrategier, er at man forstår mekanismene bak de vaksinerelaterte skader en ser i dag.
En av hypotesene knyttet til mål 1 er at sannsynligheten for å utvikle en korthaletilstand øker når fisken får bivirkninger etter vaksinasjon på organer som bidrar til næringsopptak og/eller skjelettvekst.
Når det gjelder mål 2 så bidrar bukspyttkjertelen til næringsopptak, og siden den har en stor overflate mot bukhinnen er den utsatt ved betennelse.
Ved bruk av en etablert modell for virvelsøylemisdannelse, vil belyse en eventuell sammenheng mellom skade av disse organene og utviklingen av plathyspondyli. Forsøkene er av tre måneders varighet og gjøres med en spesialutviklet vaksine, formulert slik at den ville forårsake høy grad av bukhinnebetennelse.
Prosjektorganisering
Prosjektet er et forskningssamarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Matre og Institutt for biologi, UiB.
Ved bruk av en etablert modell for virvelsøylemisdannelse, vil belyse en eventuell sammenheng mellom skade av disse organene og utviklingen av plathyspondyli. Forsøkene er av tre måneders varighet og gjøres med en spesialutviklet vaksine, formulert slik at den ville forårsake høy grad av bukhinnebetennelse.
Prosjektorganisering
Prosjektet er et forskningssamarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Matre og Institutt for biologi, UiB.
Det utarbeides faglig sluttrapport, populærvitenskapelig fremstilling og faktaark.
-
Sluttrapport: Faglig rapport: Oppsummering faglige resultater
Universitetet i Bergen, Institutt for biologi. April 2007.