Under overrekkelsen av prisen forklarte Forskningsleder Bjørn Barlaup fra Uni Research, at de hadde talt rundt 2000 laks i Vossolaksens innvandringsrute, men at dette bare var en del av det totale antallet som vandrer inn fjordsystemet. - Derfor kan vi med sikkerhet forvente at flere tusen laks vil være på plass i Vossoelven når gytetiden kommer i november, sa Barlaup under utdelingen av prisen.
Disse resultatene fra et prosjekt som faktisk bare er i sin første fase er en vakker historie for både oppdrettsnæringen og villfiskinteresser, og viser hva som kan utføres gjennom samarbeid. Forløperen til prosjektet startet i 2001 da man i forsøksskala begynte å slepe Vossosmolt ut til kysten der den ble sluppet. Smolten stammet fra rogn produsert av genuin Vossolaks som var oppbevart i den nasjonale levende genbanken i Eidfjord. 10.000-30.000 smolt ble på denne måten slept ut årlig i perioden 2001-2007 og var den eneste metoden som ga målbare mengder Vossolaks tilbake til vassdraget, mens smolt produsert i, eller sluppet i elva, syntes å forsvinne/gå tapt på veien ut fjordsystemet.
Basert på resultatene fra slepeforsøkene tok oppdrettsnæringen gjennom Vossolauget, i samarbeid med forskerne, initiativ til kultiveringsprogrammet som skulle gi prosjektet en større dimensjon gjennom kunnskap, midler og andre ressurser. Elveeierne sluttet seg umiddelbart til initiativet. Dette bidro til at smoltproduksjonen raskt økte til 86.000 i 2009, og 96.000 i 2010, noe som har vært avgjørende for denne eventyrlige suksessen.
I 2011 økte smoltproduksjonen til 160.000, som også er rundt det planlagte antall for 2012 og 2013.
Forskningsfondet FHF har sammen med mange andre aktører investert tungt i den videre utvikling av dette miljøprosjektet. Prosjektleder for Vossolauget, Tor Solberg fra Uni Research, forklarer at det er vesentlig å dokumentere effekten av tiltaket ved å registrere hvor mye laks som kommer tilbake til vassdraget. Dette gjøres ved å fange den returnerende laksen i tre kilnøter og to sittenøter som er plassert innover i fjordsystemet. All smolten blir fettfinneklippet før den slippes ut slik at den senere kan kjennes igjen, samt at undergrupper er individmerket med snutemerker (coded wire tag). Undergruppene slippes på forskjellige steder i fjordsystemet for å avklare overlevelse til smolten i ulike deler av fjordsystemet.
Undergruppene er igjen delt i to med smolt som er behandlet og ubehandlet med lusemiddel (Slice) for å avklare om lakselus påvirker overlevelsesevnen til smolten. Mesteparten av laksen som registreres i forskningsnøtene slippes ut igjen. Utvalgte individer tas vare på levende for å benyttes som stamfisk i det videre kultiveringsarbeidet, mens den snutemerkete fisken må avlives for å hente ut snutemerket. Snutemerkingen er imidlertid helt avgjørende for å avklare smoltoverlevelse og trusselbildet i fjordsystemet. Solberg forklarer videre at da man startet forsøket var det naturlig nok oppskaleringen og smoltproduksjonen som ble fokusert på fra Vossolauget sin side. Dette lyktes man med å organisere og finansiere for perioden 2008-2013, med et totalt budsjett på ca. 11,5 millioner kroner. Selve dokumentasjonen på tiltakets effektivitet (det vil si gjenfangsten med nøtene) var imidlertid underfinansiert.
- Og det var her FHF med sin bevilgning tro til med et tilskudd som ble bevilget for perioden 2011-2015, noe som betyr at man også vil få med seg sikre gjenfangsttall for den siste produksjonsgruppen som slippes våren 2013, avslutter Solberg. Linken er dessverre fjernet- Summer av forventningLinken er dessverre fjernet Det er mange fortellinger om hvordan den storvokste Vossolaksen satte sitt preg på fjord og elv, og lokalt. Og forskningsleder Barlaup sier at både blant villfiskinteressenter og oppdrettere har det vært et stort engasjement for å få den gamle kjempen på fote igjen. - Når mange aktører med ulik bakgrunn og kompetanse deltar øker mulighetene for å finne fram til treffsikre tiltak for å få laksen tilbake. Og det var med dette målet for øyet deltakerne la inn en ekstra innsats for å gjennomføre best practice innen sine respektive ansvarsområder.
Dette skal gjøre Vossolaksen i stand til å gjennomføre en naturlig livssyklus uten menneskelig drahjelp, og strømmen av tilbakevandrende Vossolaks registrert i 2011 har økt troen på å lykkes, og samarbeidet summer av forventing om videre positive resultat, konkluderer en optimistisk Barlaup.
Medlemmene er Marine Harvest ASA, Lerøy Vest AS, Sjøtroll Havbruk AS, Haugland Group AS, Tombre Fiskeanlegg AS, Salmon Group AS, FHL Vestnorsk Havbrukslag, EWOS AS, Salmobreed AS, Blom Fiskeoppdrett AS, Fyllingsnes Fisk AS, Fjord Drift AS, Havbruksinstituttet AS, KJ Eide Fiskeoppdrett AS, Patogen Analyse AS, Alvestad Marin AS, Vaki Aquaculture Systems Ltd. Vossolauget har inngått en driftsavtale med Stiftelsen Voss Klekkeri som er ansvarlig for produksjonen av forsøksfisken. Driftsavtalen omfatter klekking, startfôring, yngel- og smoltproduksjon, fiskemerking og koordinering av utslepingen. Øvrige bidragsytere til prosjektet er: Elveeierne gjennom Bolstadfondet, Voss Kommune, Vaksdal Kommune, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, VRI Hordaland, Sparebanken Vest, BKK, Voss Sparebank, Destination Voss og Norges Jeger- og fiskerforbund.
Se prosjektsiden her: Linken er dessverre fjernet