Til innholdet

22.10.2013

Videreutvikling av kystlinefisket

Linedrift har av mange i næringen blitt trukket frem som et satsingsområde for kystflåten. En ny kartlegging oppsummerer hva kystlinemiljøet anser som de viktigste forsknings- og utviklingsutfordringene for flåtegruppen.

Del artikkel
Aktørene som opererer i kystflåten er spredt over et stort geografisk område, og derfor ble fire sentrale linemiljøer langs kysten definert. Her ble det arrangert åpne møter hvor fiskerne ble invitert til å komme med innspill om utfordringene de så som viktigst å adressere. I tillegg til fiskerne, deltok fiskekjøpere, kommunale ressurspersoner og representanter fra forskningsmiljøet i møtene. De utvalgte områdene hvor møtene ble avholdt var på Lofoten (Ramberg), Vesterålen (Myre), Troms (Vannøya) og Øst-Finnmark (Båtsfjord). Linken er dessverre fjernetFangsteffektivitet kontra høy prisLinken er dessverre fjernet Under møtene ble det konstatert at kystlinefiske har hatt en svak tilbakegang, til tross for at råstoffet fra lineflåten er etterspurt. For å videreutvikle dette fisket kom deltagerne i prosjektet frem til at det måtte satses på tre områder. Fangsteffektiviteten må bedres, arbeidsoperasjoner på sjø og land må rasjonaliseres, og det må iverksettes tiltak for å øke kunnskapen om reguleringer, økonomi og markedet. I tillegg vil den videre utvikling av kystlinefiskeriene gi HMS-tiltak en overordnet betydning, noe FoU-satsningen fremover vil reflektere på alle de nevnte områdene. Deltagerne var enige om at et systematisk arbeid med kostnadsreduksjon må prioriteres. Kombinert med en bedre pris for fisk av høy kvalitet, vil dette utvilsomt bidra til en positiv utvikling av linefisket. Samtidig ble det avdekket at en økning av fangsteffektivitet har samme effekt på bunnlinjen som økt pris, noe som gir et sterkt fokus på økt fangstrate per krok. For å imøtegå dette ønsker man å sikte mot en halvering av agnkostnader per kilo fangst, og minske forbruket av verdifull konsumfisk. Dette kan gjøres med FoU-tiltak som å utvikle fabrikkert agn (ikke bare for line). I tillegg var det ønskelig å utarbeide en ?agnkatalog? for å få oversikt over hvilke agn som egnet seg best, samt kartlegge hvor og når de best kan brukes. Det var også bred enighet om at det måtte utarbeides en grundig gjennomgang av hvilke studier/forskning som er blitt gjort av ulike aspekter ved naturlig og produsert agn, både nasjonalt og internasjonalt. Linken er dessverre fjernetRedskapsoppbygging og reguleringerLinken er dessverre fjernet Fiskerne ville vite mer om hvordan redskapsoppbygging (linerygg, forsyn, snuere, krok), og halehastighet påvirket fangstratene. Det ble derfor planlagt en systematisk undersøkelse på dette området, og denne dokumentasjonen vil kunne fungere som et bestillingsverktøy for alle fiskere som ønsker å investere i nytt redskap. Et annet satsningsområde vil være å bedre innsikten i fartøyøkonomien, og se nærmere på hvordan strategiske valg påvirker lønnsomhet, noe som vil styrke fiskernes mulighet for en bedre økonomisk planlegging. Belønning av kvalitet opptok naturlig nok de fleste fiskerne, og bedre innsikt i prisdannelsen i råstoffmarkedet var ønskelig. Det samme gjaldt hvordan forholdet mellom pris og kvalitet får betydning for resten av verdikjeden. Man kunne også se nærmere på reguleringssystemer som kunne sikre at større deler av ressursgrunnlaget til kystflåten ble utnyttet. Dette kan gjøres ved å stimulere fisket etter hyse og sei, samt markedsstrategier for å utnytte fortinn ved fangst fra ulike redskapsgrupper (sporing). I tillegg kan tiltak iverksettes for å kartlegge driftsøkonomien i ulike driftsformer med sikte på å styrke fiskernes og forvaltningens beslutningsgrunnlag. Kystlinefisket er kjennetegnet ved at fangstmetoden gir anerkjent høy kvalitet på fisken og mindre artsseleksjon enn andre redskap. Linefisket gjør derfor at større bredde i ressursgrunnlaget kan utnyttes, og dette fisket er vesentlig for få landet hyse av høy kvalitet. Kystlinefiskeriet foregår i all hovedsak med line som egnes på land i stamper på mellom 250 og 420 krok. På den ene siden gir dette et redskap med nøyaktig egning og gode fangstrater. På den andre siden medfører dette også en hemsko for fleksibiliteten og effektiviteten til hvert enkelt fartøy. Kartleggingen ble utført for forskningsfondet FHF, i samarbeid mellom UIT - Norges fiskerihøgskole, SINTEF fiskeri- og havbruk og Nofima Marked. Se prosjektsiden her: » Linken er dessverre fjernetKartlegging av brukerorienterte FoU-behov for videreutvikling av kystlinefisketLinken er dessverre fjernet
keyboard_arrow_up