Kjernevirksomheten (fangst, oppdrett, fiskeforedling og grossist) sto for en verdiskapning på 20 milliarder kroner, og ringvirkningene i andre næringer utgjorde 20 milliarder kroner. Hver krone i verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringens kjerneaktiviteter skaper 1 krone i verdiskaping i annet norsk næringsliv. I tillegg skapte fiskeri- og havbruksnæringen totalt 46 000 årsverk. Av dette utgjorde kjernevirksomheten i fiskeri- og havbruksnæringen 24.000 årsverk.
Hvert årsverk i fiskeri- og havbruksnæringens kjerneaktiviteter skaper nå cirka 1 årsverk i annet norsk næringsliv. Seniorrådgiver ved Sintef og medforfatter av rapporten, Merete Gisvold Sandberg, forklarer at undersøkelsene viser at næringen tilfører det norske samfunn mange arbeidsplasser, ikke bare i egen næring, men også like mange arbeidsplasser i andre næringer i Norge. Det viser tydelig hvilken viktig livsnerve fiskeri- og havbruksnæringen er for kyst-Norge. - Fiskeri og havbruksnæringen kjøper mye fra andre næringer i Norge, og betyr dermed mye også for annet næringsliv i landet, sier Sandberg.
På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), har SINTEF utført sin årlige ringvirkningsanalyse som de begynte med i 2003. Rapporten for 2009 avdekker rekordhøye tall, hvor sysselsettingen i fiskeri og havbruk kanskje er det mest gledelige siden det samlet sett er det største som er målt siden 2004. Nytt av året er at rapporten tar for seg ringvirkningene av næringens verdiskapning regionalt. Ut i fra disse tallene ser man at de tre kystregionene Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet, har hatt en verdiskapning i kjernevirksomheten i 2008 på til sammen 16 milliarder kroner, og en sysselsetting på 21.300 årsverk. Til sammen skaper dette ringvirkninger på henholdsvis 17 milliarder kroner, og 17.300 sysselsatte. Ifølge rapporten er det Vestlandet som har størst ringvirkninger i egen region, Midt-Norge skaper mer ringvirkninger i de andre kystregionene enn i egen region, mens aktiviteten i Nord-Norge totalt sett skaper den største verdiskapingen.
Det er store forskjeller mellom regionene, noe forfatterne bak rapporten mener kan tilskrives regionenes ulike struktur i kjernevirksomheten, samt ulik sammensetning og muligheter for leveranser fra det øvrige regionale næringslivet. De næringene som har størst betydning for ringvirkningene er varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og transport av forskjellig slag. Videre er ringvirkningene i egen landsdel spredt over flere næringer, som næringsmiddelindustri (fôrproduksjon), bygg og anlegg, skipsindustri, maskin- og metallindustri, gummivare- og plastindustri, samt diverse annen industri.
Næringens betydning målt i produksjonsverdi var på 131 milliarder kroner, hvorav kjernevirksomheten sto for 80 milliarder kroner og ringvirkningene utgjorde 51 milliarder kroner. Dette viser tydelig hvor viktig næringen er for den samlede norske økonomien. På spørsmål om det kan bli noe særlig bedre for næringen forklarer Gisvold Sandberg at det er avhengig av mange ting. Sammen med produksjons og fangstvolum, er det fluktuerende priser i markedene som påvirker verdiskapingstallene stort. ? Men forutsatt at den norske fiskeri- og havbruksnæringen kan opprettholde eller øke aktiviteten, samt at prisbildet i markedet holder seg noenlunde stabilt, tror jeg verdiskapingstallene kan økes ytterligere. Økt og ny aktivitet som kan skapes vil helt klart kunne føre til høyere verdiskaping, og også høyere sysselsettingstall. Nye næringer som for eksempel marin ingrediensindustri som oppstår på basis av næringen, bidrar også til økt verdiskaping og sysselsetting, konkluderer Gisvold Sandberg.