Del artikkel
Smurt av stadig økende oljepriser har det vært investert store beløp i utvikling av teknologi og løsninger for offshorefartøy. Noe av dette har også kommet til nytte på større havgående fiskefartøy. Er det mulig å overføre noen av disse løsningene og erfaringene til mindre fiskefartøy? En studie har evaluert flere utradisjonelle forslag som kan føre til økt sikkerhet, forbedret energiøkonomisering og reduserte miljøutslipp. Linken er dessverre fjernetFlere fordeler med flere skrogLinken er dessverre fjernet Flerskrogsfartøy gir mulighet for vesentlig bedre stabilitet enn tradisjonelle enkeltskrogsfartøyer, samtidig som det er mulig å oppnå høy fart. På den annen side har toskrogsvarianten katamaran til dels hatt for stive bevegelser. Dette gir økt belastning og slitasje på båten, og gjør det vanskeligere for mannskapet å fote seg om bord i dårlig vær. Et fartøy med tre skrog, en trimaran, kan potensielt konstrueres slik at den får tilsvarende fartsegenskaper som en katamaran, samtidig som den får betraktelig mindre stivhet og krappe bevegelser i sidesjø. Skroget vil bestå av ett hovedskrog og to mindre sideskrog. Man kan tenke seg at sideskrogene fungerer som "støttehjul", og de kan dimensjoneres slik at man oppnår behagelige rullebevegelser kombinert med god dynamisk stabilitet og god reservesikkerhet. Trimaranskroget vil ha tilsvarende fartsegenskaper som katamaran, og et meget stort arbeidsdekk for plassering av utstyr tilpasset ulike driftsformer. Linken er dessverre fjernetKarbonfiber kan gi driftsinnsparingerLinken er dessverre fjernet Den viktigste enkeltfaktoren for å kombinere høy fart og lavt energiforbruk, er fartøyets vekt. Viktige faktorer er skrog og maskineri (lettskipsvekt), og utstyr og fangst. Hurtigbåtnæringen har med stor suksess tatt i bruk moderne komposittmaterialer som karbonfiber. Karbonfiber som byggemateriale vil gi opptil 40 % besparelse i skrogvekt. Dette kan videre åpne for mindre og lettere fremdriftsmaskineri. Selv om karbonfiber gir høyere byggekostnad enn tradisjonelle materialer, er materialet interessant med tanke på å oppnå høyere fart og reduserte drivstoffutgifter. Linken er dessverre fjernetFremdrift, manøvrering og drift av dekksutstyrLinken er dessverre fjernet Dieselelektrisk fremdrift har blitt lovprist for å gi besparelser i drivstoffutgifter for både offshorefartøy og større havgående fiskebåter. Fremdriftsløsningen vil gi de samme fordelene for mindre kystfiskefartøyer, og det er mulig å oppnå 20-25 % redusert drivstofforbruk, avhengig av driftsprofil. Det er også innenfor rekkevidde å installere batterier for å bunkre elektrisk energi i tillegg til diesel. Omfattende forskning og utvikling, ikke minst i bilindustrien, gjør det praktisk mulig å lagre energimengder tilsvarende den energi som trengs for å manøvrere og drifte dekksutstyr ute på feltet. Kostnaden per kWh for strøm fra land, er i dag cirka halvparten av prisen for tilsvarende energimengde som produseres fra diesel om bord. Markedsanalytikerne mener at denne forskjellen antageligvis vil øke, slik at kostnadene for energi fra diesel blir 4-5 ganger dyrere enn tilsvarende energimengde fra strøm i løpet av de nærmeste 10-15 årene. Bruk av nedsenkbare azimuth-thrustere (roterbare sidepropeller) i forskipet i stedet for tradisjonelle, fast monterte sidepropeller, gir økt manøvreringsdyktighet og besparelser under draging av line og garn. Denne teknologien er utviklet for større arbeidsfartøy, og tatt i bruk av større fiskefartøy som for eksempel linebåten "Geir". Linken er dessverre fjernetUtviklingsbehovLinken er dessverre fjernet Studien har også sett på forskjellige seilløsninger, blant annet SkySail. Dette er en "drage" som flys i stor høyde og gir trekkraft i ønsket retning. Rapporten gir en foreløpig vurdering om at dette kan gi besparelser på lengre seilaser. Produsenten har imidlertid, per dags dato, ingen planer om å markedsføre SkySail mot mindre fartøy, og en aktuell løsning vil sannsynligvis ta mye plass på bekostning av innredning i forskipet. Også andre av løsningene som er vurdert, er ennå utilgjengelig eller krever en viss utviklingsinnsats: Skrog må testes i modelltank, propelløsninger må konstrueres i riktig størrelse, batteriteknologi og produkter må tilpasses, ladestasjoner må opprettes, etc. Disse utfordringene må ses opp mot gevinstene som vil komme i form av mer effektive fartøy, bedre sikkerhet og arbeidsforhold, og redusert forbruk og miljøutslipp. Prosjektet er utført av Canima Services, med bidrag fra SINTEF Fiskeri og havbruk og Euromark. Oppdragsgiver har vært Fiskarlagets Servicekontor på vegne av FHF, og prosjektet har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Prosjektet er basert på et initiativ fra Jostein Størksen, som er aktiv fisker med lang erfaring fra både havgående fartøy og kystfiskefartøy. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernetsluttrapporten "Nye og innovative løsninger for kystfiskefartøy"Linken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjernetpresentasjon av prosjektet på Lofotfishing 2009Linken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjernetprosjektside for "Nye og innovative løsninger for hurtiggående kystfiskefartøy"Linken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjernetnyheten (fra annet prosjekt) "Materialvalg kan halvere vekten på fiskefartøy"Linken er dessverre fjernet