Snurrevad er sammen med garn de fangstredskapene som brukes aller mest i fiske langs kysten. Snurrevad regnes som relativt skånsomt dersom fangsten ikke er for stor, og er det fiskeredskapet som har vist seg å være best egnet for fisk som skal lagres levende.
Det er imidlertid stor variasjon i størrelsen på torsk som fanges med snurrevad, noe som stiller store krav til både utstyr og håndtering. En stor torsk på åtte kilo kan trenge en annen behandling enn en på to kilo, både når det gjelder selve fangstsituasjonen, hvordan den bør tas om bord, behandling frem til levering, og hvordan den håndteres når den er kommet på land.
Fiskebedriftene har over tid opplevd utfordringer med kvaliteten på den største torsken. Dette var bakgrunnen for at to fiskebedrifter gikk sammen med Nofima for å dokumentere kvalitetstapet, og se om det kan finnes gode løsninger.
«Jo større, jo bedre» gjelder ikke alltid for torsk
Nofima har gjennomført en rekke undersøkelser av kvaliteten på snurrevadfangster. Forsøkene har pågått over to sesonger, med fangster av ulik størrelse og fra ulike fartøy, som har håndtert fisken på litt forskjellig måte. Resultatene viser en tydelig sammenheng.
– Stor torsk har gjennomgående dårligere kvalitet enn mindre torsk, uavhengig av hvordan fartøyet er rigget, forteller forsker Torbjørn Tobiassen.
Jo større fisk, desto verre var skadene. Problemet som går igjen, er at den store fisken kommer opp av havet med sprengt svømmeblære. Dette er et resultat av at den raskt trekkes opp fra dypet hvor vanntrykket er stort. Når svømmeblæra sprenges, oppstår indre blødninger som ofte gir misfarget loins. Mindre fisk ser ut til å tåle dette bedre.
I tillegg får stor torsk også skader når den sendes gjennom rør og pumper som ikke er dimensjonert for den størrelsen fisk. I prosjektet har forskerne påvist at pumping med ugunstig rørdiameter kan knekke ryggen på den største fisken.
– En relativt høy andel av torsken over åtte kilo hadde indre skader, som ikke nødvendigvis synes på utsiden. Slike skader gir store utfordringer for fiskeindustrien, sier Tobiassen.
Skadet fisk er dårlig økonomi
Og nettopp dette problemet er viktig å løse for næringsaktørene som deltar i prosjektet.
– Vi ønsker jo ikke å levere skadet fisk til våre kunder. Det er en økonomisk belastning at ikke storfisken kan brukes til de best betalte produktene, og vi får dårligere utbytte av råstoffet. Om kvaliteten kan forbedres, vil det bety mye for produksjonen vår, sier Terje Sørensen i fiskeprodusenten Brødrene Karlsen.
Når torsken leveres, skal den produseres til ulike fiskeprodukter. Mye av fisken selges rund (sløyd, med eller uten hode), og det er ikke nødvendigvis så enkelt å avsløre at fisken er skadet.
Torsk som ikke kan brukes som planlagt på grunn av blødninger og andre skader, for eksempel til saltfisk eller klippfisk, utgjør en betydelig kostnad for fiskebedriftene.
– Det er fortvilende å få tilbakemelding på at fisken vi leverer har skader som medfører nedgradering. Vi ønsker å løse disse utfordringene og levere en fisk av høyest mulig kvalitet. Det har derfor vært positivt å delta i dette prosjektet for å få nye innspill til både forbedringer på utstyret om bord, men også til selve fangstprosessen, sier skipper på snurrevadfartøyet Fortuna, Rune Sand.
Forskningen fortsetter
Både forskere og næringsaktører har forventninger til hva som vil komme ut av neste fase i prosjektet.
– Vi har nå dokumentert skadene på fisken. I det videre arbeidet skal vi fortsette å teste ulike metoder for å se om noe kan gjøres for å heve kvaliteten på storfisken, sier prosjektleder Tobiassen.
Mest sannsynlig oppstår de fleste skadene i fangst. Forsøk med tauehastighet og hivetid (tiden det tar å trekke nota opp fra bunnen) er planlagt foran neste sesong, og forskerne vil også studere effekten av sekkeutløsere, som gir fisken mer plass i nota. Forsøkene skal gjennomføres i tett samarbeid med flere fartøy.
I det videre arbeidet skal forskerne også kartlegge hva som skjer med kvaliteten når fisken pumpes om bord gjennom rør fra nota, og når hele notsekken løftes om bord. I tillegg skal kvaliteten under lagring om bord i lasterommet undersøkes videre.
Fakta om forskningen:
Prosjektet pågår i perioden 2021-2023 og er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. Forskningen utføres av Nofima i samarbeid med Brødrene Karlsen, Nergård og MS Fortuna. I referansegruppa er i tillegg M/S Nordhavet, Jangard Export, Lorentzen Fisk og Fjordlaks med.