Til innholdet

05.11.2018

Havbruk

Slakting av laks – oppsummering av resultater fra FHF finansierte prosjekter

Dette er en oversikt over prosjekter finansiert av FHF som omhandler tema rundt fiskevelferd og kvalitet ved trenging og slakting av laks. Å ha denne kunnskapen sammenstilt kan være nyttig for oppdrettere og fiskehelsepersonell som har ansvar for slakteprosessene.

Del artikkel

Slaktebrosjyre


FHF fikk utarbeidet en slaktebrosjyre i 2009 «Moderne slakting av laks» som også er oversatt til engelsk.  Brosjyren inneholder også en veiledning til trenging med bilder. 

 

Dialogmøte


Det ble gjennomført et dialogmøte om trenging på Værnes våren 2013.  Legg spesielt merke til foredraget «Velferdsindikatorer under trenging av fisk i merd». Dette møtet dannet mye av grunnlaget for prosjektforslaget fra SINTEF Fiskeri og Havbruk (nå SINTEF Ocean) som omfatter trenging; Optimalisering av slakteprosessen for laksefisk: Ny teknologi for trenging i ventemerd, bløgging og kjøling (TEK-slakt)

 

Hovedresultater fra TEK-slakt:
Kjøling av laks: En dynamisk modell for nedkjøling av laks ble utviklet og verifisert. Resultatene viste at den aktive kjøletiden kunne reduseres mellom 30 % og 40 %. Modellen kan brukes for evaluering av kjøleprosesser og for å finne optimale kjølebetingelser tilpasset spesifikke anlegg.

 

Utblødning: Det ble dokumentert en sammenheng mellom temperatur og koagulering av lakseblod. Ved lav temperatur koagulerte blodet senere. Denne kunnskapen kan utnyttes under slakting ved å sikre lav temperatur og dermed sikre at blodet flyter fritt ut av bløggesnittet. Samtidig viste forsøk ved Nofima at stress øker koaguleringshastighet.  Erfaringer fra felt er at høy temperatur og mye trenging gir dårlig utblødning og i dette forsøket ble dette dokumentert i lab.

 

Trenging: Skånsom håndtering av fisken frem til avliving er viktig for å oppnå lengst mulig pre-rigortid og høy produktkvalitet. Trenging i avkast, og spesielt operasjonen trykk/vakuum-pumping inn til slaktelinjen øker stressbelastningen for slaktelaks. Forskerne peker på pumpen som den viktigste faktor som påvirker lengde på tid før rigor setter inn.  Dette er omdiskutert, men pumper med god kapasitet har vist seg å være en fordel. Ved en gunstig plassering av ventemerd/tank kan en for eksempel utnytte gravitasjon under flytting av fisk. Dette vil gjøre det mulig å flytte bedøvning og avlivningsprosess og transportere død fisk frem til slakt.

 

Andre prosjekter

 

Status slakting av laks.   
Dette prosjektet viser resultater fra kartlegging av lakseslakterier i 2011 og presentasjoner fra et møte i Tromsø 18. september 2012.  Her gis en oversikt over erfaringer i et stort antall slakterier på bedøvelse, utblødning og en rekke andre forhold. Resultatene viste at slakteriene, med få unntak, ikke hadde store utfordringer med kvalitet. De viste også at problemer med ryggknekk og blodflekker i forbindelse med strømbedøving var redusert.  

 

Pumping av smolt  
Dette prosjektet er på siden i forhold til slaktefisk, men det ble gjort interessante funn i forbindelse med trenging og pumping av smolt og måling av fiskevelferd og tas derfor med i denne sammenhengen. Ved et av forsøkene som ble utført, viste gjentatt bruk av sedativer til økt dødelighet. Årsaken til dette var ukjent, så hypotesen var at overdreven sedasjon forstyrrer osmoregulering og/eller at utstrakt sedasjon før utsett gjør fisken mindre robust og lite tilvendt den røffe overgangen til et liv i sjø. På bakgrunn av resultatene fra dette prosjektet ble det fulgt opp med ytterligere undersøkelser for å kartlegge virkning av sedering ved transport av smolt. Hovedkonklusjonen fra disse undersøkelsene viste at sedasjon påvirker stressresponsen til fisk og til en viss grad osmoregulering og ytelse (vekst). 

 

Utvikling av ny standard for sedering og slakt av oppdrettsfisk  
Hovedfunn fra prosjektet viste at nedkjøling av levende laks er en god måte å sørge for kvaliteten til filéten etter slakting. Kjøling førte til en effektiv styring av temperatur og lav temperatur på filét. Ved levende kjøling i tanker på land, må rensing av vann studeres mer nøye, men tilstanden til fisken ble ikke påviselig redusert av dårlig vannkvalitet så lenge oksygen og CO₂ var innenfor akseptable grenser.

 

Slakting direkte fra oppdrettsmerd
Dette prosjektet var oppfølgeren til to foregående studier innen samme tema. I dette studiet ble det utført stressmåling ved ulike trengingssituasjoner og effekt på rigorforløp.  Resultatene viste tydelig at rigor ikke er en enkel prosess, men foregår gradvis og med forskjellig hastighet i ulike muskelgrupper.  Tidligere prosjekter om «Avliving av oppdrettslaks på båt»: fase1:  573024 og fase2: 573024

 

Pumping og velferd
Dette var et prosjekt hvor det ble gjort forsøk med ulike pumper og gjennomført forsøk med trenging og laget en protokoll for pumping som også tar med trenging.  Resultatene viste at trenging før pumping påfører fisken større stressbelastning enn selve pumpingen dersom pumping blir utført på en korrekt måte. Pumping gir likevel kortere tid før rigor inntrer og lavere muskel pH. 

 

En liten sak fra Mattilsynet:
Mattilsynet ga høsten 2014 ut en «Veileder for god fiskevelferd ved slakting av akvakulturdyr» Veileder fiskevelferd ved slakting hvor mye av dokumentet er bygget på kunnskap fra forskning finansiert av FHF.  Anbefalinger for levende kjøling er revidert og er nå i tråd med anbefalinger fra forskningshold.

 

Lukket ventemerd ved lakseslakterier
Prosjektet ble avsluttet i 2016 og resultater angir grenseverdier for fisketetthet, oppholdstid og velferdsrelaterte parametere.

Ved sammenligning av sjøbasert og landbasert ventemerd ble vannkvalitet, stressparameter og fiskevelferd i selve ventemerdene vurdert som like gode. Forskjeller ble påvist som følge av måten fisken ble flyttet fra ventemerden til avlivningsenheten. I det sjøbaserte konseptet ble fisken trengt og pumpet fra ventemerden, noe som stresset fisken og gav pre-rigor-tid på 3–5 timer. I det landbaserte konseptet ble fisken flyttet ved gravitasjon, noe som ga en ustresset fisk på slaktetidspunktet og en pre-rigor-tid på over 16 timer.

 

Noen momenter for at lukket løsning skal fungere:

• kontroll med vannkvalitet, spesielt med hensyn på oksygen, CO₂ og pH
• lukket anlegg må ikke nødvendigvis være på land, det kan også flyte som en plattform knyttet til pumpesystem, der bedøvelse og avliving gjøres før fisken pumpes inn på prosesslinjen
• selv om bruk av lukket ventemerd ikke er et krav i dag, ser man for seg at det vil komme slike krav innen 3–5 år, noe som tilsier at det er viktig å starte FoU nå
• grunnlag for fastsettelse av grenser for fisketetthet i lukket ventemerd er viktig. For å få en rasjonell handtering i lukket anlegg er en avhengig av større tettet.

 

Utvikling av ny teknologi for håndtering av slaktefisk (STRESSLESS)
I mars 2017 lyste FHF ut prosjekter for å sikre mer skånsom håndtering av slaktemoden fisk både i forbindelse med uttak til slakt og ved behandling. 

Hovedmålet med prosjektet er å finne en god teknisk løsning for å håndtere stor laks på en lite stressende måte ved uttak fra merd/ventemerd, og samtidig samle opp lus, luselarver og luseegg som frigis i vannmassene. Rensefisk skal også samles og behandles fiskevelferdsmessig forsvarlig.

 

Dette er et prosjekt innenfor FHF sin «Prosjekt i bedrift» ordning og etter planen skal det avsluttes tidlig i 2019.

 

keyboard_arrow_up