Del artikkel
Norge har satt seg i førersetet for å fremskaffe referansesekvenser for laks og torsk, og dette og påfølgende møter tilbyr en møteplass der det kan utvikles dialoger og prosesser som gir konkrete innspill på hvordan industrien og akademia sammen kan skape merverdi basert på sekvensinformasjon. DNA-molekylet (arvestoffet) finnes i alle celler og er den fysiske bæreren av genetisk informasjon (arv). Man kan tenke på DNA som en pergamentrull som inneholder en kode. Kodens kopi utgjør en oppskrift for å bygge et levende vesen. Sekvensering bestemmer rekkefølgen av de enkelte basene (bokstavene) som bygger opp DNA-tråden, og rekkefølgen på disse gir den genetiske informasjonen. Resultatet av en sekvensering er en DNA-sekvens. Når man analyserer sekvensene til for eksempel laks og torsk, har man tilgang til sentral informasjon om deres genetiske bakgrunn, opphav og biologiske sammensetning. Linken er dessverre fjernetStore muligheterLinken er dessverre fjernet Denne kunnskapen gjør forskere i stand til å avdekke metoder som kan brukes for å bygge opp fiskens resistens mot diverse sykdommer som lakselus, hvordan den reagerer på forskjellige varianter av fôr, kjønnsmodning, filetfarge, og generelt øke kunnskapen om hvordan man kan få en best og sunnest mulig fisk. Denne kunnskapen vil gi sjømatnæringen fordeler og muligheter med store konsekvenser på alle plan, fra det økonomiske til det miljømessige. Norges forskningsmiljø står internasjonalt i første rekke når det gjelder genomforskningen på fisk, og fremdriften av denne vitenskapelige utviklingen er derfor av stor og viktig betydning og vil kunne lede til store og positive resultater for næringen på sikt. På spørsmål om hva dette vil bety for næringen sier spesialrådgiver Steinar Bergseth i Norges forskningsråd seg enig i at kunnskapen om produksjonsdyrenes genom kan gi store muligheter for næringen. Han understreker imidlertid at dette krever aktiv prosjektdeltagelse fra aktørene der de også er med på å definere behov og retning sammen med forskningsmiljøene og Forskningsrådet. - Mulighetene ligger der. Det er opp til oss å ta dem i bruk til det beste for næringen og fremtidige generasjoner, avslutter han. Torskens genom publiseres i 2010, og en tidlig versjon av laksens genom skal offentliggjøres i juli 2011. Dette første møtet vil presentere mulighetene man står overfor og gi konkret informasjon om prosjektene. Samtidig vil man søke å identifisere aktiviteter man kan iverksette for å møte utfordringene og gi verdiskaping fra industriens og det offentliges investeringer. Linken er dessverre fjernetOppdrettslaks i fokusLinken er dessverre fjernet I dette første seminaret vil oppdrettslaks stå i fokus. Senere møter vil sannsynligvis utvide dette aspektet, men også sette fokus på andre tema som er relevant for industriens utnyttelse av sekvensdata. Hel-genomsekvenser for organismer er viktig innenfor bioproduksjon, økologi og forskning. Genomsekvenser produseres i et tempo og til en pris som var utenkelig kun få år tilbake. Bak ligger en forventning om at arvestoffets kode skal gi oss en mer fullstendig forståelse av organismenes biologi og egenskaper. Denne ønskes så benyttet til å forbedre helse, tilpasninger i miljøet og andre egenskaper som er viktige for både dyrenes og våre liv. For produksjonsorganismer ønsker man også å få forbedret egenskapene som inngår i avlsmålene. Seminaret holdes 30. november kl. 10.00-14.30 i Stensberggt. 27, rett ved Forskningsrådet. Seminaret er gratis og arrangeres av MareLife, Norges Forskningsråd og forskningsfondet FHF. Det vil bli servert rundstykker og kaffe. For mer informasjon og påmelding, » Linken er dessverre fjernetse invitasjon med programLinken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjernetmeld deg på via Steinar Bergseth, e-post stb@forskningsradet.noLinken er dessverre fjernet