Til innholdet

22.10.2013

Selbestandene i sterk vekst - økning i fangstkvotene nødvendig

Som et ledd i det pågående arbeidet med selnæringa har Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond fått utarbeidet en rapport om mulighetene for økt fangst av sel i Vesterisen og Østisen inklusive Kvitsjøen. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Innovasjon Norge.

Del artikkel

Hovedkonklusjonene i rapporten er at en økning i fangstkvotene for sel er nødvendig, ikke bare ut i fra et ressursmessig og samfunnsøkonomisk synspunkt, men også fordi dette er en forutsetning for at norsk selfangstnæring skal kunne utvikles til ei lønnsom og framtidsrettet kystnæring. Etter at norsk selfangst ble hardt rammet av internasjonale aksjoner på 80-tallet, har næringa ligget nede og drives i dag bare som en begrenset fangst med relativt høyt støttenivå pr. fangstet dyr. Selbestandene i de nordlige farvannene er der i sterk vekst.

Erfaringer fra Canada der man nylig har gjennomført den første 3-årsperioden i et langtidsprogram med mål om en styrt nedbygging av selbestanden, viser at det er mulig å gjenoppbygge en lønnsom selfangstnæring, men at dette krever en stor grad av politisk beslutningsdyktighet.

Dersom man mener alvor med den politiske målsettinga om å opprettholde en norsk selfangstnæring, må det arbeides aktivt for å sikre næringas rammebetingelser også på kvotesida, og forholdene må legges til rette for nytenking og utvikling i fangstleddet. En styrt nedbygging av den østlige selbestanden vil også fordre en gjenopptaking av den russiske fangsten innenfor 12 nautiske mil og inne i Kvitsjøen. For å bidra til dette foreslås det at man gjennomfører et felles norsk-russisk prosjekt med tanke på å få innført nye fangstmetoder i Kvitsjøen etter modell av den kystnære fangsten som i dag drives med stort hell i Canada.

Av konkrete tiltak rettet mot norsk selfangstnæring anbefales det at man gjennomfører et avgrenset prosjekt for å kartlegge mulighetene for, og kostnadene ved bruk av satellitt eller fly og helikopter for å forberede fangst og kartlegge bestander og utbredelse. Strukturmessig anbefales det at man ved tildelingen av faste selfangstkonsesjoner gir minst en av disse til et fartøy som allerede har kvalfangstkonsesjon slik at denne driftskombinasjonen kan testes ut. Det anbefales også at man med bakgrunn i de signaler som er gitt i Sjøpattedyrmeldinga og de momenter som er drøftet i denne rapporten bør vurdere å arrangere et seminar der man drøfter mulige tilpasninger i framtidas norske selfangstnæring, og hvilke tiltak som kan bidra til å sikre utvikling og strukturendring.

For mer informasjon kontakt: Prosjektleder Gunnar K. Halvorsen, tlf: 913 59 461

keyboard_arrow_up