Fôret er den viktigste innsatsfaktor i produksjonen av laks, så en forståelse av hvordan ulike formuleringer påvirker miljøkonsekvenser og ressursutnyttelse er viktig. Noen av konklusjonene fra denne studien er blant annet at lakseoppdrett er en mer effektiv måte å produsere næringsstoffer for konsum i forhold til produksjon av kylling og svinekjøtt. Det såkalte CO2 fotavtrykket for produksjon av laks er beregnet til 2.6 kg CO2 pr kg produsert spiselig produkt, mens det for produksjon av kylling og gris i Sverige er henholdsvis 3.4 og 3.9 kg CO2 per kg spiselig produkt. Produksjon av 1 kg kylling krever også 2-3 ganger mer fosfor i gjødsel sammenlignet med produksjon av laks.
Endring av fôret fra 85 % planteingredienser til 88 % marine ingredienser endret CO2-avtrykket lite, mens det økte med 7 % til 2.75 kg CO2 pr kg laksefilet hvis fôret ikke inneholdt marine ingredienser fra Sør-Amerika og Mexicogulfen. Laks utnytter også næringsstoffene i fôret mer effektivt enn kylling og gris. Med fôrsammensetningen som ble benyttet i 2010 kreves 3.32 m2 landareal for dyrking av de vegetabilske råvarene i fôret pr kg laksefilet produsert, mens det for svensk griseproduksjon var 8.35 m2/kg og for kylling 6.95 m2/kg.
Teoretiske beregninger indikerer også at å bruke marine fiskeressurser som lodde for å produsere fiskemel og fiskeolje til bruk i laksefôr kan gi mer marint protein, energi og omega-3 som EPA og DHA til humant konsum sammenlignet med å la lodda bli spist av torsk som så benyttes til human konsum.