Del artikkel
Miljøregnskapet følger fisken gjennom hele livssyklusen, fra den klekkes til den havner på forbrukerens tallerken. Regnskapet er utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk på vegne av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norges Fiskarlag. Linken er dessverre fjernetFra Vestlandsyngel til fransk matLinken er dessverre fjernet Miljøregnskapet tar for seg hele verdikjeden fra settefiskproduksjon, via oppdrett, slakting og prosessering, helt frem til kunden. Da er all frakt og produksjon av fiskefôr inkludert. Beregningene er basert på at laksen produseres på Vestlandet og spises i Midt-Norge og Paris. Det er videre antatt at laksefôret består av stimfisk fra Nordøst-Atlanterhavet samt korn fra Sør-Norge, Frankrike og Brasil. Ifølge beregningene fra SINTEF vil en kilo laksefilet medføre et utslipp på 2,6-2,7 kilo CO2-ekvivalenter innen den ender i handlekurven i Midt-Norge, og 2,9-3,0 kilo CO2-ekvivalenter innen den spises i Paris. Det understrekes at analysen er foreløpig og vil gjennomgås på nytt i en eventuell videreføring av prosjektet. Linken er dessverre fjernetSammenligningerLinken er dessverre fjernet Det er ikke uten videre lett å finne sammenlignbare tall for andre matvarer. Det mangler en klar standard for hvordan CO2-analyser for matvarer bør gjennomføres, og de testene som finnes, har til dels sprikende forutsetninger og resultater. Noen tall finnes imidlertid. Ifølge andre skandinaviske tall fra 2007/2008, kreves det rundt 4,9-6,4 kilo CO2-ekvivalenter for å produsere en kilo svinekjøtt. Dette gir altså omtrent dobbelt så store CO2-utslipp som laksefilet. Storfekjøttproduksjon medfører hele 14,5-15,8 kilo CO2-ekvivalenter, eller rundt fem ganger så høye utslipp som oppdrett. Linken er dessverre fjernetNyttig verktøyLinken er dessverre fjernet Dette første miljøregnskapet for norsk oppdrettslaks kan bane vei for et miljøregnskap for hele fiskeri- og havbruksnæringen. Forskere mener at et slikt regnskap vil være både realiserbart og nyttig. Det er da mulig å legge vekt på flere faktorer enn energiforbruk, og for eksempel også se på fiskerømming, utslipp av næringsstoffer, bifangst med mer. Slike analyser kan påpeke hvor de største miljøbelastningene forekommer i produksjonssystemet, og kan videre brukes til å avgjøre hvor det er gunstigst å sette inn forbedringstiltak og hvilke tiltak som vil ha størst effekt. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernetrapportenLinken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjernetprosjektbeskrivelse og -oppsummeringLinken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjerneten tidligere artikkel om prosjektetLinken er dessverre fjernet