Havforskningsinstituttet ved Morten D. Skogen har ledet dette prosjektet som hadde som mål å utvikle en observasjons-simulator for å øke påliteligheten rundt bestandsovervåkingen av pelagiske arter i Norskehavet. Dette er helt avgjørende kunnskap for å sikre en bærekraftig forvaltning av de pelagiske fiskeriene. Nordøstatlanteren rommer noen av verdens viktigste fiskebestander, kommersielt sett. Bestandene er ofte best tilgjengelig for mengdemåling i vandringsfasen, og for å få gode data til forvaltning trengs det overvåkingsdata fra store områder. Det er viktig å gjennomføre denne overvåkingen på en mest mulig effektiv måte. I tillegg tar det tid å få dekket disse områdene noe som påvirker usikkerheten i estimatene, siden det kan være betydelig vandring i løpet av en toktdekning som kan vare over en måned, så det var et behov for å få utviklet en simulator som kunne utnytte data fra fiskeflåten på en effektiv måte.
Simulatoren som nå er utviklet samler data fra to deler. Den første delen tar utgangspunkt i en modell som simulerer vandringen og dermed også fordelingen av sild og makrell. Den andre delen simulerer bestandsovervåkingen av fisken ved å produsere toktestimat basert på trål og akustikk. Ved å bruke resultatene fra vandringsmodellen kan man simulere observert akustikk og trålprøver og gi et bestandsestimat på vanlig måte.
I PELFOSS har dette verktøyet blitt testet på sild og makrell for flere ulike observasjonsstrategier. Effekten på toktestimatet har da blitt testet ved å endre tidspunkt på toktet, retning på toktet (nord-syd istedenfor syd-nord), effekten av å inkludere nye data (f.eks. fra fiskeflåten) til å omfordele overvåkningsinnsatsen, eller et helt nytt toktdesign. Simuleringene viser at sild er mindre følsom for tidspunkt og retning på toktet enn makrell. Et tenkt nytt overvåkningstokt basert på makrellfisket på høsten gir også et godt treff på den modellerte bestanden.
Kvaliteten på de simulerte data er i stor grad avhengig av hvor god vandringsmodellen er. Informasjonen vi har benyttet er begrenset, og ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å avdekke alle parametere som styrer denne. Dette vil selvsagt ha en betydning for usikkerheten i resultatene. Fordelen med en simuleringsmodell, som både er rimelig og fleksibel, er imidlertid at man kjenner bestandsstørrelsen og har full oversikt på denne i tid og rom. Dermed kan man teste og analysere ulike observasjonsstrategier i ettertid noe som er umulig å gjøre kun basert på tilgjengelige feltobservasjoner. PELFOSS gir derfor et konseptuelt verktøy for å teste ut alternative toktdesign og overvåkningsstrategier, som igjen er et nyttig verktøy før en etablerer nye toktserier eller overvåkningsprogram.