Til innholdet

22.10.2013

Lønnsomt å delautomatisere klippfisk-/ryggseipakking

Robotteknologi blir stadig billigere og modnere. Er tiden nå inne for å øke automatiseringsgraden i klippfiskindustrien? Et forprosjekt viser i alle fall at en delvis automatisering kan være både gjennomførbart og lønnsomt.

Del artikkel
Forprosjektet er gjennomført av SINTEF Teknologi og samfunn på vegne av Bacalaoforum og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Et av de største hindrene for å automatisere pakkelinjene for klippfisk, har vært å finne utstyr som kan gripe og løfte fisken uten å redusere kvaliteten på den. Til nå har slikt utstyr hovedsakelig vært brukt til produkter med kjent form og lett håndterlig overflate, så som sjokoladepakker. I senere tid har det imidlertid også blitt utviklet relevant utstyr for fiskeprodukter, men det har vært usikkert hvor godt det vil fungere med forskjellige typer fisk. Linken er dessverre fjernetPositiv parallellgriperLinken er dessverre fjernet Et litteratursøk fortalte forskerne at det mangler undersøkelser av hvordan gripeutstyr håndterer fisk med saltkonsistens. Det mest relevante forsøket var Linken er dessverre fjernetet annet FHF-prosjektLinken er dessverre fjernet som også ble utført av SINTEF Teknologi og samfunn, og som nylig ble omtalt på FHFs nettsider. Da viste nålegripere seg å være godt egnet til å håndtere myke porsjonsbiter. Nålegriperne ble følgelig testet ut for klippfisk og ryggsei, men her var ikke resultatene like gode: Det oppstod en del synlige rifter. Også vakuumgripere, som benyttes mye i annen matvareindustri, ble prøvd uten særlig hell. Disse griperne fikk dårlig tak og sugde bort salt fra fiskeoverflaten. Det beste resultatet kom med en parallellgriper som har to fingre. Griperen hadde god gripeevne på ryggsei og unngikk å skade fisken. Dessverre var avstanden mellom fingrene i smaleste laget, så den kunne kun brukes på fisk som var 20 millimeter tykk eller smalere. I tillegg var det et problem at klippfisken, som er større enn ryggsei, bøyde seg og ble skadet. Forskerne foreslår å løse dette ved å bruke to gripere per klippfisk. I tillegg bør avstanden mellom fingrene økes, og friksjonen på fingrene kan med fordel økes ved hjelp av riller eller lignende. Linken er dessverre fjernetUtforming av pakkelinjerLinken er dessverre fjernet Sammen med to bedrifter ble det satt opp tre mulige scenarioer for hvordan reelle pakkelinjer kunne settes opp. Det ene scenarioet viste seg raskt å være for ambisiøst. Et anlegg for å sortere og pakke klippfisk av alle kvaliteter og størrelser, og som dermed må kunne pakke flere vektklasser samtidig, blir foreløpig for komplisert. Lønnsomhetsanalyser konkluderer med at et slikt anlegg trenger ni år på å tilbakebetale investeringene. Et litt enklere system som forutsetter at klippfisken er forhåndssortert etter vekt, er derimot mer regningssvarende. Det er beregnet av et anlegg bestående av en robot som plukker fisken fra pall, et 2D-visionsystem som kvalitetsvurderer fisken, og en robot som pakker, kan betales inn i løpet av fire år. Dette forutsetter imidlertid fremskritt rundt automatisk kvalitetssortering av klippfisk. Per i dag er det ikke utviklet en fullstendig løsning for dette. Det caset som umiddelbart har størst økonomisk potensial, er pakking av ryggsei uten kvalitetssortering, og med manuell brettmating. Det tenkte anlegget vil sende en og en ryggsei ut på linjen, og to roboter vil plukke dem over i esker. Dette systemet kan ifølge beregningene redusere antallet operatører fra syv til to, og betale seg inn igjen i løpet av tre år. Man må imidlertid være klar over at ingen av disse systemene er prøvd ut i praksis ennå. Som nevnt over trengs det en videreutvikling av griperne, og før et slikt system kan gjøres klart for kommersiell bruk, er det også nødvendig med andre videreutviklinger, uttestinger og justeringer. Linken er dessverre fjernetInnenfor rekkeviddeLinken er dessverre fjernet En helautomatisert pakkelinje som inkluderer kvalitetssortering, virker dermed ikke aktuell i den nærmeste framtid. En delvis manuell løsning ser derimot ut til å være innenfor rekkevidde. Et slikt system vil kunne bidra til å effektivisere bedriftene, og kan også ha en misjon i lys av vanskene med å rekruttere operatører til foredlingsindustrien. For mer informasjon, se  » Linken er dessverre fjernetsluttrapportenLinken er dessverre fjernet  » Linken er dessverre fjernetprosjektbeskrivelse og -oppsummeringLinken er dessverre fjernet
keyboard_arrow_up