Del artikkel
Oppdrettsanlegg slipper ut næringssaltene nitrogen og fosfor gjennom spillfôr og fiskeavføring. For å få bedre oversikt over hva dette betyr for miljøet, har professor Yngvar Olsen ved NTNU, på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), foretatt en grundig og kritisk gjennomgang av dagens vitenskapelige kunnskapsstatus. Linken er dessverre fjernetUsikkerhet rundt frie vannmasserLinken er dessverre fjernet Rapporten fra dette arbeidet foreligger nå. Den konkluderer i korthet med at effektene av næringsalter på bunnmiljøet er rimelig godt forstått, mens det finnes mindre vitenskapelig kunnskap om miljøeffektene i de frie vannmassene. - Dette synes å være i samsvar med erfaringer i næringen, sier fagsjef for FoU i FHL og forskningskoordinator for havbruk for FHF, Kjell Maroni. - Det er god forståelse for hvordan man kan overvåke og unngå uheldige miljøeffekter på bunnen under anleggene. MOM-systematikken som er nedfelt i Norsk Standard 9410:2000, er et godt verktøy for å overvåke og eventuelt justere miljøpåvirkninger fra oppdrettsanlegg på omliggende bunnforhold. De samlede effektene av flere anlegg i samme område, er derimot vanskeligere å forutsi presist. Linken er dessverre fjernetBetydningen av planktonLinken er dessverre fjernet Rapporten peker på to mekanismer som er viktige for å forstå hvordan næringssaltene går inn i de frie vannmassenes økosystem. For det første er det sentralt hvordan stoffene tas opp i planteplankton og føres videre oppover i ulike næringskjeder. For det andre har det betydning hvordan konsentrasjonen av næringsstoffene fortynnes av strømmen i området, og i planktonet. For å forstå de samlede prosessene vil tredimensjonale modelleringsverktøy vil være til god hjelp. Rapporten foreslår en modell for hvordan effektene av næringssaltutslipp fra fiskeoppdrett kan evalueres. Modellen, som er basert på gjennomgangen av vitenskapelig litteratur, kan eventuelt tas i bruk som forvaltningsverktøy. Professor Yngvar Olsen poengterer imidlertid at trengs noe mer arbeid før dette verktøyet er helt klar til bruk. - Først gjenstår det å kvantifisere flere inngangsparametre, validere modellen gjennom testing og måling i felt, og vurdere verktøyets robusthet. Lasse M. Olsen ved NTNU og Marianne Holmer ved Syddansk Universitet er medforfattere av rapporten. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernetrapportenLinken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjernetprosjektbeskrivelsenLinken er dessverre fjernet