Hvert år rømmer det noe fisk fra oppdrettsanlegg, som kan blande seg med ville fiskebestander. Siden villaks og oppdrettslaks er tilpasset ulikt miljø er det et ønske at en slik blanding ikke skjer. Produksjon av steril laks er et effektivt tiltak for å redusere genetiske interaksjoner mellom villaks og oppdrettslaks ved rømming. Det er flere måter å gjøre laksen steril på, men per i dag er den vanligste metoden å triploidisere fisken. Da gjennomgår laksen en behandling slik at den får tre sett med kromosomer, noe som gjør fisken steril.
Hvor mottakelig triploid laks er mot sykdommer har vært mye diskutert. Det var derfor ønske fra næringen om at mer kunnskap om dette ble fremskaffet, noe som gjorde det naturlig at FHF bevilget midler til å studere dette. Det er Veterinærinstituttet i samarbeid med Havforskningsinstituttet som har gjennomført denne studien som har pågått siden 2015.
I prosjektet ble mottakelighet for sentrale bakterie- og virussykdommer undersøkt. Resultatene viste ingen forskjeller av betydning i mottakelighet for IPN og PD mellom triploid og diploid laks, målt ved dødelighet, patologi eller virusmengde. Forskerne fant heller ikke forskjeller i samlet dødelighet ved infeksjon med Tenacibaculum spp. mellom diploid og triploid laks i smitteforsøket, men indikasjoner på forskjeller knyttet til smittemåte (bad- og kohabitant). Tre gjennomførte smitteforsøk med Moritella viscosa ga varierende utfall. Det var derfor ikke mulig å konkludere angående mottakelighet for denne bakterien. Resultatene viste også at uttrykk av gener involvert i immunresponser er ulikt regulert mellom triploid og diploid laks. Effektene kunne ikke knyttes til endring i sykdom i disse studiene, men kan likevel ha betydning for sykdomsutvikling. Betydning av disse funnene bør derfor undersøkes videre.