Til innholdet

22.10.2013

Gode hal med automatisk linehaler og dragebrønn

En sammenligning av ulike halemetoder i autolinefisket, viser at bruk av dragebrønn og automatisk linehaler gir god effektivitet, god kvalitet og gode arbeidsforhold for mannskapet.

Del artikkel
Sammenligningen tok for seg de tre haleteknologiene som brukes i den havgående autolineflåten per dags dato: dragebrønn (en brønn i senter av skroget, også kalt moonpool), automatisk linehaler og konvensjonell høtting (manuell inndraing med høtt/klepp). Linken er dessverre fjernetSmå tapstall og god kvalitetLinken er dessverre fjernet I forsøk på Nordkappbanken var det dragebrønn som medførte minst tap av fangst. Målt i antall fisk, gikk 0,4-0,8 % av fisken tapt. Automatisk linehaling førte til tapstall på 1,3-1,6 %, mens 2,4-3,0 % av fisken gikk tapt ved tradisjonell haling. På et møte som ble holdt i Ålesund der resultatene ble presentert, og der 45 representanter for næringen møtte opp, kom det imidlertid tilbakemelding om at tapstallene ville vært høyere under "virkelig" fiske. Forsøkene ble riktignok gjennomført på tre "virkelige", innleide fiskefartøy, ett med hver haleteknologi, men tapstallene kan ha blitt mindre enn normalt av at mannskapet var ekstra skjerpet mens de ble observert, samt at værforholdene under forsøkene var unormalt gode for årstiden. Et utvalg torsk ble merket og sendt videre til kvalitetsforsøk i Ålesund - som råvarer til et annet forskningsprosjekt ("Produktkvalitet i verdikjedeperspektiv"). Det ble ikke funnet hoggskader eller andre skader som kunne relateres til haleprosessen verken i partiene som ble halt med dragebrønn eller automatisk linehaler. På grunn av et teknisk uhell, gikk dessverre testpartiet fra konvensjonell haling tapt. Linken er dessverre fjernetHalehastighetLinken er dessverre fjernet Halehastighet for begge de nye teknologiene lå rundt 50 kroker per minutt. For tradisjonell høtting var snittet 43 kroker per minutt. På det tidligere nevnte møtet i Ålesund, kom det signaler på at forsøkene viet for lite oppmerksomhet til halehastighet, noe som har stor betydning for den totale lønnsomheten i fiskeriet. Forskerne vurderte i stor grad halehastigheten å være personavhengig, mens fiskerne slo fast at det snittet som ble oppgitt i rapporten, var reelt. Linken er dessverre fjernetHMS-forholdLinken er dessverre fjernet Ved bruk av dragebrønn og automatisk linehaler, blir mannskapet spart for løft på mellom ett og to tonn per dag, fordi fisken ikke ble håndtert før den kom i bløggebingen. Etter at ilen (søkkesteinen) er tatt, kan både dragebrønn og automatisk linehaler operere halingen uten at mannskapet er eksponert for vær og vind. Bruk av dragebrønn innebærer at alle arbeidsoperasjoner foregår innelukket, mens det for automatisk linehaler er valgfritt hvorvidt en haler med åpen eller lukket drageluke. Linken er dessverre fjernetBakgrunnLinken er dessverre fjernet Forsøkene ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt med finansiering fra Norges fiskerihøgskole og forskningsfondet FHF, og også SINTEF og Fiskeridirektoratet har deltatt. Norges Fiskarlag har fulgt opp prosjektet på vegne av FHF. For mer informasjon, se  » Linken er dessverre fjernetsluttrapporten "Sammenligning av tre halemetoder i autolinefisket"Linken er dessverre fjernet  » Linken er dessverre fjernetprosjektside for "Nye metoder for linehaling i autolinefisket"Linken er dessverre fjernet  » Linken er dessverre fjernetprosjektside for "Produktkvalitet i verdikjedeperspektiv"Linken er dessverre fjernet  » Linken er dessverre fjernetfilmen "Nye halemetoder i autolinefisket" (11:19, uten lyd, 18 MB)Linken er dessverre fjernet
keyboard_arrow_up