Gjenvinning av fiskeri- og oppdrettsredskap

I dag finnes det ikke adekvate ordninger for innsamling og gjenvinning av kassert redskap fra fiskerinæringen. I samarbeid med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Norsk Fiskeriretur (Nofir), arbeider FHF med å finne bærekraftige løsninger på gjenvinningsproblematikken i fiskerinæringen. En av hovedmålsettingene bak prosjektet er å få etablert en nasjonal gjenvinningsordning for plastfraksjonene som oppstår fra kassert fiskeri- og oppdrettsredskap. Linken er dessverre fjernetUnik metodeLinken er dessverre fjernet Prosjektleder Øistein Aleksandersen fra Nofir, forteller at noe av det beste som så langt er kommet ut av arbeidet med prosjektet, er at de klarte å utvikle en ny metode som muliggjør gjenvinningen av tauverket ?Danline?. Dette tauverket, som er en blanding av polypropylen og polyetylen, er det vanligste tauverket i bruk i dag, og det kasseres flere tusen tonn årlig. Problemene involvert med å få til en effektiv gjenvinning av tauverket hadde i lang tid skapt hodebry for forskerne, men prosjektarbeidet utviklet en unik metode som nå vil gjøre gjenvinningen effektiv og bærekraftig. - Dette problemet med å gjenvinne Danline tauverk er nå blitt en ressurs, konstaterer en fornøyd Aleksandersen. Men kassert fiskeredskap er mer enn bare tauverk, og alt ligger ikke til rette for bare å samle inn de kasserte redskapene. Det er nemlig tidkrevende å demontere redskapen, og kostbart å levere den til avfallsanlegg. I tillegg er det mer og mer fiskeriredskaper som ligger igjen på havets bunn som skaper problemer under fisking. Plasten som skal gjenvinnes må ofte fraktes til logistikkmessige utkantstrøk, noe som er uheldig når man er avhengig av at transportkostnadene holdes på et minimum. - Målet på sikt må derfor være at prisen som gjenvinner betaler for kassert redskap er høy nok til at fiskere og bøterier kan levere inn gratis, eller sågar få betalt for det som leveres inn, sier Aleksandersen. Linken er dessverre fjernet2000 tonn CO2Linken er dessverre fjernet Gjenvinning av plast vil ikke bare spare miljøet for klimagassutslipp, men sikre avfallet mot å komme på avveier. Ifølge Aleksandersen så kan man på et generelt grunnlag si at man sparer to kilo CO2-utslipp for hver kilo plast som blir gjenvunnet. Kassert redskap finnes over hele norskekysten, og prosjektets støttespillere bidro derfor til at det ble inngått avtaler med kystnære avfallsselskap, og at det ble opprettet mottaksplasser hvor redskapen kunne leveres. Aleksandersen forklarer at i løpet av 2010 ble det fra Honningsvåg i nord til Egersund i sør, samlet inn mer enn 1000 tonn tau, notlin, garn og annen redskap til gjenvinning. - Rent konkret betyr det at med dette enkle grepet har bransjen begrenset klimagassutslippene med mer enn 2000 tonn CO2, sier han. Linken er dessverre fjernetRedskaper blir til hagemøblerLinken er dessverre fjernet Råstoffet som oppstår når kassert redskap gjenvinnes kalles granulat. Det er små plastkuler som brukes i produksjon av nye plastprodukter. En produsent vil typisk blande en andel plastgranulat av jomfruelig plast med en andel av gjenvunnet plast, avhengig av kvalitetskravene til produktet for å få prisen ned. Hagemøbler eller drensrør kan eksempelvis ha et høyt innhold av gjenvunnet, men før man kommer så langt at norske redskaper blir nye hagemøbler eller andre produkter ligger mange utfordringer. Ulike redskaper inneholder ulike typer materiale. Plast er ikke et ensrettet materiale, og de ulike plastdelene må sorteres i ulike fraksjoner før gjenvinning. Eksempelvis kan ikke garn som er laget av polyamid gjenvinnes sammen med tau som ofte er laget av polypropylen. Når ulike typer plast har ulike smeltepunkt stille dette strenge krav sortering. Dette betyr at alle redskapene må demonteres før gjenvinning. Eksempelvis kan en not inneholde notlin av polyamid (blandingstau av polypropylen og polyetylen), bly som må fjernes og flyt laget av ekstrudert polystyren. De ulike fraksjonene pakkes i storsekker i henhold til spesifikasjoner utarbeidet av Nofir. Linken er dessverre fjernetEuropeisk returordningLinken er dessverre fjernet Kassert redskap er ikke bare et problem for Norge. De Forente Nasjoner (FN) estimerte i 2006 at det i gjennomsnitt er 18 000 biter av plast for hver kvadratkilometer havflate. Plast i havet tar årlig livet av mer enn en million sjøfugl og mer enn 100 000 sjøpattedyr. Det er anslått at 35000 garn og totalt 64 000 tonn fiskeriredskap forsvinner på havet årlig bare i Europa. Som en videreføring av samarbeidet mellom FHF, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Nofir er det etablert planer om å utvikle en europeisk returordning for kassert redskap. Det er søkt midler gjennom EU-programmet som heter Eco Innovation, og om søknaden godkjennes vil dette bli det første norske prosjektet som mottar støtte gjennom Eco Innovation. Se prosjektside her: » Linken er dessverre fjernetGjenvinningsordning for kasserte fiskeredskaperLinken er dessverre fjernet Se også Nofir sine sider om gjenvinning: » Linken er dessverre fjernetGjenvinningLinken er dessverre fjernet