Del artikkel
Seminaret ble arrangert av forskningsfondet FHF, Norges Forskningsråd og MareLife. Torskens genom (samlede arvestoff) er nå ferdig kartlagt. Torskens arvestoff har en mindre kompleks sammensetning enn laksen, og er dermed enklere å kartlegge. Kartleggingen av laksen genom er ventet i 2011, og seminarets deltagere var samlet for å finne ut hvilke muligheter genteknologien gir næringen og samfunnet generelt, samt å stake ut veien videre i dette samarbeidet mellom forskning og næring. Linken er dessverre fjernetNytt løft for næringenLinken er dessverre fjernet Petter Arnesen fra Marine Harvest uttrykte håp om at det genteknologiske arbeidet på sikt ville bidra til å redusere tap, bedre veksten på fisken, bedre produktkvaliteten og bedre bærekraften i næringen, blant annet gjennom bedre fôrmidler. Han påpekte at kostnadene til fôr og vaksiner var blitt betydelige over de siste ti årene og hilste derfor utviklingen velkommen. - Utviklingen av genkunnskap vil løfte næringen til neste nivå, uttalte Arnesen på seminaret. Samtidig uttrykte han håp om at genetikkforskning kan bidra i kampen mot lakselus. Den nye genteknologien vil forhåpentligvis bidra til å finne bedre alternative løsninger til de eksisterende, sa han. Betryggende ord kom fra prosjektlederen bak laksegenomforskningen, Professor Sigbjørn Lien, UMB. Professoren bekreftet at arbeidet gikk veldig bra fremover, og viste til utlysningen av anbud til fase 2 av prosjektet. I fase 2 er det håp om å kunne ta i bruk ny sekvenseringsteknologi. - Mye kraftfull teknologi er utviklet de siste årene og vi håper å kunne dra fordel av teknologiutviklingen, sa Lien. Parallelt med forskningen på laksens og torskens genom, har lakselusens genom også nylig blitt kartlagt. Lakselusens genom er enklere å kartlegge enn laks og torsk, men er også viktig fordi kunnskapen nå kan brukes i arbeidet med utvikling av vaksiner og avlusningsmidler. For å understreke betydningen av forskernes arbeid på dette området, uttalte Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i en pressemelding i går at ?dette var et viktig steg i kampen mot lakselus? og at hun ville følge det videre arbeidet med stor interesse. Linken er dessverre fjernet?En skrei fra Lofoten?Linken er dessverre fjernet Prosjektleder, Professor Kjetil Jakobsen fra Universitetet i Oslo (UiO), uttalte at kartleggingen av torskegenomet får stor betydning både for forskning og næring. - Nå kan man forstå hvordan torsken som organisme fungerer, og rent konkret for næringen er jeg helt sikker på at dette vil kunne, for eksempel, brukes til å lage bedre vaksiner, sa Jakobsen. Fornøyd fortalte Jakobsen seminaret at det var ?en skrei fra Lofoten som hadde fått æren av å bli det historiske referansepunktet for torsken genom?. Det er første gang at en fisk med økonomisk betydning får sitt arvemateriale analysert, og denne informasjonen vil nå kunne benyttes av forskere over hele verden. - Det er nå den virkelig interessante delen av forskningen kan begynne. For nå kan vi finne ut hvilke genetiske variasjoner som styrer egenskapene hos torsk som for eksempel kjønnsmodning, vekst, toleranse, og oksygenopptak sa Jakobsen. Linken er dessverre fjernetAvansert teknologiLinken er dessverre fjernet Teknologien som ble benyttet var en superrask sekvenseringsmaskin som leste flere titalls milliarder av enkeltopplysninger om den genetiske koden som deretter ble analysert ved hjelp av avanserte datamaskiner. Det ble påpekt at teknologien som var blitt brukt hadde drastisk redusert både tidsbruk og kostnader ved slik kartlegging, og at denne metoden ville vekke internasjonal interesse fordi genomet ellers ville vært økonomisk umulig å analysere. Resultatene av arbeidet med å identifisere laksens og torskens genom bekrefter uansett at norske forskere er blant verdens ledende innen genetisk forskning. Presentasjonene som ble fremlagt på seminaret vil legges fortløpende ut på FHFs nettsider.