Til innholdet

22.10.2013

Genomforskningsanalyser tilgjengelig

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) finansierte store deler av arbeidet med å kartlegge lakselusens genom (arvestoff). I november 2010 gjorde forskerne det kjent at genomsekvenseringen var ferdig, og de første analysene tilgjengelige. I dag blir disse gjort tilgjengelig for hele forskningsmiljøet.

Del artikkel
Partnerne bak prosjektet, Havforskningsinstituttet, FHF, Universitetet i Bergen, Max Planck Instituttet for Molekylær Genetikk, Marine Harvest, og UniResearch, har besluttet at man skal gi anledning til at alle forskere skal kunne få søke i resultatene av de analysene som til nå er blitt utført. Det betyr at forskermiljøet vil få tilgang til en meget viktig ressurs som vil gjøre fremtidig arbeid på dette området både lettere og, forhåpentligvis, fruktbar på effektive tiltak man kan ta i bruk mot lakselus. Samtidig ble det informert at tilgangen til resultatene ikke blir fritt tilgjengelig for hvem som helst, men er belagt med noen restriksjoner som er etablert for å sikre sekvenseringspartenes vitenskapelige interesser. Prosjektleder Rasmus Skern-Mauritzen fra Havforskningsinstituttet, forklarer at tilgangen til genomdataene vil være passordsbelagt, og at en avtale om tilgang må signeres på forhånd. ? Vi ønsker jo først og fremst at sekvensdatene skal brukes til videre forskning, og derfor kan alle relevante aktører som ønsker mer informasjon om dette, kontakte oss, sier Skern-Mauritzen (se nederst i artikkelen for nærmere informasjon) Linken er dessverre fjernetSparer verdifull tidLinken er dessverre fjernet Med mer informasjon om lakselusens arvestoff vil forskere og industri kunne fordype seg videre i å finne nye metoder for å bekjempe denne parasitten. At denne informasjonen blir tilgjengelig for et bredere lag av forskningsmiljøet vil også forhåpentligvis føre til at man sparer verdifull tid i videre utvikling av avlusningsmetoder. Fagsjefen for FHFs forskning innen havbruk, Kjell Maroni, sier seg veldig fornøyd med utviklingen. - For norsk og internasjonal laksenæring er dette en milepæl, og det er store muligheter for at åpen tilgang til lakselusgenomet vil føre til økt konkurranse og raskere utvikling av nye metoder for kontroll av lus, sier han. Selve arbeidet med å kartlegge lakselusens arvestoff (genom) er kommet så langt at deler av resultatene allerede er i bruk, og med denne nye kunnskapsbasen har man fått bedre forutsetninger til å utvikle nye vaksiner og nye medikamenter mot lakselus. ? FHF har finansiert dette arbeidet fordi vi nettopp ville være med på å bidra til at kunnskapen man nå sitter inne med kan bli et verktøy for videre forskning, som igjen skal finne metoder for å kontrollere lakselus. Vi håper det detaljkartlagte genomet vil åpne muligheter som gjør at vi bedre kan forstå hvordan lus og laks påvirker hverandre. Når vi forstår dette fullt ut, vil det bidra mye til rask fremgang i forskningen som vil gjøre oss i stand til å bekjempe lakselus, konstaterer Maroni Linken er dessverre fjernetGlobalt synlig forskningLinken er dessverre fjernet Kartleggingen av lakselusens genom bestod av å dele opp arvestoffet i biter, bestemme bestanddelenes rekkefølge innenfor hver enkelt bit - såkalt sekvensering - og til slutt rekonstruere det komplette arvestoffet. Forskere i Norge klarte i fjor å kartlegge torskens genom, og man venter nå bare på at laksens genom også blir sekvensert, noe som skal skje i løpet av året hvis alt går som det skal. Når det gjelder forskning på disse områdene er Norge godt synlig globalt, og det knyttes store forventninger til hva denne kunnskapen kan bidra med i kampen mot lakselus. Da lakselusgenomet ble sekvensert i fjor uttalte Rasmus Skern-Mauritzenat: - Årsaken til at vi får bra resultater sammenlignet med andre prosjekter det er naturlig å sammenligne med, er sannsynligvis blant annet at vi har sekvensert lakselus med sterkt redusert genetisk variasjon. Det å utelate den genetiske variasjonen i sekvenseringen har ingen uheldige sider da variasjonsaspektet ivaretas gjennom andre prosjekt For ytterligere informasjon Linken er dessverre fjernetkontakt Rasmus Skern-Mauritzen, e-post: rasmus.skern@imr.noLinken er dessverre fjernet, eller Linken er dessverre fjernetKjell Maroni, e-post: Kjell.Maroni@fhf.noLinken er dessverre fjernet Les tidligere artikkel om lakselusgenomet her: Linken er dessverre fjernetLakselusens arvestoff er sekvensertLinken er dessverre fjernet Prosjektsiden: Linken er dessverre fjernetThe Salmon Louse Genome Sequencing Project: Part 1Linken er dessverre fjernet
keyboard_arrow_up