Til innholdet

27.05.2020
Maja Bævre-Jensen

Villfisk

Forskningsinnsats for villfisknæringa

Næringens felles investering i forskning innen villfisk i 2019 har bidratt med ny teknologi for fangstbegrensning, automatisering og digitalisering. Blant annet.

Del artikkel

Næringsinvolvering gir resultater

Hvilke forskningsområder FHF prioriterer å legge ned innsats på er hvert år nedfelt i en handlingsplan som offentliggjøres ved årets begynnelse. Prioriteringene gjøres av FHF med sterk involvering av næringsaktører representert fra hele verdikjeden. Hele 110 personer fra næringen var i 2019 direkte involvert i disse prioriteringene gjennom FHFs styre, faggrupper og ressursgrupper. For villfisk så har det i året som gikk vært fokus på automatisering både på sjø og landsida. På redskapssiden har det blitt jobbet med fangstbegrensing, redusert bifangst og mer miljøvennlige redskap. Det blir lett mange prosjekter og resultater, og derfor er denne artikkelen sammensatt med et utdrag viktige resultater og aktiviteter i året som har gått slik at det skal være lettere å få et overblikk.

Fiskeredskap for fremtiden

Fiskeredskapene skal sikre god og lønnsom fangst, samtidig som kvalitet, fiskevelferd og miljø ivaretas. Prioriteringene i 2019 har i stor grad gått på fangstbegrensing, reduksjon av bifangst og utvikling av garn i mer miljøvennlige materialer. Gjennom prosjektet Fangstbegrensing i snurrevad så har det blitt utviklet et fangstbegrensingssystem som sikrer at halene ikke blir for store. Systemet blir nå i økende grad implementert i snurrevadflåten. I prosjektet er det også utviklet en automatisk sekkeåpner. For fiskerne har det vært en ulempe å måtte åpne for den overknytte sekken ved skutesiden og slippe fangsten bak i hovedsekken for ombordtaking. Når den nyutviklede utløseren nå åpner overknytingen på sekken, går fisken bakover, og sekken kan håndteres på vanlig måte. Sekkeåpner har vist seg å fungere fint for de største fartøyene og det jobbes nå med å nedskalere teknologien slik at den kan funke også for de mindre.

Bilde: Fangstkontroll i snurrevad (A) med påmontert automatisk sekkeutløser som åpnes (B og C)

I torskefiske er det tidvis en utfordring med bifangst av niser i garn. Ved å montere akustiske alarmer, såkalte pingere, på garnene reduseres bifangst av niser med 80-90%. Reduksjon i bifangst av niser er en betingelse for å få miljøsertifisering og kan forhindre handelsrestriksjoner. Teknologien er allerede delvis implementert i næringen, og har ikke vist negativ effekt på fangst av torsk og breiflabb. Forskerne har nå anbefalt myndighetene å gjøre teknologien obligatorisk i deler av landet.

Gjennom prosjektet Bruk av nedbrytbare garn for å redusere faren for spøkelsesfiske er biogarn testet. Resultatene viser at det er mulig å benytte mer ressurs- og miljøvennlige garn. Bruk av slike garn vil kunne redusere såkalt spøkelsesfiskeri betydelig samt bidra til å redusere plastforsøpling i havet, selv om fangstevnen ikke kan måle seg med tradisjonelle garn per dags dato.

I prosjektet Bedre fangstkontroll i ringnotfiske er det utviklet en datainnsamlingsplattform for bedret beslutningssystem før slipping av pelagisk fisk. Primært jobbes det med å utvikle indikatorer for stress og potensiell overlevelse for å kunne definere grenseverdier for slipp av uønsket fangst. Fra dette arbeidet begynner forskerne nå å definere terskler hvor disse indikatorene viser når det er trygt å frigjøre uønsket fangst, eller hvor forholdene blir så belastende at filetkvaliteten kan bli påvirket i den landede fangsten.

Automatisk håndtering av fisken om bord

I trål- og snurrevadflåten er det viktig å utvikle systemer for håndtering av store mengder råstoff på en måte som sikrer at kvaliteten blir ivaretatt og at manuelt arbeid blir redusert. Mange av FHF prosjektene innen fiskeriteknologi inngår i denne problemstillingen.  Det er blant annet utviklet en bildebehandlingsteknologi i prosjektet Arts- og størrelsessortering ved hjelp av maskinsyn som sorterer torsk, hyse og sei med 98% nøyaktighet samtidig som den sorterer på størrelse. Teknologien er implementert om bord i fabrikktråleren Granit, hvor det brukes et linjeskannerkamera som registrerer lengde og volum på fisken. Systemet har mulighet for å lagre store datamengder om bord. For eksempel kan man dokumentere hvor mye som er fisket – fordelt på art og størrelse samt knyttet til dato og sted. Prosjektet er kommet så langt at det bare gjenstår noen justeringer for å komme i mål.

For å kunne bløgge fisken i et kontrollert tempo etter at den er restituert etter fangsten jobbes det med levendelagring om bord. I prosjektet Levendelagring og automatisk bløgging om bord i trålere skal det nå testes et fullskala system for automatisk bløgging av levende restituert fisk. Ferdigsstillelse forventes høsten 2020. I et annet prosjekt; Utvikling og testing av vått mottak om bord i tråler skal det utvikles et system for levendelagring som skal bygges inn i trål og testes i stor skala. Mange tester er gjennomført og prosjektet skal nå inn i neste fase hvor hele anlegget skal testes.

Kvalitetsmåling av rund hvitfisk gir nye muligheter

For hvitfiskindustrien så er det et ønske om å få automatisert hele fileteringsprosessen. Mange norske fiskeindustribedrifter har investert i ny teknologi for automatisert og effektiv filetproduksjon, men fortsatt mangler det løsninger for automatisk kvalitetsmåling og trimming av filet. I dag avdekkes ikke kvaliteten før fisken er skjært, og da er det for sent å styre råstoffet til en annen anvendelse. I prosjektet Automatisk kvalitetsmåling av rund fisk har det blitt utviklet en prototyp med gode resultater. Status så langt viser at teknologien klarer å påvise blod i muskel hos torsk, sei og hyse og det jobbes nå med en kommersiell maskin.

Bilde: Kvalitetsmåling av rund fisk

Hvitfiskindustrien har også etterlyst en effektiv og skånsom sløyemaskin som tar godt vare på innmaten, gir lite feilskjær og har bedre kapasitet enn dagens maskiner. Gjennom prosjektet Skånsom sprette- og kappemaskin for hvitfisk til landanlegg har det i to testrunder blitt vist at sløyemaskinen «Folla» kan sløye og kappe torsk, sei, hyse, lange og brosme mellom 0,8–18 kg. Rogn og lever holdes i stor grad hel ved buksnitt, både tidlig i sesongen og senere i sesongen når rognen er svært skjør. Også i dette prosjektet er status at det nå jobbes med en kommersiell maskin.

Nytt torskefôr kan forlenge sesongen

Med villfanget torsk i merd vil flere hvitfiskbedrifter kunne utjevne råstofftilgangen, utnytte prisoppgang i markedet mot slutten av året og ivareta en høy kvalitet på bedriftens produkter.

For å få det til må det utvikles et fôr som torsken liker og vokser godt på. I prosjektet Kommersielt fôr til fangstbasert akvakultur er det utviklet et kommersielt fôr til fangstbasert akvakultur med god smakelighet og historisk høy tørrfôrtilvenning på 90–97 %. Det er videre dokumentert vellykkede fôringsstrategier for å få villfanget torsk til å akseptere og vokse godt på det kommersielle tørrfôret med gunstig tilvekstmønster, høyt slakteutbytte og god slaktekvalitet.

Bilde: Et kommersielt tørrfôr et utviklet til torsk i fangstbasert akvakultur

Nye produkter fra tørrfisk

Tørkede torskehoder er en viktig ressurs som kan gi gode inntekter og det blir forsket på nye måter å øke verdien av produktet på. I prosjektet Restråstoffutnyttelse i konvensjonell sektor er det opparbeidet økt kunnskap for å optimalisere prosessbetingelsene for hydrolyse av torskehoder i storskalaproduksjon. Resultatet har vist seg å være et produkt av høy kvalitet og med et proteininnhold på 93 %.

Jannicke Remme, Sintef Ocean

Bilde: Det er utviklet et pulver fra tørrfiskhoder med stort potensiale for kommersielt produkt til humant konsum.

Tørrfisknæringen har over mange år sett en lavere etterspørsel etter de tradisjonelle foredlede tørrfiskproduktene. Ferdig utvannet tørrfisk kan gjøre produktet mer tilgjengelig for forbruker. Imidlertid har tørrfisk som bløytet produkt kort holdbarhet kjølelagret. Økt holdbarhetstid kan oppnås ved frysing før produktet selges som opptint/kjølelagret. Det er i den sammenheng viktig å undersøke hvor lang holdbarhet slike produkter har. I prosjektet Holdbarhet på tørket, bløytet og tinte tørrfiskprodukter har det kommet ny kunnskap som gir grunnlag for å kunne merke produktene med en best før-dato.

Ramsalte fakta

Salt er en viktig og sentral bestanddel i salt- og klippfisk, men hva vet vi om hvordan salt påvirker utbyttet eller produkt­kvaliteten? Det har tidligere blitt gjennomført forsøk for å studere kvaliteten på salt som brukes til salting av fisk, men resultatene er verken samlet eller lett tilgjengelige. I prosjektet Kunnskapsstaus på salt til salt- og klippfiskproduksjon viser statusen at salt endres etter bruk, men råstoffets beskaffenhet (fryst, rått) og andre fysiske faktorer (temperatur, tid m.m.) ved saltetidspunktet har større betydning for kvalitetsvariasjoner i salt- og klippfisk. I et annet prosjekt ReSALT er det utviklet en teknologi for å rense brukte saltkrystaller, som har vist seg å gi en egnet kvalitet som er godkjent for direkte gjenbruk til produksjon.

Lakefrysing av makrell gir mindre oksidasjon

Lakefrysing har vist seg å være en interessant teknologi for innfrysing av makrell for filetering. Innfrysingen benytter imidlertid konsentrert saltlake som kuldemedium med direkte kontakt mot fisken. Det har aktualisert behovet for å måle kvalitet på lakefryst makrell og hvordan oksidasjonsforløpet utvikler seg, siden salt katalyserer oksidasjon. I prosjekt Oksidasjon av lakefryst makrell er det vist at råstoffet i snitt har lavere fettoksidasjon enn filet fra tradisjonelt fryst råstoff og har samtidig god spisekvalitet.

Automatisk innmating av makrell

Produksjon av makrell er arbeidskrevende og gir høye variable kostnader. Gjennom innfrysing og nedkjøling av makrell får en relativt stor andel av fisken en «bananformet» fasong. Dette vanskeliggjør fileteringen fordi bananformet fisk må rettes ut manuelt før den kan passere videre til filetmaskinen. Gjennom prosjektet Utvikling av ny teknologi for filetering av makrell har det blitt tilpasset en egen innmatingsteknologi fra VMK for sild til Toyo filetmaskin for makrell. Prosjektet har vært vellykket, og den nye tilpassede og videreutviklede innmatingsdelen fra VMK er nå implementert og tatt i bruk av næringen.

Bilde: Toyo filetmaskin med innmatingsteknologi for makrell

Helse i hver dråpe

Pelagisk konsumindustri har i økende grad fokusert på mulighetene for å øke bearbeiding av pelagisk fisk i Norge. Med økt bearbeiding økes også mengde verdifullt restråstoff der næringen har økt fokus på utvikling av olje- og protein til humant konsum. I prosjekt Verdiskapings- og restråstoffanalyser i norsk sjømatnæring ble det vist at den samlede utnyttelsen av restråstoff i hele sjømatnæringen økte fra 77 % i 2017 til 82 % i 2018.

Helseeffekter av pelagisk restrestråstoff har blitt vist i flere prosjekter. I prosjektet Nordatlantiske fiskeoljer og betydning for utnyttelse av omega-3 er det vist at egensyntese av EPA og DHA øker hos både laks og mus ved inntak av ketolinsyre fra nordatlantisk fisk. Resultatene er så interessante at FHF har lyst ut en videreføring for å kartlegge effekten ytterligere. I prosjektet Kvalitet på olje produsert av restråstoff fra makrell er det vist at oljen har god og lagringsstabil kvalitet og er godt egnet til humant konsum. Og i prosjekt Raffinert makrellolje: helseeffekter er det dokumentert at EPA- og DHA-nivået i makrellolje bevares gjennom raffineringsprosessen. Raffinert makrellolje har betydelig lavere nivå av dioksiner og dioksinlignende PCB sammenlignet med råoljen. Ingen toksiske effekter ved inntak av standard diett. Ingen påvist lever- eller nyreskade, uavhengig av dose eller diett.

Kundene etterspør dokumentasjon om sosial bærekraft

Sosial bærekraft er dokumentert for norsk fiskerinæring. Resultatene viser at Norge har forskrifter og systemer som er dekkende. Forskningen viser også at generelt betraktes risiko for brudd på lover og regler som lav. Selv om norsk lovgivning på området sosial bærekraft er relativt streng i internasjonal sammenheng, er det behov for dokumentasjon overfor kundene om hvordan systemet virker, og ikke minst dokumentasjon av at det virker, for å sikre markedsadgang også i fremtiden.

Sjømat for klima?

Prosjektet har gått ut på å beregne klimaavtrykket til over 20 norske sjømatprodukter (fra havbruk og fiskeri), sammenligne utvalgte norske sjømatprodukter med utvalgte europeiske landbaserte kjøttprodukter, foreslå tiltak og vurdere effekten av tiltakene for å få ned klimasporet og utvikle en forenklet metode for beregning av klimasporet til sjømatprodukter. Resultatene vil bli presentert i relative tall i forhold til storfekjøtt, og vil være klare i løpet av kort tid.

Resultatene fra næringens felles FoU-innsats skal bidra til videre vekst og utvikling for næringen, i nær og lang framtid. Resultatene presentert i denne artikkelen er bare et lite utdrag over prosjekter som var pågående eller ble avsluttet i 2019. Samlet gjennomgang av resultater fra avsluttede prosjekter finner du her: fhf.no/årsresultater

 

keyboard_arrow_up