Lusetellinger ble tatt på tre lokaliteter. Det ble talt 20
fisk per merd i tre merder på hver lokalitet ved hver
telling.
Samme fisk ble talt på tre ulike måter:
1) standard telling på båt ved merden uten kunstig lys
2) i en lyskasse med to valgfrie bølgelengder og
intensiteter
3) under lupelampe.
Det ble ikke funnet systematiske forskjeller i antall lus per fisk
mellom de tre metodene. Manglende sammenheng mellom lysforhold og
lusetall i dette forsøket samsvarer ikke med tellernes subjektive
mening om hvor viktig lyset er for tellingen og tidligere funn hos
Nofima. På bakgrunn av dette ble det foretatt en statistisk
vurdering av hvor mange fisk det må telles lus på for å kunne
vurdere om en tellemetode gir bedre resultat enn en annen.
Nofima, som har hatt prosjektledelsen konkluderer med at for å
kunne dokumentere 20-30 % sann økning i totalt antall fastsittende
og bevegelige lus per fisk med en ny tellemetode må det telles lus
på minst 200 - 600 fisk avhengig av om fisken i gjennomsnitt har
mange (ca 2) eller få (ca 0.5) lus.
«Dette forsøket og de statistiske beregningene har ikke sett på problemstillingene knyttet til å få tak i et representativt utvalg fisk fra hver merd. Likevel viser det tydelig at telling av lus er en krevende øvelse, og at det må forventes at det kan bli avvik både over og under det faktiske gjennomsnittlige antall lus per fisk,» sier Kjell Maroni, fagsjef for havbruk og miljø i FHF som har fulgt prosjektet.
For å lese mer om prosjektet, og leveranser fra
forsøkene se her:
T
elling av
lakselus: Forbedret metodikk