En vanlig fisk er diploid, den har ett sett arvemateriale fra hver av foreldrene. For at laksen skal triploidiseres må ny befruktede egg utsettes for høyt trykk i noen minutter. Trykket gjør at en del av morens arvemateriale forblir i egget. På denne måten får en triploid fisk to sett med arvemateriale fra mor ett fra far, noe som da gjør den steril. Havforskningsinstituttet har i prosjektet studert forskjeller i temperaturpreferanse og ernæringsbehov hos triploid og diploid laks.
Både postsmolt og voksne tripolider presterte bedre enn
diploider ved lave temperaturer og dårligere ved høye. Lik eller
bedre prestasjon av triploider ved lave temperaturer kan gjøre dem
aktuelle både i områder med moderate maksimumstemperaturer, og også
i lukkede gjennomstrømningsanlegg som har tilstrekkelig oksygennivå
hele året.
Resultatene viser også at muligheten for feil som kan gi
deformiteter, katarakt eller dårlig vekstmessig prestasjon virker
større enn ved produksjon av vanlig diploid laks. For god
prestasjon hos triploider er det viktig med god tilgang på histidin
for å unngå katarakt. For tilfredsstillende beinbygning er det
viktig at tilgjengelig fosfor i foret er høyt nok, særlig i
perioden mellom 3 og 10 gram er kritisk. Økende vekst hos postsmolt
og voksen laks ved lavere temperaturer kan også utnyttes for å få
raskere produksjon i områder med gunstig temperatur, men også i
lukkede anlegg som henter kjøligere dypvann om sommeren.
Disse resultatene viser at det ser ut til å være mulig å produsere triploid laks med like godt resultat som vanlig diploid laks, men det er viktig at produksjonen tilpasses denne laksen sine spesielle behov gjennom hele livssyklus, sier Kjell Maroni, fagsjef i FHF som har fulgt prosjektet.
For å lese mer om prosjektet og tilgang til detaljerte
resultater se her:
Økt bærekraft i
lakseoppdrett ved å løse flaskehalser i oppdrett av triploid
laks