Til innholdet

22.10.2013

Fiskeri- og havbruk skaper store ringvirkninger i andre næringer

I 2007 skapte sjømatnæringen 41 600 årsverk hvis man tar med næringer som arbeidet tett mot sjømatnæringen. For hvert 100 årsverk i fiskeri- og havbruksnæringen ble det skapt 44 årsverk i andre næringer.

Del artikkel
Det er SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn som har laget denne årlige analysen på vegne av forskningsfondet FHF etter initiativ fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Analysen tar 2007 som utgangspunkt, men drar linjene fra 2004 til 2007. Den har vurdert betydningen av sjømatnæringen overfor andre næringer, dens bidrag til verdiskapningen, og hvilken betydning fiskeri- og havbruksnæringen har i forhold til annen fastlandsproduksjon. Linken er dessverre fjernetSkaper verdierLinken er dessverre fjernet Den totale verdiskapningen i fiskeri- og havbruksnæringen utgjorde 39 milliarder kroner av brutto nasjonalproduktet (BNP) i 2007. Kjernevirksomheten stod for 23 milliarder kroner og ringvirkningene, dvs. produksjonen i andre næringer som er avhengig av sjømatnæringen, stod for 16 milliarder kroner. Den totale produksjonsverdien var på 110 milliarder kroner hvor ringvirkningene utgjorde 40 milliarder kroner. Linken er dessverre fjernetNær toppen i eksportenLinken er dessverre fjernet Analysen bekrefter også at fiskeri- og havbruksnæringen er en av de viktigste eksportnæringene i fastlands-Norge. Etter norsk metalleksport, er fiskeri- og havbruksnæringen den viktigste eksportnæringen fra fastlands-Norge. Olje- og gasseksporten er selvsagt ikke med i dette regnestykket. Men sjømatnæringen eksporterer for mye mer enn treforedlingsindustrien og transportnæringer som norsk rederivirksomhet. Linken er dessverre fjernetLiten endring i sysselsettingenLinken er dessverre fjernet Av totalt 41 600 årsverk utgjorde kjernevirksomheten i fiskeri- og havbruksnæringen (dvs. fangst, oppdrett, fiskeforedling og grossist) 23 400 årsverk. De resterende 18 200 årsverk er ringvirkninger i andre næringer. Antall årsverk har endret seg lite fra 2004 til 2007. Mens næringens sysselsetting i denne treårsperioden har hatt en nedgang på 0,8 prosent, har næringens bidrag til BNP hatt en kraftig økning på 29 prosent. Fra 2006 til 2007 viste bidraget til BNP en nedgang på én prosent. I rapporten blir det understreket at dette kan ha sammenheng med nedgangskonjunkturene i verdensøkonomien. Samtidig økte produksjonsverdien med 10 prosent fra 2006 til 2007. Linken er dessverre fjernetKraftig produksjonsvekstLinken er dessverre fjernet Forklaringen på den kraftige produksjonsveksten er at utviklingen i produksjonsverdi og bidrag til BNP også henger nøye sammen med den volum- og prisveksten fiskeri- og havbruksnæringen har hatt som helhet. Fra år 2004 til 2007 har det totale oppdrettsvolumet økt med ca. 200 000 tonn som tilsvarer ca 32 prosent, mens villfanget mengde er relativt stabil og har en liten nedgang på ca. 130 000 tonn som tilsvarer ca 5 prosent. Undersøkelsene viser også at til tross for volumvekst i oppdrett har snittprisen for eksportert vare gått så mye ned at det ikke har skjedd noen økning i eksportverdi fra 2006 til 2007. Fangstleddet har også opplevd en nedgang i snittpriser, men denne er langt mer beskjeden og førte derfor til en liten økning på 3 prosent i eksportverdien for denne sektoren. Rapporten viser en betydelig nedgang i eksporten av metall allerede i 2008. Etter den tid har metalleksporten hatt en enda kraftigere nedgang. Rapporten viser at sjømatnæringen er fastlands-Norges nest største eksportnæring i tillegg til at den er en viktig kystnæring. Linken er dessverre fjernetHvordan vil finanskrisen slå inn?Linken er dessverre fjernet Avslutningsvis drøfter rapporten hvordan finanskrisen forventes å berøre fiskeri- og havbrukssektoren. Krisen rammen i hovedsak luksusprodukter. Det er få produkter av denne kategorien i næringen. Voksende befolkning, vektlegging på sunn kost hos forbrukerne og økte priser på landbruksvarer globalt gjør at man ikke venter at etterspørselen etter fisk vil falle dramatisk. Linken er dessverre fjernetMer om prosjektetLinken er dessverre fjernet Ringvirkningsanalysen har vært oppdatert årlig siden 2003. Prosjektleder for denne analysen har vært Merete G. Sandberg ved SINTEF. Prosjektet har vært administrert av Kristin Alnes ved FHL for FHF. For mer informasjon, se  » Linken er dessverre fjernetringvirkningsanalysenLinken er dessverre fjernet  » Linken er dessverre fjernetprosjektbeskrivelse og -oppsummeringLinken er dessverre fjernet Linken er dessverre fjernetFotolisens: Creative Commons Linken er dessverre fjernetCCPLLinken er dessverre fjernet
keyboard_arrow_up