Lakefrysing har historisk sett vært lite brukt i norsk sjømatindustri, bortsett fra i krabbeindustrien der lakefrysing er vanlig. For båter som fryser fisken om bord og landbaserte hvitfiskanlegg er platefrysere mest brukt. Ved tining kan variasjoner i blokken skape utfordringer, og det brukes derfor ofte relativt høy temperatur ved tining for å splitte blokken. Det øker tinehastigheten, men kan gi kvalitetsutfordringer.
Ved lakefrysing legges fisken i en saltlake som holder lav temperatur, som gir en rask innfrysing av fisken ettersom overflaten på fisken er i direkte kontakt med frysemediet (saltlaken). Ved å bruke lakefrysing blir det også mindre mekanisk belastning på fisken. Fisken fryses da en og en i motsetning til i blokk. Tineprosessen går da raskere, ettersom en og en fisk tines, slik at singlefrossen fisk forenkler og effektiviserer tineprosessen.
Gode erfaringer å hente fra makrell
FHF har gjennomført et prosjekt med fokus på lakefrysing av makrell der resultatene viser at lakefrysing gir rask innfrysing, mindre spalting i fileten og bedre konsistens, samt halvering av energi- forbruket. Lakefrysing kan også gi fleksible og kostnadseffektive løsninger for mindre aktører, noe som kan bidra til å redusere både investerings- og produksjonskostnader.
Ønsker mer kunnskap om lakefrysing for hvitfisk
Lakefrysing kan gi fordeler både på sjø og land, men det er også mange usikre momenter knyttet til denne metoden. Det vil derfor være viktig å utrede aktuelle barrierer for en overgang fra platefryser og frysetunell til lakefrysing.
I dette prosjektet legges det opp til å skaffe forskningsbasert kunnskap for å vurdere lakefrysing som potensiell frysemetode for hvitfisk, der man tester fundamentale effekter ved prosessens beskaffenhet og hvordan denne påvirker kvaliteten på hvitfisk. Utvikling av kommersiell teknologi for lakefrysing inngår ikke i dette prosjektet, men vil være en naturlig videreføring hvis resultatene er lovende.
Les hele utlysningsteksten her
Søknadsfrist: 02.10.2019